Wikipedia

Nobels fredspris

(Omdirigert frå Nobels Fredspris)

Nobels Fredspris er ein nobelpris som vert delt ut til personar eller organisasjonar som har arbeidd for fred. Prisstiftaren Alfred Nobel oppgav tre krav som skulle stillast til vinnarar; ein vinnar treng berre oppfylla eitt av dei. Krava er «reduksjon av militærstyrke», «arrangering av fredskongressar» og det vide omgrepet «forbrødring av nasjonar».

Kven som skal få prisen blir avgjort av Den Norske Nobelkomite som har medlemmer valde av Stortinget.

Komiteen er heilt uavhengig, og tar ikkje mot instruksar eller pålegg frå noko hald i samband med vurderinga av forslaga til prisvinnar. Ikkje noko frå drøftingane i samband med valet av vinnarar til Nobelpris skal omtalast av Nobelkomiteane.

Det Norske Nobelinstitutt er sekretariat for Den Norske Nobelkomiteen, og Olav Njølstad er direktør for Nobelinstituttet og Nobelkomiteen sin faste sekretær.

Prisutdelinga skjer kvart år i Oslo rådhus 10. desember, som var dødsdagen til Alfred Nobel. Ein held òg ein eigen Nobelkonsert i samband med utdelinga.

Prisvinnarar endre

1901–1910 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1901   Frédéric Passy   Frankrike «For å ha vore ein av hovudgrunnleggjarane til den interparlamentariske unionen og også hovudorganisatoren bak den fyrste universale fredskongressen.»[1][2]
  Jean Henry Dunant   Sveits «For rolla hans i å grunnleggja den Internasjonale Raudekrossen»[1][2]
1902   Élie Ducommun   Sveits «Uløna sekretær for det internasjonale fredsbyrået»[3]
  Charles Albert Gobat   Sveits «Generalsekretær for den interparlamentariske unionen og uløna sekretær for det internasjonale fredsbyrået»[3]
1903   William Randal Cremer   Storbritannia «Medlem i det britiske parlamentet og sekretær i International Arbitration League.»[4]
1904   Folkerettsinstituttet Belgia «For innsatsen sin som ei uoffisiell eining til å formulera dei generelle prinsippa bak internasjonal lov.»[1][5]
1905   Bertha von Suttner Austerrike-Ungarn «Forfattar av Die Waffen nieder!»[6]
1906   Theodore Roosevelt   USA «For si vellukka mekling for å få slutt på den russisk-japanske krigen og for interessa han synte for valdgift ved å skaffa valdgiftsretten i Haag si fyrste sak.»[1][7]
1907   Ernesto Teodoro Moneta   Italia «President for Lombard League of Peace.»[8] Han var framståande som fredarbeidar i Italia."[9]
  Louis Renault   Frankrike «Professor i internasjonal lov.»[8] Han var den permanente franske delegaten til valdgiftsdomstolen i Haag.[9]
1908   Klas Pontus Arnoldson   Sverige «Grunnleggjar av Svenska freds- och skiljedomsföreningen.»[10]
  Fredrik Bajer   Danmark «..for sitt arbeid med den interparlamentariske unionen ved å vera den fyrste presidenten i det internasjonale fredsbyrået.»[1][10]
1909   Auguste Marie François Beernaert   Belgia «Tidlegare statsminister, medlem i det belgiske parlamentet, medlem i den internasjonale valdgiftsretten.»[11]
  Paul-Henri-Benjamin d'Estournelles de Constant   Frankrike «Medlem i Det franske parlamentet, grunnleggjar og president av den franske parlamentariske gruppa for frivillig valdgift; grunnleggjar for komiteen for forsvaret av nasjonale interesser og internasjonal mekling.»[11]
1910   Det internasjonale fredsbyrået   Sveits "Grunnlagt i 1891"[12]

1911–1920 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1911   Tobias Michael Carel Asser Nederland "Initiativtakar til konferansane om internasjonal privat lovgjeving i Haag; kabinettminister og advokat."[13]
  Alfred Hermann Fried Austerrike "Journalist og grunnleggjar av Die Friedenswarte"[13]
1912   Elihu Root   USA "Tidlegare statsråd; opphavsmann til ulike forhandlingar om valdgift."[14]
1913   Henri La Fontaine Belgia "Medlem i det belgiske parlamentet og president i det internasjonale fredsbyrået"[15]
1914 Ikkje utdelt
1915
1916
1917   Den internasjonale Raudekrossen   Sveits [16]
1918 Ikkje utdelt
1919   Woodrow Wilson   USA "President i USA og grunnleggjar av Folkeforbundet."[17]
1920   Léon Victor Auguste Bourgeois   Frankrike "Tidlegare statståd, president i det franske parlamentet og president i folkeforbundsrådet."[18]

