Vivian Vance
Vivian Vance (26. juli 1909–17. august 1979), opphavleg Vivian Roberta Jones var ein amerikansk skodespelar og songar. Ho var best kjend for rolla som Ethel Mertz på den amerikanske sitcomserien I Love Lucy, og som Vivian Bagley på sitcommen The Lucy Show, men byrja som teaterskodespelar.
| Vivian Vance | |||
 | |||
| Fødd | 26. juli 1909 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Cherryvale | ||
| Død | 17. august 1979 (70 år) | ||
| Dødsstad | Belvedere | ||
| Aktive år | 1933–1979 | ||
| Verka som | fjernsynsskodespelar, songar, teaterskodespelar, filmskodespelar | ||
| Ektefelle | Philip Ober | ||
| Prisar | Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actress in a Comedy Series, stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
Bakgrunn endre
Vance var fødd i Cherryvale i Kansas som det andre av dei seks barna til Robert Andrew, Sr. og Euphemia Mae (Ragan) Jones.[1] Då ho var seks år gammal flytta familien til Independence i Kansas, der ho etterkvart byrja læra drama ved Independence High School med dramalæraren Anna Ingleman. Elsken hennar for skodespel kom i konflikt med mora sitt strenge religiøse livssyn. Den unge «Viv» gjorde opprør og drog ettekvart til Albuquerque i New Mexico der ho bytta etternamn til Vance og såg etter arbeid som skodespelar. Vance opptredd i den første førestillinga nokonsinne ved Albuquerque Little Theatre i 1930.[2] Ho spelte i fleire stykke der, som This Thing Called Love og The Cradle Song. Det lokale teatersamfunnet hjelpte henne med å betala for å dra til New York for å studera under Eva Le Gallienne.
Karriere endre
Broadway endre
Frå 1932 var Vance med i ei rekkje førestillingar på Broadway, vanlegvis som medlem av koret. Etterkvart fekk ho også biroller etter at ho hadde erstatta Kay Thompson i musikalen Hooray for What! (1937). Den mest suksessrike scenerolla hennar var som Nancy Collister i Cole Porter-musikalen Let's Face It! (1941), der ho spelte med Danny Kaye og Eve Arden i over 500 førestillingar.
Film endre
Etter å ha spelt i The Cradle Will Rock i 1947 bestemte Vance seg for å flytta til California for å søka etter andre teaterprosjekts og roller i film. Medan ho budde i Los Angeles var Vance med i to filmar: Som Leah i The Secret Fury (1950) og som Alicia i The Blue Veil (1951). Ho fekk positiv merksemd for opptrredenane sine, men filmane bidrog ikkje til å ta filmkarrieren hennar vidar. Etter tre sesongar i The Lucy Show på fjernsyn blei Vance med i ein film av Blake Edwards, The Great Race. Filmen blei nominert til fleire oscarprisar.
Fjernsyn endre
1951–1958: I Love Lucy
Då Desi Arnaz og Lucille Ball såg etter skodespelarar i den nye fjernsyns-sitcommen I Love Lucy i 1951 føreslo regissøren Marc Daniels Vance i rolla som huseigaren Ethel Mertz, etter å ha arbeidd med henne i teater.[3] Lucille Ball hadde ønska seg anten Bea Benaderet eller Barbara Pepper, som begge var nære vener, til rolla. CBS nekta å bruka Pepper med grunngjevinga at ho sleit med alkoholisme,[4] medan Benaderet allereie spelte Blanche Morton på The George Burns and Gracie Allen Show.[5]
Til slutt fekk 42 år gamle Vance rolla som Merts. Programmet blei først send 15. oktober 1951 på CBS. Vance sin rollefigur Ethel Mertz var eigaren av ein leilegheit i New York på East 68th Street saman med ektemannen Fred. Fred Mertz blei spelt William Frawley, som i røynda var 22 år eldre enn henne. Sjølv om dei spelte særs godt saman, hadde ikkje paret like god kjemi utanfor innspelingsrammene.[6] Vance skal særleg ha mislikt den grinebitarske oppførselen til Frawley.[7]
I 1953 blei Vance æra for arbeidet sitt som den første skodespelaren til å vinna ein Emmy-pris for «Outstanding Supporting Actress». Ho blei nominert tre gonger til (i 1954, 1956 og 1957) før serien var over.
