Wikipedia:Utvald artikkel/Veke 28, 2016

Granitt i ein vegg på Jersey.

Granitt er ein vanleg og mykje nytta bergart. Han er ein magmatisk bergart og har ein middels til grovkorna struktur. Namnet på bergarten kjem frå latin granum, som tyder 'korn', og viser til den grovkorna strukturen i steinen. Granittar kan vere alt frå raudleg til gråaktig, avhengig av den kjemiske og mineralogiske samansettinga. Granitt er definert til å ha ein fargeindeks på mindre enn 25 % (altså kor mange prosent av steinen som består av mørke stoff). Frambrot av granitt dannar av ofte knausar og avrunda massiv.

Granitt er nesten alltid massiv (manglar indre strukturar) og hard og den særskilde eigenskapen til steinen er at han lèt seg dela i tre retninger – horisontalt og to gonger vertikalt og desse kløyvningsretningene står vinkelrett på kvarandre. Dette særdraget gjer granitten veleigna til produksjon av bruksstein; brustein, murblokker og finstein. Les meir …