1921–1930 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1921   Hjalmar Branting   Sverige "Statsminister i Sverige og svensk delegat for folkeforbundsrådet."[19]
  Christian Lous Lange   Noreg "Generalsekretær i den interparlamentariske unionen"[19]
1922   Fridtjof Nansen   Noreg "Vitskapsmann, polfarar, norsk delegat i folkeforbundet og opphavsmann til "Nansenpass""[20]
1923 Ikkje utdelt
1924
1925   Austen Chamberlain   Storbritannia "Utanriksminister og ein av opphavsmennene bak Locarnotraktaten."[21]
  Charles Gates Dawes   USA "Visepresident i USA; Formann for den allierte reparasjonskomitéen. (Opphavsmann til "Dawesplanen.")"[21]
1926   Aristide Briand   Frankrike "Utanriksminister; ein av opphavsmennene bak Locarnoavtalen og Kellogg-Briand-pakta."[22]
  Gustav Stresemann Tyskland "Tidlegare rikskanslar, utanriksminister og ein av opphavsmennene bak Locarnoavtalen."[22]
1927   Ferdinand Buisson   Frankrike "Tidlegare professor ved Sorbonne-Universitetet, Paris; grunnleggjar og president for League for Human Rights."[23]
  Ludwig Quidde Tyskland "Professor ved Universitetet i Berlin; tysk parlamentsmedlem og deltakar i ymse fredskonferansar."[23]
1928 Ikkje utdelt
1929   Frank B. Kellogg   USA "Tidlegare utanriksminister, og ein av opphavsmennene bak Kellogg-Briand-pakta"[24]
1930   Lars Olof Jonathan (Nathan) Söderblom   Sverige "Erkebiskop og leiar for den økumeniske rørsla."[25]

1931–1940 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1931   Jane Addams   USA "Sosiolog og internasjonal president for Women's International League for Peace and Freedom."[26]
  Nicholas Murray Butler   USA "President ved Columbia University; pågangsmann for Kellogg-Briand-pakta."[26]
1932 Ikkje utdelt
1933   Norman Angell (Ralph Lane)   Storbritannia «Forfattar, medlem i den eksekutive komitéen i folkeforbundet og medlem i National Peace Council.»[27]
1934   Arthur Henderson   Storbritannia «Tidlegare utanriksminister; president i folkeforbundet sin nedrustingskonferanse i 1932.»[28]
1935   Carl von Ossietzky Tyskland "Journalist i (die Weltbühne) og pasifist."[29]
1936   Carlos Saavedra Lamas Argentina "Statsråd og president i folkeforbundet, meklar i Chacokrigen mellom Paraguay and Bolivia."[30]
1937   Cecil of Chelwood, Viscount (Lord Edgar Algernon Robert Gascoyne Cecil)   Storbritannia «Forfattar, tidlegare lordseglbevarar, grunnleggjar og president for den internasjonale fredskampanjen.»[31]
1938   Det internasjonale Nansenkontoret   Sveits "Ein internasjonal frigjeringsorganisasjon, starta av Fridtjof Nansen i 1921."[32]
1939 og 1940 Ikkje utdelt

1941–1950 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1941, 1942
og 1943 		Ikkje utdelt
1944   Den internasjonale Raudekrossen   Sveits [33]
1945   Cordell Hull   USA "Tidlegare statsråd; framståande deltakar i opphavet til dei Sameinte Nasjonane."[34]
1946   Emily Greene Balch   USA "Tidlegare professor i sosiologi og historie; internasjonal president for Women's International League for Peace and Freedom"[35]
  John Raleigh Mott   USA "Formann i International Missionary Council og president for YMCA."[35]
1947 Friends Service Council (dei britiske kvekarane)   Storbritannia [36]
American Friends Service Committee (dei amerikanske kvekarane)   USA
1948 Ikkje utdelt
1949   Lord (John) Boyd Orr of Brechin   Storbritannia «Fysikar, næringspolitikar, framtredande organisator og direktør for FAO, president i National Peace Council og i verdsunionen for fredsorganisasjonar.»[37]
1950   Ralph Bunche   USA "Professor ved Harvard University Cambridge, direktør for divisjonen for formyndarskap i SN, inngripande meklingsmann i Palestina i 1948."[38]