I 1957, etter at I Love Lucy hadde endt, fortsette Vance å spela Ethel Mertz i ei rad spesialseningar kalla The Lucille Ball-Desi Arnaz Show (seinare omnemnd til The Lucy-Desi Comedy Hour). Desse var ein time lange, medan I Love Lucy-episodar hadde vart i ein halvtime. Då I Love Lucy blei omforma til timeslange Lucy-Desi-sendingar i 1957, gav Desi Arnaz Vance og Frawley eit tilbod om å spela i sitt eige Fred and Ethel spin-off-show. Medan Frawley var svært, avslo Vance, både fordi ho ikkje kom så godt overeins med Frawley og fordi ho ikkje trudde paret Mertz kom til å slå så godt an utan paret Ricardo.[8] I staden var Vance interessert i å laga ein serie basert på livet til Babs Hooten, ei sosietetskvinne frå New York som flytta til New Mexico for å driva eit ranch-hotell. Desi Arnaz finansierte ei pilotinnspeling med Vance som Hooten kalla Guestward, Ho!, som blei spelt inn i 1958 av Desilu. CBS var ikkje interessert i serien, og Vance fortsette å spela Ethel Mertz. Arnaz omforma seinare serien med modellen og skodespelaren Joanne Dru i hovudrolla, og selde han til ABC der han berre fekk ein sesong.
1962–1977: The Lucy Show og seinare
I 1962 planla Lucille Ball å venda attende til fjernsynet med ein ny serie, The Lucy Show. I serien spelte ho Lucy Carmichael, ei enkje med to barn som bur i Danfield i New York. Vance gjekk motvillig med på å spela i serien, men insisterte på å ha flottare klede enn tidlegare og på at rollefiguren hennar skulle heita Vivian. På denne tida var Vance blitt lei av å stadig bli kalla «Ethel» av publikum.
Vance spelte i The Lucy Show frå 1962 til 1965, i rolla som Vivian Bagley, ei fråskild kvinne med ein son som delte hus med figuren til Ball. Figuren var den første fråskilde kvinna til å opptre ei ein vekeviss amerikanske fjernsynsserie.
Seinare opptredde Vance frå tid til annan med Ball på reunion-shows og i fleire gjesteroller i den tredje sitcommen til Ball, Here's Lucy (1968–1974). Ho og Ball opptredde saman for siste gong i 1977 i ei spesialsending på CBS, Lucy Calls the President.
Privatliv og ettermæle endre
Vance var gift fleire gonger. I 1959 skilde ho seg frå den tredje ektemannen, Philip Ober, som skulle ha drive med fysisk misbruk av henne.[9]
16. januar 1961 gifta ho seg med John Dodds (1922–1986), ein litterær agent og forleggjar. Dei slo seg ned i Stamford i Connecticut, og flytta til California i 1974. Ekteskapet varte til Vance døydde.
Same året som Vance hadde sin siste fjernsynsopptreden, i Lucy Calls the President i 1977, hadde ho eit slag som gjorde henne delvis lamma. Ho døydde 17. august 1979, 70 år gammal, av beinkreft (utvikla frå brystkreft).
Etter at ho døydde donerte familien Emmy-prisen til Vance til Albuquerque Little Theatre, der ho hadde debutert. I eit intervju i 1986 snakka Lucille Ball om å sjå Vance att i gamle episodar av I Love Lucy:
| « | I find that now I usually spend my time looking at Viv. Viv was sensational. And back then, there were things I had to do — I was in the projection room for some reason — and I just couldn't concentrate on it. But now I can. And I enjoy every move that Viv made. She was something.[10] | » |
I 1991 blei Vance posthumt heidra for bidraget sitt til fjernsyn med ei stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 7030 Hollywood Boulevard.[11]
Vance er minna i Lucille Ball–Desi Arnaz Center i Jamestown i New York. Vance og Frawley blei tekne inn i Television Academy Hall of Fame i mars 2012.
Vance var gudmor for John Sebastian, gitaristen i Lovin' Spoonful, fordi ho var nær ven av mor hans. Vance sjølv hadde ingen barn.
