Snorre Torfinnsson
Snorre Torfinnsson (norrønt og islandsk Snorri Þorfinnsson, sjeldnare Snorri Karlsefnisson,[1][2] fødd mellom 1004 og 1013, død 1090) var son av oppdagarane Torfinn Karlsevne og Gudrid Torbjørnsdotter. Han blir rekna for å vera den første etniske europearen som blei fødd i Amerika, og han var ein viktig pådrivar for å innføra kristendommen på Island.[3]
| Snorre Torfinnsson | |||
| Fødd | Vinland | ||
|---|---|---|---|
| Land | Island | ||
| Mor | Guðríður Þorbjarnardóttir | ||
| Far | Torfinn Karlsevne | ||
Familie
endreFødselsdatoen til Snorre Torfinnsson er usikker. Fødselstal som 1005, 1009, og 1012 er blitt lanserte, men alle er samde om at han var fødd mellom 1005 og 1013. Han kan ha fått namn etter oldefar sin, Snorri Þórðarson,[4] eller etter Snorri Þorbrandsson som ikkje var ein slektning, men var med på ferda.[5]
Etter Grønlendingesoga var Snorre tre år då familien forlét Vinland på grunn av problem med dei innfødde der, skrælingane. Familien drog då attende til Glaumbær i Seyluhreppur på Island.[6][7][8]
I tekstar frå 1200-talet, rundt 200 år seinare, står det at Snorre Torfinnsson og Snorre Torgrimsson var pådrivarar for kristninga av Island. Ifølgje Grønlendingesoga bygde Snorre den første kyrkja på Glaumbær. Blant etterkommarane hans finn ein fleire islandske biskopar.
Snorre Torfinnsson fekk to barn; dottera Hallfrid og sonen Torgeir. Hallfrid blei mor til Torlak Runolfsson, biskopen i Skálholt på Island. Ein av etterkommarane til Snorre sin bror Torbjørn, Bjørn Gilsson, blei biskop på Hólar. Torgeir var far til Yngvild, som var mor til Brand Sæmundarsson, biskop på Hólar.[9]
Ettermæle
endre- Sidan Snorre Torfinnsson blei fødd på Vinland (Newfoundland), blir han rekna som den første europearen som blei fødd i Nord-Amerika. Dette gjeld berre om ein ikkje reknar Grønland til verdsdelen.[10][11] Det gjekk kring 560 år før den neste etniske europearen blei fødd i same verdsdel, Martín de Argüelles, som blei fødd av spanske innvandrarar i St. Augustine i Florida.
- I 2002 oppdaga amerikanske arkeologar restane etter eit tusen år gammalt langhus på nordkysten av Island. Ein trur dette var gardsbruket til Snorre Torfinnsson.[12] Langhuset blei funne nær Glaumbær folkemuseum, utanfor landsbyen Sauðárkrókur, og blei samanlikna med den store festsalen skildra i Beowulf.[13][14]
Familietre
endre| Tord Tordbrandsson | |||||||||||||||||||||||
| Snorre Tordsson | Vifill frå Vifilsdal | Hallveig | |||||||||||||||||||||
| Tordar Snorresson | Torbjørn Vifilsson | ||||||||||||||||||||||
| Torfinn Karlsevne | Gudrid Torbjørnsdotter | ||||||||||||||||||||||
| Snorre Torfinnsson | Torbjørn Torfinnsson | ||||||||||||||||||||||
| Hallfrid Snorresdotter | Torgeir Snorresson | Torunn Thorbjørnsdotter | |||||||||||||||||||||
| Torlak Runolfsson | Yngvild Torgeirsdotter | Bjørn Gilsson | |||||||||||||||||||||
| Brand Sæmundarsson | |||||||||||||||||||||||
Kjelder
endre- ↑ Snorri Karlsefinsson er brukt i Magnusson & Pálsson 1965, List of Proper Names, s. 111
- ↑ Thrapp, Dan (1991), Encyclopedia of Frontier Biography: P-Z, University of Nebraska Press, ISBN 0-8032-9420-4
- ↑ Vésteinsson, Orri (2000), The Christianisation of Iceland: priests, power, and social change, 1000–1300, Oxford University Press, ISBN 0-19-820799-9
- ↑ Berry, Francis (1977), I tell of Greenland: an edited translation of the Sauđarkrokur manuscripts, University of Michigan, ISBN 0-7100-8591-5
- ↑ Mowat, Farley (1965), Westviking: the ancient Norse in Greenland and North America (snippet), University of Michigan, s. 224, ISBN 9780771065798, «named Snorri, possibly in honor of Snorri Thorbrandsson, who seems not only to have been Karlsefni's closest comrade but to have also been the elder wise man of the expedition»
- ↑ Glaumbær (Historical Places in Northwest Iceland), arkivert frå originalen 22. juli 2011, henta 12. juli 2021
- ↑ Mallet 1847, s. 261
- ↑ Magnússon, Magnús (1973), Viking expansion westwards, Bodley Head
- ↑ Magnusson & Pálsson 1965, Eir. ch.14, p.91 (1983 ed., p.71)
- ↑ Mallet 1847, s. 257n
- ↑ Blum, Ralph (2004), Rune Cards, Connections Book Publishing, ISBN 1-85906-138-9
- ↑ Explorers and Exploration, Marshall Cavendish Corporation, 2005, ISBN 0-7614-7535-4
- ↑ «Archaeology team unlocks the saga of Snorri Thorfinnsson», The Age (Melbourne), 17. september 2002
- ↑ «Glaumbaer – The first farmer». Skagafjordur Heritage Museum. Arkivert frå originalen 27. januar 2016. Henta 20. januar 2016.
Bibliografi
- Tekstar
- Storm, Gustav, 1845–1903, red. (1891), Eiríks saga rauða og Flatøbogens Grænlendingaþáttr: samt uddrag fra Ólafssaga Tryggvasonar, S. L. Møllers bogtr., OCLC 64689433. For Eiríks saga rauða A=Hauksbók, B=AM 557=Skálholtsbók.
- Ellwood, T. (Thomas), 1838–1911 (1894), The Book of the Settlement of Iceland:as it Illustrates the Dialect, Place Names, Folk Lore, & Antiquities of Cumberland, Westmorland, and North Lancashire, Kendal: T. Wilson
- Omsetjing
- Magnusson, Magnus; Pálsson, Hermann (1965), The Vinland Sagas, Penguin, ISBN 0-14-044154-9
- Kunz, Keneva (2000), «The Vinland Sagas», i Smiley, Jane, The Sagas of the Icelanders, Viking, ISBN 0-670-89040-5
- Ellwood, T. (Thomas), 1838–1911 (1898), «Part III: chapter X», The Book of the Settlement of Iceland: translated from the original Icelandic of Ari the Learned, Kendal: T. Wilson, s. 136
- Pálsson, Hermann (2007), Landnámabók, §208. Thord: Univ. of Manitoba Press, s. 93, ISBN 978-0-887-55370-7
- Studiar
- Mallet, Paul Henri, 1730–1807 (1847), «Supplementary Chapter: Colonization of Greenland and discovery of the American continent by the Scandinavians» (google), Northern antiquities, Percy, Thomas, 1729–1811 (tr.), Blackwell, I. A. (notes), Scott, Walter, London: H. G. Bohn, s. 244–
- Denne artikkelen bygger på «Snorre Torfinnsson» frå Wikipedia på bokmål og «Snorri Thorfinnsson» frå Wikipedia på engelsk, den 12. juli 2021.