1951–1960 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1951   Léon Jouhaux   Frankrike "President for den internasjonale komiteen for det europeiske rådet, visepresident for International Confederation of Free Trade Unions, visepresident for World Federation of Trade Unions, medlem for ILO-rådet, og SN-delegat."[39]
1952   Albert Schweitzer   Frankrike "Misjonær og kirurg, grunnleggjar av Lambaréné (République de Gabon)."[40]
1953   George Catlett Marshall   USA "President for den amerikanske raudekrossen; tidlegare statsråd og forsvarsminister; SN-delegat og opphavsmann til Marshallplanen.""[41]
1954 SN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR)   Sveits "Ein internasjonal frigjeringsorganisasjon grunnlagt av SN i 1951."[42]
1955 Ikkje utdelt
1956
1957   Lester Bowles Pearson   Canada "Tidlegare utanriksminister i Canada; tidlegare president for generalforsamlinga til SN på sjuande sesongen";[43] "for rolla si med å freista å få slutt på Suezkrisa, og for å løysa Midtaustenspørsmålet gjennom dei sameinte nasjonane."[1]
1958   Georges Pire Belgia "Abbed i Dominikanarordenen; leiar av frigjeringsorganisasjonen for flyktningar "L'Europe du Coeur au Service du Monde""[44]
1959   Philip J. Noel-Baker   Storbritannia «Britisk parlamentsmedlem, livslang iherdig arbeidar for internasjonal fred og samarbeid.»[45]
1960   Albert Lutuli Sør-Afrika "President i ANC,"[46] "var ein frontkjempar i kampen mot apartheid i Sør-Afrika."[1]

1961–1970 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1961 Dag Hjalmar Agne Carl Hammarskjöld Sverige "Generalsekretær i SN"[47] gjeven "for å ha styrkt organisasjonen."[1]
1962   Linus Carl Pauling   USA "For kampanjen sin mot prøvetesting av atomvåpen."[48]
1963   Den internasjonale Raudekrossen   Sveits [49]
  Det internasjonale forbundet av Raudekross- og Raude halvmåneforeningar   Sveits
1964   Martin Luther King, Jr.   USA "Leiar av "Southern Christian Leadership Conference""[50]
1965 Dei Sameinte Nasjonane sitt barnefond (UNICEF) Dei Sameinte Nasjonane [51]
1966 Ikkje utdelt
1967
1968   René Cassin   Frankrike "President i Den europeiske menneskerettsdomstolen."[52]
1969   Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (International Labour Organization, ILO) Dei Sameinte Nasjonane [53]
1970   Norman E. Borlaug   USA "International Maize and Wheat Improvement Center;"[54] "for sine bidrag til den "grøne revolusjonen" som hadde slik slagkraft på matproduksjon, særleg i Asia og Latin-Amerika."[1]

1971–1980 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1971   Willy Brandt Forbundsrepublikken Tyskland "Rikskanslar i Vest-Tyskland, opphavsmannen til Ostpolitik"[55]
1972 Ikkje utdelt
1973   Henry A. Kissinger   USA "For Paris Peace Accords i 1973, som var meint å skapa ei våpenkvile i Vietnamkrigen og ei tilbaketrekking av amerikanske styrkar."[56][1]
  Lê Ðức Thọ (avslo) Nord-Vietnam
1974   Seán MacBride Irland "President i Det internasjonale fresbyrået, president for kommisjonen for Namibia."[57] "For hans sterke interesse for menneskerettar. Han styrte den europeiske menneskerettskonvensjonen gjennom Europarådet, hjelpte til med å grunnleggja og seinare leia Amnesty International og tente som generalsekretær i den internasjonale juristkommisjonen."[1]
  Eisaku Satō   Japan «Statsminister i Japan,[57] for hans fornekting av atomvåpen for Japan and innsatsen hans for å styrkja regional forsoning.»[1]
1975   Andrej Sakharov   Sovjetunionen «.. for sitt arbeid for menneskerettar, nedrusting og for samarbeid mellom alle nasjonar.»[58][59]
1976   Betty Williams   Storbritannia «Grunnleggjar av den nordirske fredsrørsla (seinare omdøypt til Community of Peace People.)»[60]
  Mairead Corrigan   Storbritannia
1977   Amnesty International   Storbritannia «For vern om menneskerettane til samvitsfengsla menneske.»[61][1]
1978   Mohamed Anwar Al-Sadat Egypt «For Camp David-avtalen, som førte til ein forhandla fred mellom Egypt og Israel.»[62]
  Menachem Begin Israel
1979   Mor Teresa India «Leiar for Missionaries of Charity.»[63]
1980   Adolfo Pérez Esquivel Argentina «Menneskerettsleiar,»[64] "grunnla ikkje-valdelege menneskerettsorganisasjonar til kamp mot militærjuntaen som herska i landet hans, Argentina."[1]

