Michael Faraday
britisk kjemikar og fysikar
Michael Faraday (22. september 1791–25. august 1867) var ein engelsk kjemikar og fysikar. Han var ein svært god eksperimantell forskar, og er mest kjend for å ha oppdaga elektromagnetisk induksjon i 1831 og lovene for elektrolyse i 1833.
| Michael Faraday | |||
 | |||
| Fødd | 22. september 1791 Newington Butts, London | ||
|---|---|---|---|
| Død | 25. august 1867 Hampton Court Palace, London | ||
| Nasjonalitet | Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia | ||
| Område | fysikk, kjemi, elektromagnetisme, oppdagelser og oppfinnelser | ||
| Yrke | fysikar, kjemikar, oppfinnar, skribent | ||
| Institusjonar | Royal Institution | ||
| Ektefelle | Sarah Barnard | ||
| Medlem | Royal Society Det prøyssiske vitskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitskapsakademiet Vitskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen American Philosophical Society Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine Det bayerske vitskapsakademiet National Academy of Sciences Accademia delle Scienze di Torino | ||
Faraday har fått ei måleining oppkalla etter seg, nemleg Farad, som er SI-eininga for elektrisk kapasitans.
Kjelder endre
- Faraday, Michael i caplex.no
Denne fysikkartikkelen som har med elektronikk å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
