Simon Newcomb
kanadisk astronom, matematikar og økonom
Simon Newcomb (12. mars 1835–11. juli 1909) var ein kanadisk-USA-amerikansk astronom og matematikar. Han var professor i matematikk og astronomi ved Naval Observatory i Washington og i Baltimore. Newcomb var den største astronomen innafor celestmekanikk på 1800-talet. Han utgav òg fleire populærastronomiske bøker. Newcomb var æresdoktor ved Universitetet i Oslo ved Abel-jubileet i 1902.
Prisar og oppkallingar
endre- Medlem av National Academy of Sciences (1869);
- Royal Astronomical Society sin gullmedalje (1874);
- Medlem av Det kongelege svenske vitskapsakademiet (1875);.
- Medlem av Royal Society (1877);
- Huygens-medaljen til Haarlem vitskapsakademi (1878);
- Redaktør i American Journal of Mathematics (1885–1900);
- Copleymedaljen til Royal Society (1890);
- Chevalier i Æreslegionen (1893);
- President i American Mathematical Society (1897–1898);
- Brucemedaljen til Astronomical Society of the Pacific (1898); and
- Grunnleggjar og første president i American Astronomical Society (1899–1905).
- Asteroide 855 Newcombia er namnsett etter han.
- Krateret Newcomb på månen er namnsett etter han.
- Royal Astronomical Society of Canada har ein pris namnsett etter han.
- Ein bygning ved US Naval Observatory heiter The Simon Newcomb Laboratory
- Minesveiparen USS «Simon Newcomb» YMS 263 vart sjøsett i 1942 og teken ut av drift i 1949
Kjelder
endre- «Simon Newcomb», Store norske leksikon, 14. februar 2009, henta 13. august 2014
Bakgrunnsstoff
endre