1981–1990 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1981 SN sin høgkommissær for flyktningar Dei Sameinte Nasjonane «Ein internasjonal frigjeringsorganisasjon grunnlagt av SN i 1951».[65]
1982   Alva Myrdal   Sverige «For deira framifrå arbeid med Tlatelolco-traktaten til dei Sameinte Nasjonane, der dei begge har spelt avgjerande roller og vunne internasjonal merksemd.»[66][67]
  Alfonso García Robles   Mexico
1983   Lech Wałęsa   Polen «Grunnleggjar av Fagforbundet Solidaritet, og for å ha drive menneskerettskampanjar.»[68]
1984   Desmond Mpilo Tutu   Sør-Afrika «Biskop i Johannesburg og tidlegare generalsekretær i det sør-afrikanske kyrkjerådet.»[69]
1985 Den internasjonale legeforeninga mot atomkrig (IPPNW)   USA [70]
1986   Elie Wiesel   USA «Formann i 'The President's Commission on the Holocaust'».[71]
1987   Óscar Arias Sánchez   Costa Rica «For sitt fredsarbeid i Sentral-Amerika, noko som har ført til avtalen som vart underskriven i Guatemala 7. august dette året.»[72]
1988   Dei Sameinte Nasjonane sine fredsbevarande styrkar Dei Sameinte Nasjonane «For deira innsats som har gjort viktige bidrag mot realiseringa av ein av dei fundamentale grunnsetningane til Dei sameinte nasjonane.»[73][74]
1989   Dalai Lama (Tenzin Gyatso)   Tibet «For sitt arbeid for frigjeringa av Tibet og for å konsistent gå imot valdsbruk. I staden har han stått for fredelege løysingar basert på toleranse og gjensidig respekt for å ta vare på den historiske og kulturelle arva til folket sitt.»[75][76]
1990   Mikhail Gorbatsjov   Sovjetunionen President i Sovjetunionen, «for si leiande rolle i fredsprosessen som i dag kjenneteiknar viktige viktige delar av det internasjonale samfunnet.»[77]

1991–2000 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1991   Aung San Suu Kyi   Myanmar «For sin ikkje-valdelege kamp for demokrati og menneskerettar.»[78]
1992   Rigoberta Menchú Tum   Guatemala «For sitt arbeid for sosial rettferd og etnokulturell forsoning basert på respekt for rettane til urfolk.»[79]
1993   Nelson Mandela   Sør-Afrika «For sitt arbeid med fredeleg avslutting av apartheid-regimet og for å ha lagt grunnvollen for eit nytt demokratisk Sør-Afrika.»[80]
  Frederik Willem de Klerk   Sør-Afrika
1994   Yasser Arafat   Palestina «For deira innsats med å skapa fred i Midtausten.»[81]
  Yitzhak Rabin   Israel
  Shimon Peres   Israel
1995   Joseph Rotblat   Storbritannia «For deira innsats med å forminska rolla til atomvåpen i internasjonal politikk og, i det lange laupet, få slutt på atomvåpen.»[82]
  Pugwash-rørsla   Canada
1996   Carlos Filipe Ximenes Belo   Aust-Timor «For deira arbeid mot ei rettferdig og fredeleg løysing på konflikten i Aust-Timor.»[83]
  José Ramos-Horta   Aust-Timor
1997 Den internasjonale kampanjen mot landminer   USA «For deira arbeid for å bannlysing og reinsking av landminer retta mot menneske.»[84]
  Jody Williams   USA
1998   John Hume   Nord-Irland «For deira innsats med å finna ei fredeleg løysing på konflikten i Nord-Irland.»[85]
  David Trimble   Storbritannia
1999 Lækjarar Utan Grenser (Médecins Sans Frontières, MSF)   Sveits «I erkjenning av det humanitære pionérarbeidet til organisasjonen på fleire kontinent.»[86]
2000   Kim Dae Jung   Sør-Korea «For sitt arbeid med demokrati og menneskerettar i Sør-Korea og Aust-Asia generelt, og for fred og forsoning, særskilt med Nord-Korea.»[87]

