Determinisme
Determinisme er innan filosofien læra om at alt som skjer er strengt årsaks-bestemt (determinert). Determinisme vert mellom anna nytta i moralfilosofien om standpunkt som nektar for at mennesket har fri vilje og hevdar at alle handlingar, tankar og slutningar er resultat av årsaker som på førehand finst i eller utanfor mennesket. Mange filosofar har meint det er nødvendig å nekte for streng determinisme fordi mennesket ellers ikkje kan ha ansvar for sine handlingar.
Innan fysikken er determinisme eit prinsipp som seier at dersom vi kjenner posisjonen og farten til alle partiklar i universet i eit bestemt tidspunkt, og kjenner alle krefter som til ei kvar tid verkar på partiklene, så kan vi føreseie alle framtidige (og fortidige) tilstandar til alle fysiske system i universet.
I nyare tid er idéen om at verda er deterministisk blitt prøvd tilbakevist gjennom kvantefysikk, men det er uklart om dette er ei gyldig tilbakevisning. Vitskapeleg determinisme er av Stephen Hawking ( i boka A Brief History of Time) definert som at «...noko som vil hende i framtida, kan bli forutsagt.» Han meiner vidare at det kan vere rom for determinisme også innan kvantemekanikken:
- These quantum theories are deterministic in the sense that they give laws for the evolution of the wave with time. Thus if one knows the wave at one time, one can calculate it at any other time. The unpredictable, random element comes in only when we try to interpret the wave in terms of the positions and velocities of particles. But maybe this is our mistake: maybe there are no positions and velocities, but only waves. It is just that we try to fit the waves to our preconceived ideas of positions and velocities. The resulting mismatch is the cause of the apparent unpredictability.
- (konklusjon i A Brief History Of Time av Hawking)
Filosofar som representerer deterministiske tankar
endreKjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Determinisme» frå Wikipedia på bokmål, den 14. august 2009.