Roller endre
Filmar endre
| År | Tittel | Rolle | Merknadar |
|---|---|---|---|
| 1926 | The Patent Leather Pug | ||
| 1933 | Take a Chance | Dancehall Girl | |
| 1945 | Eadie Was a Lady | Lady On The Stairs | |
| 1950 | The Secret Fury | Leah | |
| 1951 | The Blue Veil | Alicia Torgersen | |
| 1953 | I Love Lucy | Ethel Mertz | Ikkje gjeven ut |
| 1965 | The Great Race | Hester Goodbody |
Fjernsyn endre
| År | Tittel | Rolle | Merknadar |
|---|---|---|---|
| 1951–1957 | I Love Lucy | Ethel Mertz | 179 episodar |
| 1954 | Texaco Star Theatre | Ethel Mertz | Episode - "Episode #6.23" |
| 1955 | Shower of Stars | Mrs. Mullins | Episode - "High Pitch" |
| 1957–1960 | The Lucy–Desi Comedy Hour | Ethel Mertz | 13 episodar |
| 1959 | The Deputy | Emma Gant | Episode - "Land Greed" |
| 1960 | Guestward, Ho! | Babs | Episode - "The Hootens Buy a Ranch" |
| 1960–1964 | The Red Skelton Show | Clara Appleby | 5 episodes |
| 1962–1968 | The Lucy Show | Vivian Bagley | 81 episodes |
| 1967 | Off to See the Wizard | Sarah's Mother | Episode - "Rhino" |
| 1968–1972 | Here's Lucy | Vivian Jones | 6 episodes |
| 1969 | Love, American Style | Madame Zimia Zygmundt | Segment: "Love and the Medium" |
| 1970 | The Front Page | Mrs. Grant | Fjernsynsfilm |
| 1972 | Getting Away from It All | Mary Brodey | Fjernsynsfilm |
| 1972 | The Lorax | Songar | |
| 1975 | Rhoda | Maggie Cummings | Episode - "Friends and Mothers" |
| 1976 | The Great Houdini | Minnie (Nurse) | Fjernsynsfilm |
| 1977 | Lucy Calls the President | Viv | |
| 1978 | Sam | Episode - "Episode #1.6" (siste opptreden) |
Teater endre
- Music in the Air (1932)
- Anything Goes (1934)
- Red, Hot and Blue (1936)
- Hooray for What! (1937)
- Kiss the Boys Goodbye (1939)
- Skylark (1939)
- Out From Under (1940)
- Let's Face It! (1941)
- The Voice of the Turtle (1945)
- It Takes Two (1947)
- The Cradle Will Rock (1947)
- Springtime for Henry (1948)
- Here Today (1960)
- Over 21 (1965)
- Don't Drink the Water (1966)
- The Time of the Cuckoo (1966)
- Everybody's Girl (1967)
- Barefoot in the Park (1968)
- My Daughter, Your Son (1969)
- The Marriage-Go-Round (1971)
- Butterflies Are Free (1973)
- Arsenic and Old Lace (1973)
- Light Up the Sky (1973)
- Everybody Loves Opal (1974)
- Harvey (1977)
Kjelder endre
- ↑ Elisabeth Edwards (2008). «"I Love Lucy" Cast Biographies: Vivian Vance». CBS. Arkivert frå originalen 23. februar 2008. Henta 4. april 2008.
- ↑ «History». Albuquerque Little Theatre (på engelsk). 1. august 2016. Henta 11. oktober 2016.
- ↑ Thomas, Bob (15. oktober 2001). «Still Loving Lucy TV Classic Debuted 50 Years Ago Today». Associated Press. Arkivert frå originalen 10. juni 2014. Henta 15. juli 2013.(krev abonnement)
- ↑ Karol, Michael (4. januar 2004). Lucy A to Z: The Lucille Ball Encyclopedia (på engelsk). iUniverse. s. 56. ISBN 9780595752133.
- ↑ Ken Severson (2008). «Biography for Bea Benaderet». Internet Movie Database. Henta 4. april 2008.
- ↑ Michael Karol (2006). «I Love Lucy». Lucy A to Z. Arkivert frå originalen 27. september 2007. Henta 4. april 2008.
- ↑ Mikkelson, Barbara and David (27. mai 2002). «Weighty Matters». Snopes. Henta 4. april 2008.
- ↑ Libby Pelham (25. mars 2006). «I Really Love Lucy». Families.com. Henta 4. april 2008.
- ↑ frankfob2 [sic] (2008). «Biography for Philip Ober». Internet Movie Database. Henta 4. april 2008.
- ↑ Shales, Tom (19. september 1986). «Lucy, Coming To Life». Washington Post. Henta 23. mars 2020.
- ↑ «Awards for Vivian Vance». Internet Movie Database. 2008. Henta 4. april 2008.
- Denne artikkelen bygger på «Vivian Vance» frå Wikipedia på engelsk, den 28. april 2020.
Bakgrunnsstoff endre
- Litteratur
- Castelluccio, Frank and Walker, Alvin. The Other Side of Ethel Mertz: The Life Story of Vivian Vance. New York: Berkley Books, 2000. ISBN 0-425-17609-6
- Edelman, Rob and Kupferberg, Audrey. Meet the Mertzes: The Life Stories of I Love Lucy's Other Couple. Los Angeles, Calif.: Renaissance Books, 1999. ISBN 1-58063-095-2