2001–2010 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
2001   Dei sameinte nasjonane «For deira arbeid for ei betre organisert og meir fredeleg verd.»[88]
  Kofi Annan   Ghana
2002   Jimmy Carter   USA «For tiår med utrøytteleg innsats for å finna fredelege løysingar på internasjonale konfliktar, for å fremja demokrati og menneskerettar og for å styrkja økonomisk og sosial utvikling.»[89]
2003   Shirin Ebadi   Iran «For sin innsats for demokrati og menneskerettar. Ho har særleg fokusert på arbeidet for rettane til kvinner og born.»[90]
2004   Wangari Muta Maathai   Kenya «For sitt bidrag til sjølvopphaldande utvikling, demokrati og fred.»[91]
2005   Det internasjonale atomenergibyrået   Austerrike
 «For sin innsats med å motverka atomenergi frå å bli brukt til militære formål, og å forsikra at atomenergi til fredelege formål vert brukt på tryggast mogleg måte.»[92]
  Mohamed ElBaradei   Egypt
2006   Muhammad Yunus   Bangladesh «For å fremja økonomiske og sosiale moglegheiter for dei fattige, særleg kvinner, gjennom deira banebrytande mikrokredittarbeid.»[93]
Grameen Bank   Bangladesh
2007   Albert Arnold (Al) Gore Jr.   USA «For sin innsats med å byggja opp og spreia større kunnskap om menneskeskapte klimaendringar, og med å leggja grunnvollen for midla som trengst for å handla mot slike endringar.»[94]
FN sitt klimapanel   Sveits
2008   Martti Ahtisaari   Finland «For den store innsatsen han har lagt ned på fleire kontinent og gjennom meir enn tre tiår for å løysa internasjonale konfliktar.»[95]
2009   Barack Obama   USA «For sin ekstraordinære innsats med å styrkja internasjonalt diplomati og mellomfolkeleg samarbeid.»[96]
2010 Liu Xiaobo   Kina «For hans lange og ikkje-valdelege kamp for fundamentale menneskerettar i Kina»[97]
(Tildelt in absentia – Heldt fanga av myndigheitene i Folkerepublikken Kina)

2011–2020 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
2011   Ellen Johnson Sirleaf   Liberia «For deira ikkje-valdelege kamp for tryggleik for kvinner, og for kvinnene sin rett til full deltaking i fredsbyggjande arbeid.»
  Leymah Gbowee   Liberia
  Tawakkul Karman   Jemen
2012   Den europeiske unionen «For EU og EU sine føregjengarar har over dei siste seks tiåra bidratt til fred og forsoning, demokrati og menneskerett i Europa»[98]
2013   Organisasjonen for forbod mot kjemiske våpen «For organisasjonen sin store innsats for å utrydde kjemiske våpen.»[99]
2014   Kailash Satyarthi   India «For deira kamp mot undertrykking av born og ungdom og for alle born si rett til utdanning.»[100]
  Malala Yousafzai   Pakistan
2015 Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog   Tunisia «for dens avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av Jasminrevolusjonen i 2011.»[101]
2016   Juan Manuel Santos   Colombia «for sin målretta innsats mot å bringe den meir enn 50 år lange borgarkrigen i landet til ein ende – ein krig som har kosta meir enn 220 000 menneskeliv og jagd nær seks millionar menneske på flukt.»
2017 International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) for «sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen».[102]
2018   Denis Mukwege   Den demokratiske republikken Kongo «For deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter»[103]
  Nadia Murad   Irak
2019   Abiy Ahmed   Etiopia «for hans innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.»[104]
2020   Verdas matvareprogram   SN «for dets innsats i kampen mot svolt, for dets bidrag til å skape føresetnadar for fred i konfliktutsatte område, og for å vere ein pådrivar i arbeidet mot bruken av svolt som eit våpen i krig og konflikt.»[105]

