Brevduer er tamme etterkommarar av klippedua, særleg avla fram for å finne vegen heim att etter å ha vore plassert ein anna stad. Dei kan fly inntil 1 000 kilometer med ei gjennomsnittsfart på ein kilometer i minuttet. Men brevduer flyr ikkje om natta eller i dårlig vêr. Og dei flyr berre heim til reirplassen, ikkje til ein eller annan stad som dua får ordre om å fly til, slik det gjerne vert sagt i eventyr og forteljingar.

Svensk døme på eit dueslag
Brevdue utstyrt med eit lett miniatyr-fotografiapparat, innstilt til å ta bilete etter ei viss tid, truleg nytta av tyskarane i den fyrste verdskrigen.
I dei britiske bombeflya Avro Lancaster under andre verdskrigen hadde dei med brevduer i kasser for å varsle om ulukke, naudlanding eller radioutstyr som ikkje fungerte.

Dei buene som er bygd og innreia som hus for duene, vert kalla dueslag.

Brevduer som kommunikasjonsmiddel endre

Dua kan gjerast til postbod ved å binde til beinet på ho ei melding skrive på eit lite og lett papirark eller anna lett materiale, gjerne lagt i ein lett kapsel. Dette har vore gjort både i orienten i gamal tid, hjå grekarane og romarane i klassisk tid, og i Europa frå 1500-talet til langt fram på 1800-talet. Då byen Paris i Frankrike var kringsett i åra 1870-1871, vart brevduer mykje nytta til å utveksle meldingar mellom byen og omlandet. Både under den fyrste og den andre verdskrigen vart brevduer nytta i spionasjeverksemda og for å sende meldingar i andre høve.

Brevduesport endre

Kappflyging mellom dresserte duer, såkalla brevduesport, har framleis mange tilhengjarar både i Noreg og ikkje minst i andre land, og det vert drive avl på duer til slik bruk. Norges Brevdueforbund, som vart skipa i 1912 og har nitten regionale grupper, arrangerer kappflygingar i sommarsesongen frå mai til september-oktober.

Kjelder endre

Bakgrunnsstoff endre