Bøyingsparadigme

I morfologien er eit bøyingsparadigme ei liste over alle bøyingsformene til eit leksem.

Etymologi

Ordet paradigme kjem av gresk parádeigma παράδειγμα n 'prov, døme, føredøme, mønster'.

Døme

Her er bøyingsparadigmet til det norske substantivet JENTE:

• Bøyingsparadigmet til substantivet JENTE
  • jente (eintal, ubunden)
  • jenta (eintal, bunden)
  • jenter (fleirtal, ubunden)
  • jentene (fleirtal, bunden)

Regelrette og suppletivistiske bøyingsparadigme

I regelrette bøyingsparadigme har alle bøyingsformene den same stammen, som i dømet over, der stammen er jent, eller i paradigmet til det norske verbet KASTE, som har stammen kast, og det norske adjektivet FIN, der stammen er fin:

• Bøyingsparadigmet til verbet KASTE

• Bøyingsparadigmet til verbet KASTE
  • kaste (infinitiv)
  • kastar (presens)
  • kasta (preteritum)
  • kasta (perfektum partisipp)
  • kast (imperativ)

• Bøyingsparadigmet til adjektivet FIN
  • fin (positiv, ubunden, eintal, utrum)
  • fint (positiv, ubunden, eintal, nøytrum)
  • fine (positiv, ubunden, fleirtal)
  • fine (positiv, bunden)
  • finare (komparativ)
  • finast (superlativ, ubunden)
  • finaste (superlativ, bunden)

Dersom eit bøyingsparadigme inneheld fleire ulike stammer, seier ein at det er suppletivistisk, som paradigmet til norske adjektivet LITEN, som har fire heilt forskjellige stammar, lit, små, vesl og min(d):

• Bøyingsparadigmet til adjektivet LITEN
  • liten (positiv, ubunden, eintal, maskulinum)
  • lita (positiv, ubunden, eintal, femininum)
  • lite (positiv, ubunden, eintal, nøytrum)
  • små(e) (positiv, fleirtal)
  • vesle (positiv, bunden, eintal)
  • mindre (komparativ)
  • minst (superlativ, ubunden)
  • minste (superlativ, bunden)