Svake verb

Svake verb eller linne verb er ei gruppe verb som i germanske språk markerer tidskifte med ei bøygningsendring.

Svake verb i norsk

Standardinndeling

Svake verb vert i nynorsk inndelte i fire bøygningsklassar, ei med -ar i presens og -a i preteritum, ei anna med -er i presens og -te eller -de i preteritum, ei tredje med verb som endar på rotvokalen og ei fjerde utan ending i presens.

kl.	infinitiv	presens (notid)	preteritum (fortid)	perfektum partisipp
1.	lyse	lyser	lyste	lyst
2.a	dømme	dømmer	dømde	dømt
2.b [sideform].	brenne	brenner	brende [brente]	brent
2.c	interessere	interesserer	interesserte	interessert
2.d	gjere	gjer	gjorde	gjort
3.	tru	trur	trudde	trutt el. trudd
4.	telje	tel	talde	talt

Problem med denne inndelinga

Denne inndelinga er ikkje uproblematisk. Tre av dei fire klassene dannar nemleg ulike stammeklasser av same bøyingsklasse, K-klassa: Verb med infinitiv på trykksterk vokal har suffiks -dde (nå - nådde), dei med infinitiv på tonem 1 og -ere har -te (interessere - interesserte), mens dei verba som har stamme på trykksvak vokal er delt i to bøyingsklasser, K-verba (leve - levde, tenke - tenkte (suffikset er stemt eller ustemt etter om stammevokalen er stemt eller ikkje) og V-verba (kaste - kasta). Med eit skilje mellom stammeklasse og bøyingsklasse får norsk to bøyingsklasser: K-verb (med suffiks -dde, -de, -te fordelt etter stammeklasse), og V-verb (med suffiks -a).

Sjå òg:

Kjelder:

Olav T. Beito: Nynorsk grammatikk Det Norske Samlaget 1986 ISBN 82-521-2801-7
Trosterud, Trond: Morfologi i Bye, Trosterud og Vangsnes: Innføring i språkvitskap., Det Norske Samlaget.