2021–2030 endre

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
2021   Maria Ressa   Filippinane «for sin modige kamp for ytringsfrihet i Filippinene og Russland.»[106]
  Dmitrij Muratov   Russland
2022   Aljes Bjaljatski   Belarus for å ha «gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk.»[107]
Memorial   Russland
Senteret for sivile rettar   Ukraina
2023   Narges Mohammadi   Iran «for hennes kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle.»[108]

Kjelder endre

  1. ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 Lundestad, Geir (15. mars 2001). «The Nobel Peace Prize, 1901–2000». Nobel Foundation. Henta 28. november 2008. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «The Nobel Peace Prize 1901». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  3. ↑ 3,0 3,1 «The Nobel Peace Prize 1902». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  4. ↑ «The Nobel Peace Prize 1903». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  5. ↑ «The Nobel Peace Prize 1904». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  6. ↑ «The Nobel Peace Prize 1905». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  7. ↑ «The Nobel Peace Prize 1906». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  8. ↑ 8,0 8,1 «The Nobel Peace Prize 1907». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  9. ↑ 9,0 9,1 «Peace Prize is divided; Teodoro Moneta of Italy and Louis Renault of Frankrike Share It». The New York Times. 11. desember 1907. Henta 25. januar 2009. 
  10. ↑ 10,0 10,1 «The Nobel Peace Prize 1908». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  11. ↑ 11,0 11,1 «The Nobel Peace Prize 1909». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  12. ↑ «The Nobel Peace Prize 1910». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  13. ↑ 13,0 13,1 «The Nobel Peace Prize 1911». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  14. ↑ «The Nobel Peace Prize 1912». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  15. ↑ «The Nobel Peace Prize 1913». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  16. ↑ «The Nobel Peace Prize 1917». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  17. ↑ «The Nobel Peace Prize 1919». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  18. ↑ «The Nobel Peace Prize 1920». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  19. ↑ 19,0 19,1 «The Nobel Peace Prize 1921». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  20. ↑ «The Nobel Peace Prize 1922». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  21. ↑ 21,0 21,1 «The Nobel Peace Prize 1925». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  22. ↑ 22,0 22,1 «The Nobel Peace Prize 1920». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  23. ↑ 23,0 23,1 «The Nobel Peace Prize 1927». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  24. ↑ «The Nobel Peace Prize 1929». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  25. ↑ «The Nobel Peace Prize 1930». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  26. ↑ 26,0 26,1 «The Nobel Peace Prize 1931». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  27. ↑ «The Nobel Peace Prize 1933». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  28. ↑ «The Nobel Peace Prize 1934». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  29. ↑ «The Nobel Peace Prize 1935». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  30. ↑ «The Nobel Peace Prize 1936». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  31. ↑ «The Nobel Peace Prize 1937». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  32. ↑ «The Nobel Peace Prize 1938». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  33. ↑ «The Nobel Peace Prize 1944». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  34. ↑ «The Nobel Peace Prize 1945». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  35. ↑ 35,0 35,1 «The Nobel Peace Prize 1946». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  36. ↑ «The Nobel Peace Prize 1947». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  37. ↑ «The Nobel Peace Prize 1949». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  38. ↑ «The Nobel Peace Prize 1950». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  39. ↑ «The Nobel Peace Prize 1951». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  40. ↑ «The Nobel Peace Prize 1952». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  41. ↑ «The Nobel Peace Prize 1953». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  42. ↑ «The Nobel Peace Prize 1954». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  43. ↑ «The Nobel Peace Prize 1957». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  44. ↑ «The Nobel Peace Prize 1958». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  45. ↑ «The Nobel Peace Prize 1959». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  46. ↑ «The Nobel Peace Prize 1960». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  47. ↑ «The Nobel Peace Prize 1961». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  48. ↑ «The Nobel Peace Prize 1962». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  49. ↑ «The Nobel Peace Prize 1963». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  50. ↑ «The Nobel Peace Prize 1964». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  51. ↑ «The Nobel Peace Prize 1965». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  52. ↑ «The Nobel Peace Prize 1968». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  53. ↑ «The Nobel Peace Prize 1969». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  54. ↑ «The Nobel Peace Prize 1970». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  55. ↑ «The Nobel Peace Prize 1971». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  56. ↑ «The Nobel Peace Prize 1973». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  57. ↑ 57,0 57,1 «The Nobel Peace Prize 1974». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  58. ↑ «The Nobel Peace Prize 1975». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  59. ↑ «The Nobel Peace Prize 1975–Presentation Speech». Nobel Foundation. Henta 3. desember 2008. 
