Opna hovudmenyen

Ealeybreen er ein isbre, som flyt nordaust frå den nedre delen av fjellmassivet Big Ben på nordaustsida av Heardøya i det sørlege Indiahavet. Brefronten ligg like søraust for Cape Bidlingmaier, mellom Melbourne Bluff og North Barrier. Isbreen endar i isklipper.[6] Søraust for Ealeybreen ligg Comptonbreen, som endar i Compton Lagoon, mellom Gilchrist Beach og Fairchild Beach.[6][7] Vest for Ealeybreen ligg Downesbreen, som endar i Mechanics Bay, mellom Saddle Point og Cape Bidlingmaier.

Ealeybreen
isbre
Land Flag of Australia.svg Australia
Stad Heardøya
 - koordinatar 53°2′S 73°35′E
Munning like søraust for Cape Bidlingmaier, mellom Melbourne Bluff og North Barrier
Tjukkleik 55 m
status I tilbaketrekking[1][2][3][4][5]

Ealeybreen er kalla opp etter E.H.M. Ealey, ein biolog med ANAREHeardøya i 1949 som kryssa breen på veg til Spit Point for å gjere biologiske undersøkingar.[6]

KjelderEndra

  1. Ian F. Allison and Peter L. Keage (1986). «Recent changes in glaciers of Heard Island». Polar Record 23 (144): 255–272. doi:10.1017/S0032247400007099. Henta 28. desember 2013. 
  2. Andrew Ruddell (25. mai 2010). «Our subantarctic glaciers: why are they retreating?». Glaciology Program in Antarctica CRC and AAD. Henta 28. desember 2013. 
  3. Quilty, P.G. and Wheller, G. (2000). «Heard Island and the McDonald Islands: A window into the Kerguelen Plateau (Heard Island Papers)». Pap. Proc. R. Soc. Tasm. 133 (2): 1–12. 
  4. Budd, G.M. (2000). «Changes in Heard Island glaciers, king penguins and fur seals since 1947 (Heard Island Papers)». Pap. Proc. R. Soc. Tasm. 133 (2): 47–60. 
  5. Douglas E. Thost, Martin Truffer (februar 2008). «Glacier Recession on Heard Island, Southern Indian Sea». Arctic, Antarctic, and Alpine Research 40 (1): 199–214. doi:10.1657/1523-0430(06-084)[THOST]2.0.CO;2. Henta 28. desember 2013. 
  6. 6,0 6,1 6,2 «Ealey Glacier». Australian Antarctic Data Centre. Henta 28. desember 2013. 
  7. «Compton Glacier». Geographic Names Information System, U.S. Geological Survey. Henta 28. desember 2013. 

BakgrunnsstoffEndra