Matthias Alexander Castrén
Matthias Alexander Castrén (fødd 2. desember 1813 i Tervola, daud 7. mai 1852 i Helsingfors) var ein finsk etnolog og filolog som var ein pioner innanfor studiet av uralske språk.[1] For fleire språk, særleg samojediske og jeniseiske språk, er Castrén sitt materiale framleis det sentrale kjeldematerialet for desse språka. Castrén var også ein pionér innafor utforskinga av finsk. Castrén er kjent som grunnleggjaren av feltlingvistikken, og for den første lingvisten som undersøkte mange uralske språk. Han har også gjeve ut etnografiske tekstar. Castrén gjorde også, som den første eigentlege språkforskaren, feltarbeid blant samane.
Matthias Alexander Castrén | |||
| |||
Fødd | 2. desember 1813 Tervola | ||
---|---|---|---|
Død | 7. mai 1852 Helsingfors | ||
Nasjonalitet | Storfyrstedømmet Finland, Det russiske imperiet | ||
Område | språkvitskap, filologi | ||
Yrke | antropolog, lingvist, omsetjar, universitetslærar, skribent, oppdagar | ||
Institusjonar | Helsingfors universitet Imperial Alexander University | ||
Alma mater | Helsingfors universitet Imperial Alexander University | ||
Ektefelle | Natalia Castrén | ||
Barn | Robert Castrén |
Castrén blei utnemnd som den første professoren i finsk ved Helsingfors universitet i 1851,[1] men døydde året etter som følgje av tuberkulose.
I 1841 gav han ut den første svenske omsetjinga av det finske nasjonaleposet Kalevala.
Kjelder
endre- ↑ 1,0 1,1 «Matthias Alexander Castrén | Finnish nationalist and linguist», Encyclopedia Britannica (på engelsk), henta 28. januar 2020
- Denne artikkelen bygger på «Mattias Castrén» frå Wikipedia på bokmål, den 11. september 2019.
Bakgrunnsstoff
endre- Hartwig, G. (Georg). «The polar world : a popular description of man and nature in the Arctic and Antarctic regions of the globe». Longmans, Green and Co; Chapter XIII, page 168.