  60. ↑ «The Nobel Peace Prize 1976». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  61. ↑ «The Nobel Peace Prize 1977». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  62. ↑ «The Nobel Peace Prize 1978». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  63. ↑ «The Nobel Peace Prize 1979». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  64. ↑ «The Nobel Peace Prize 1980». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  65. ↑ «The Nobel Peace Prize 1981». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  66. ↑ «The Nobel Peace Prize 1982». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  67. ↑ «The Nobel Peace Prize 1982–Presentation Speech». Nobel Foundation. Henta 3. desember 2008. 
  68. ↑ «The Nobel Peace Prize 1983». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  69. ↑ «The Nobel Peace Prize 1984». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  70. ↑ «The Nobel Peace Prize 1985». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  71. ↑ «The Nobel Peace Prize 1986». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  72. ↑ «The Nobel Peace Prize 1987». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  73. ↑ «The Nobel Peace Prize 1988». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  74. ↑ «The Nobel Peace Prize 1988–Press release». Nobel Foundation. 29. september 1988. Henta 28. november 2008. 
  75. ↑ «The Nobel Peace Prize 1989». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  76. ↑ «The Nobel Peace Prize 1989–Press release». Nobel Foundation. 5. oktober 1989. Henta 28. november 2008. 
  77. ↑ «The Nobel Peace Prize 1990». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  78. ↑ «The Nobel Peace Prize 1991». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  79. ↑ «The Nobel Peace Prize 1992». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  80. ↑ «The Nobel Peace Prize 1993». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  81. ↑ «The Nobel Peace Prize 1994». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  82. ↑ «The Nobel Peace Prize 1995». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  83. ↑ «The Nobel Peace Prize 1996». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  84. ↑ «The Nobel Peace Prize 1997». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  85. ↑ «The Nobel Peace Prize 1998». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  86. ↑ «The Nobel Peace Prize 1999». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  87. ↑ «The Nobel Peace Prize 2000». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  88. ↑ «The Nobel Peace Prize 2001». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  89. ↑ «The Nobel Peace Prize 2002». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  90. ↑ «The Nobel Peace Prize 2003». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  91. ↑ «The Nobel Peace Prize 2004». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  92. ↑ «The Nobel Peace Prize 2005». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  93. ↑ «The Nobel Peace Prize 2006». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  94. ↑ «The Nobel Peace Prize 2007». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  95. ↑ «Nobels Fredspris 2008». Den Norske Nobelkomite. Henta 9. oktober 2009. 
  96. ↑ «Nobels Fredspris 2009». Den Norske Nobelkomite. Henta 9. oktober 2009. 
  97. ↑ «Nobels fredspris 2010». Nobelstiftelsen. Henta 11. september 2011. 
  98. ↑ «Derfor får EU fredsprisen». TV 2. 
  99. ↑ «Pressemelding - Nobels fredspris for 2013». Nobelprize.org. 
  100. ↑ «The Nobel Peace Prize for 2014», nobelprize.org, 10. oktober 2014. Vitja 10. oktober 2014.
  101. ↑ nobelpeaceprize.org Nobels fredspris for 2015 09.10.2015
  102. ↑ «Nobels Fredspris 2017». Nobelprize.org. Henta 6. oktober 2017. 
  103. ↑ «Nobels Fredspris 2018». Nobels Fredspris (på norsk). Arkivert frå originalen 6. oktober 2018. Henta 7. oktober 2018. 
  104. ↑ «Nobels Fredspris 2019». Nobels Fredspris (på norsk). Arkivert frå originalen 11. oktober 2019. Henta 7. oktober 2018. 
  105. ↑ «Nobels Fredspris 2020». Nobels Fredspris (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2020. [daud lenkje]
  106. ↑ «Nobels fredspris 2021» (på norsk bokmål). Henta 8. oktober 2021. 
  107. ↑ «Nobels fredspris 2022» (på norsk). Henta 7. oktober 2022. 
  108. ↑ «Nobel fredspris 2023 - Nobel Peace Prize». www.nobelpeaceprize.org (på norsk). 2. oktober 2023. Henta 6. oktober 2023. «Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2023 skal gå til Narges Mohammadi for hennes kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle.» 

Bakgrunnsstoff endre

Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Nobels_fredspris&oldid=3521076»