Nordnorske dialektar

Nordnorske dialektar er er norske målføre som tradisjonelt vert bruka i det meste av Nordland, Troms og Finnmark. Nordnorske dialektar kan klassifiserast som vestnorske målføre.

Kjenneteikn

endre

Nordnorske dialektar er først og fremst kjenneteikna ved uttalen, at det vert bruka høgtone, slik at stemmeleiet går oppover i stavingar ein legg trykk på.

Vidare har nordnorske dialektar i større eller mindre grad apokope - sterkast i saltværing, i mindre grad i eldre vefsnmål.

Nordnorske dialektar har palatalisering av konsonantane n, l, t og d.

I substantivbøyinga har nordnorske dialektar tre kjønn. Eit merke for nordnorske dialektar er at inkjekjønn fleirtal endar på -an: husan, eplan (/²ˈæpˌlanː/).


Utbreiing

endre

Mange norske dialektar har desse målmerka, men det er berre i nordnorske dialektar ein finn alle desse trekka. Ut frå denne definisjonen av nordnorsk, fell målføret i Bindalen, innflyttarmål i Susendalen og Målselv og dialektane i Aust-Finnmark utanfor definisjonen av nordnorske målføre.

Kjelde

endre
  • Kjell Øksendal: Målføret i vefsnbygdene, i Vefsn bygdebok b. III (Mosjøen 1977)
      Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.