Skjøn jomfru

«Skjøn jomfru» eller «Skjønn Jomfru hun stander» er ei av dei mest populære folkevisene i Europa. I den tyske vitskaplege balladeutgåva er han registrert med over 2000 variantar. Av dei er kring 15 norske. Ei av dei eldste fullstendige tekstane vart skrive ned av Goethe i Elsass 1771. På tysk vert visa kalla «Graf und Nonne» eller berre «Die Nonne», noko som syner til at jenta har gått i kloster før greven kjem tilbake. I balladeutgåva har han typenummer DV 155. Dei eldste spora etter visa finst i Tyskland og Nederland på 1400-talet. Visa kom til Noreg som dansk skillingstrykk.

Innspelingar

Birgitte Grimstad son han inn på plate Utdrag fra Aulakonserten i 1967.
Folque spelte inn songen som «Skjøn jomfru» på debutalbumet Folque i 1974.
Camilla Granlien song «Grevevisa» etter Rønnaug Vangen på CD Begjær i 2005, ta:lik TA 20 CD
Turid Spildo song «Skjønn jomfru» på CD Nykkjen i 2005, heilo HCD 7196

Teksten

1.Der ginger en skjønn jomfru på det høyande fjell
for at skue det dybende hav.
Da så hun et skip komme seg lande
så fullt ut av grever som det var.

2.Den yngste og den aller minste greve
som oppå skeppet var
han ville med jomfruen trolova sig
så ung og så liten som han var.

3.Og greven tok gullringen utav fingeren sin
satte den på skjønn jomfruens hånd.
Tag den, tag den min lilla venn
til jag kommer hjem igjen.

4.Da årene sju var forgagne
kom greven tilbake igjen
han hilste og spurte sin fader så:
Hvor er hun min kjæreste venn.

5.Du har altfor lenge faret om i fremmede land
ti i dag står din kjæreste brud.
Og hvem som skal bli din trolovede
se det vet aleneste Gud.

6.Så sorgfull gikk greven i kammeret inn
for at kjemme sitt skjegg og sitt hår,
så salet han sin gangare grå
for å ride til jomfruens gård.

7.Da trådte han i salen inn
tok jomfruens snehvite hånd,
imedens de dansede på gulvet omkring
da bleknede brudens kinn.

8.Og greven spurte skjelvende:Hvi er du så blek,
hvor er kindenes rose så rød.
Hun svarte: Jeg har både hørt og spurt
at du skulle lenge været død.

9.Så sorgfull gikk greven seg i kammeret inn
og hans kinn var som sneen så blek.
Så satte han seg på forgyllande stol
og skreve de brevene tre.

10.Da brevene var til ende
og timen utrunden var
da tok han frem sitt blanke sverd
og jog det i sitt unge liv.

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Skjønn jomfru hun stander» frå Wikipedia på bokmål, den 22. juni 2013.
- Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:
Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007

Litteratur

Graf und Nonne i Otto Holzapfel Lexikon folkloristischer Begriffe und Theorien (Volksliedforschung), Bern 1996, s. 137f.
Otto Holzapfel u.a.: Deutsche Volkslieder mit ihren Melodien: Balladen, Band 10, Peter Lang, Bern 1996