Arameisk skrift er eit alfabet utvilka frå det fønikiske, kjennbart som ei eiga skrift frå rundt 700-talet f.Kr. Arameisk er eit historisk særs viktig alfabet, ettersom det er utgangspunkt for nesten alle moderne skriftsystem frå Midtausten og mange frå Sentral- og Aust-Asia. Alfabetet er bygd opp av konsonantar, men nokre av desse kan også stå for lange vokalar (mater lectionis).

Trespråkleg vegskilt ved Eradina i Irak med tekst på arameisk, kurdisk og arabisk (dei to sistnemnde med arabisk skrift).

Arameisk skrift blei utbreidd både fordi arameisk var utbreidd som lingua franca i store delar av Midtausten og fordi det var offisielt språk i Det nyassyriske riket og det påfølgjande Akamenideriket. Av moderne skriftsystem er det hebraiske alfabetet likast den offisielle arameiske skrifta frå 400-talet f.Kr. Både utvalet av bokstavar og utforminga deira er svært like.

Det arameiske alfabetet endre

Etter A Grammar of Biblical Aramaic, Franz Rosenthal. Formene er slik dei blei brukte i Egypt på 400-talet f.Kr. Namna er på bibelsk arameisk.

Bokstavnamn Utforming Bokstav Tilsvarande bokstav på Lyd
Hebraisk Arabisk Gammalsyrisk Brahmi Nabataeansk Kharosthi
Ālaph   𐡀 א ا ܐ       /ʔ/; /aː/, /eː/
Bēth   𐡁 ב ﺑـ ܒ       /b/, /v/
Gāmal   𐡂 ג ܓ       /ɡ/, /ɣ/
Dālath   𐡃 ד د,ذ ܕ       /d/, /ð/
  𐡄 ה ܗ ?   ? /h/
Waw   𐡅 ו و ܘ       /w/; /oː/, /uː/
Zain   𐡆 ז ز ܙ ?   ? /z/
Ḥēth   𐡇 ח ﺧ,ﺣ ܚ ?   ? /ħ/
Ṭēth   𐡈 ט ط ܛ       empatisk /tˤ/
Yudh   𐡉 י ﻳـ ܝ       /j/; /iː/, /eː/
Kāph   𐡊 כ ך ك ܟܟ       /k/, /x/
Lāmadh   𐡋 ל ﻟـ ܠ       /l/
Mim   𐡌 מ ם ܡܡ       /m/
Nun   𐡍 נ ן ن ܢܢ ܢ       /n/
Semkath   𐡎 ס ܣ       /s/
ʿĒ   𐡏 ע ﻏ,ﻋ ܥ ?   ? /ʕ/
  𐡐 פ ף ﻓـ ܦ       /p/, /f/
Ṣādhē  ,   𐡑 צ ץ ﺻـ ܨ       empatisk /sˤ/
Qoph   𐡒 ק ﻗـ ܩ       /q/
Rēsh   𐡓 ר ر ܪ       /r/
Shin   𐡔 ש ﺷ,ﺳ ܫ       /ʃ/
Tau   𐡕 ת ﺗـ,ﺛـ ܬ       /t/, /θ/

Kjelder endre

  • Denne artikkelen bygger på «Aramaic alphabet» frå Wikipedia på engelsk, den 7. mars 2013.
    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
      • Byrne, Ryan. «Middle Aramaic Scripts», Encyclopaedia of Language and Linguistics. Elsevier. (2006)
      • Daniels, Peter T., et al. eds. The World's Writing Systems. Oxford. (1996)
      • Coulmas, Florian. The Writing Systems of the World. Blackwell Publishers Ltd, Oxford. (1989)
      • Shaked, Saul (1987). "Aramaic". Encyclopedia Iranica. 2. New York: Routledge & Kegan Paul. pp. 250–261. p. 251
      • Geiger, Wilhelm; Kuhn, Ernst (2002). Grundriss der iranischen Philologie: Band I. Abteilung 1. Boston: Adamant. pp. 249ff.
      • Naveh, Joseph; Shaked, Shaul (2006). Ancient Aramaic Documents from Bactria. Studies in the Khalili Collection. Oxford: Khalili Collections. ISBN 1-874780-74-9.
      • Ancient Hebrew and Aramaic on Coins, reading and transliterating Proto-Hebrew, online edition Arkivert 2011-05-11 ved Wayback Machine.. (Judaea Coin Archive)

Bakgrunnsstoff endre

  Commons har multimedium som gjeld: Arameisk skrift