Robert Quine
amerikansk gitarist
Robert Wolfe Quine (30. desember 1942–31. mai 2004) var ein amerikansk gitarist, kjend for sine innovative gitarsoloar.
| Robert Quine | |||
 | |||
| Fødd | 30. desember 1942 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Akron | ||
| Død | 31. mai 2004 (61 år) | ||
| Dødsstad | New York by | ||
| Opphav | USA | ||
| Aktiv | 1975–2004 | ||
| Sjanger | Rock | ||
| Instrument | Elektrisk gitar | ||
| Tilknytte artistar | Lou Reed The Voidoids Matthew Sweet Jody Harris Material John Zorn Lloyd Cole | ||
| Plateselskap | Sire, RCA, Infidelity, Lust/Unlust, Zoo Entertainment, Red Star, Tzadik | ||
| Verka som | gitarist, komponist | ||
Quine arbeidde med mange artistar, som Richard Hell & the Voidoids, Lou Reed (mest kjend frå The Blue Mask), Brian Eno (på Nerve Net), John Zorn, Ikue Mori, Marc Ribot, Marianne Faithfull (Strange Weather), Lloyd Cole, Tom Waits (Rain Dogs), Matthew Sweet, Odds, Jody Harris (Escape), og mange fleire.
Quine vart rangert på 80. plass på lista til Rolling Stone over dei 100 største gitaristane gjennom tidene.[1]
Etter at kona Alice døydde i august 2003 vart Quine særs deprimert og tok livet sitt med ein heroinoverdose i heimen sin i New York i 2004.[2]
Diskografi
endreSolo
endre- Escape (med Jody Harris) (1981)
- Basic (with Fred Maher) (1984)
- Come Together: Gitar Tribute to the Beatles, Vol. 2 (med Jody Harris) (1995)
- Blank Generation (1977)
- Destiny Street (1982)
- R.I.P.: The ROIR Sessions (1984)
- Funhunt (Live at CBGB & Max's) (1990)
- Oh (2000)
- Go Now (1995)
- Time (2002)
- The Blue Mask (1982)
- Legendary Hearts (1983)
- Live in Italy (1984)
- Between Thought and Expression: The Lou Reed Anthology (1992)
- Earth (1989)
- Girlfriend (1991)
- Altered Beast (1993)
- Son of Altered Beast (1994)
- 100% Fun (1995)
- Lloyd Cole (1990)
- Don't Get Weird On Me Babe (1991)
- Love Story (1995)
- Etc. (2001)
- Temporary Music (1981)
- Red Tracks (1982)
- Secret Life (1998)
- Best of Material (1999)
- The Big Gundown (1984)
- Spillane (1986)
- Filmworks 1986-1990 (1992)
- Filmworks III: 1990-1995 (1996)
- Filmworks V: Tears of Ecstasy (1996)
- Filmworks IV: S&M + More (1997)
- Filmworks VII: Cynical Hysterie Hour (1997)
- Great Jewish Music: Burt Bacharach (1997)
- The Bribe (1998)
- Godard/Spillane (1999)
Andre artistar
endre- Let It Blurt - Lester Bangs (1977)
- Queen of Siam - Lydia Lunch (1979)
- Off White - James White & the Blacks (1979)
- Get Crazy - filmmusikk (1983)
- Rain Dogs - Tom Waits (1985)
- Cupid & Psyche 85 - Scritti Politti (1985)
- Dirtdish - Wiseblood (1986)
- Strange Weather - Marianne Faithfull (1987)
- Quilt - The Shams (1991)
- Dim Stars - Dim Stars (1992)
- Nerve Net - Brian Eno (1992)
- To Hell With Love - Suzanne Rhatigan (1992)
- Weird Nightmare: Meditations on Mingus - Hal Willner (1992)
- Bedbugs - The Odds (1993)
- I Don't Like Myself - Sion (1993)
- John Henry - They Might Be Giants (1994)
- El Abrazo Del Erizo Mikel Erentxun (1995)
- Love is Wild... Life is Violent... - Katy Clements (1996)
- Don't Tell Me - Eddie Skuller (1996)
- Valdun—Voices of Rumantsch- Corin Curschellas (1997)
- Painted Desert - Ikue Mori (med Marc Ribot) (1997)
- Vibe of Life - Reiss (1998)
- Cold Tube - Kazuyoshi Saito (2000)
- Singles—Individually Wrapped - The Odds (2000)
- Songs - Sion (2000)
- Michael Maxwell - Michael Maxwell (2000)
- Presents Beyond Cyberpunk - Wayne Kramer (2001)
- Bait and Switch - Andre Williams (2001)
- Bootleg Series Volume 1: The Quine Tapes - The Velvet Underground (2001)(spelt inn av Quine, sjølv om han ikkje spelte på desse sjølv.)
- Lustro - Michael DuClos (2002)
- Cross-Eyed and Bow-Legged - Tom Clark and the High Action Boys (2002)
- The Good, the Bad, and the Ugly - Sonny Vincent (2003)
- Nowhere Land - Kazuyoshi Saito (2003)
- Lys Guillorn - Lys Guillorn (2003)
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Robert Quine» frå Wikipedia på engelsk, den 8. oktober 2011.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 100 Greatest Gitarists of All Time, arkivert frå originalen 5. desember 2007, henta 8. oktober 2011
- ↑ Hell, Richard (June 14, 2004). «Delicate Rage». New York Magazine. Henta 7 mai 2009.