Napolitansk-kalabresisk
Napolitansk-kalabresisk er eit italiensk språk som blir tala i og rundt Napoli, i Campania og i store delar av Sør-Italia. Ein reknar med at rundt 7,5 millionar menneske talar språket, men det har låg status, og i tillegg tilknytt Napoli i omdømet til lokale folk, at få vil gå med på at språket dei snakkar er «nnapulitano». Språket har ingen offisiell status i Italia og blir ikkje brukt til undervising i skular.
| Napolitansk-kalabresisk nnapulitano | ||
| Klassifisering | indoeuropeisk italisk romansk vestitalisk italodalmatisk | |
| Bruk | ||
| Tala i | Italia | |
| Område | Sør-Italia | |
| Napolitansk-kalabresisktalande i alt | 7,5 millionar | |
| Skriftsystem | Latinsk | |
| Språkkodar | ||
| ISO 639-2 | nap | |
| ISO 639-3 | nap | |
Kjende forfattarar som har brukt språket er Giambattista Basile (midten av 1500-talet–1632), Salvatore Di Giacomo (1860–1934), Totò (Antonio de Curtis/Antonio Clemente, 1898-1967) og Eduardo De Filippo (1900-1984). Det er også kjend gjennom napolitanske songar som
«O sole mio», «Torna a Surriento» og «Funiculì Funiculà».
Denne språkartikkelen som har med Italia å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.