Friedrich Schelling
Friedrich Wilhelm Joseph von Schelling (27. januar 1775–20. august 1854) var ein tysk filosof knytt til romantikken, fødd i Leonberg i det dåverande hertugdømet Württemberg.
| Friedrich Schelling | |||
 | |||
| Fødd | Friedrich Wilhelm Joseph Schelling 27. januar 1775 Leonberg | ||
|---|---|---|---|
| Død | 20. august 1854 Bad Ragaz | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Württemberg | ||
| Område | naturfilosofi, naturvitskap, estetikk, metafysikk, epistemologi | ||
| Yrke | filosof, universitetslærar, skribent | ||
| Institusjonar | Ludwig-Maximilians-Universität München Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg Friedrich-Schiller-Universität Jena Humboldt-Universität zu Berlin Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg | ||
| Alma mater | Universitetet i Tübingen Universitetet i Leipzig Tübinger Stift | ||
| Ektefelle | Pauline Gotter, Caroline Schelling | ||
| Barn | Clara Schelling, Hermann von Schelling, Julie von Eichhorn | ||
| Medlem | Det bayerske vitskapsakademiet Det ungarske vitskapsakademiet Det prøyssiske vitskapsakademiet | ||
I filosofihistoria vert Schilling ofte rekna som mellomsteget i utviklinga av den tyske idealismen, plassert mellom Johann Gottlieb Fichte, læremeisteren hans i unge år, og Georg Wilhelm Friedrich Hegel, hans medelev og tidlegare venn, seinare rival.
Særleg interesse vekte Schellings tankar om natur. Han såg naturen som uttrykk for det åndelege i ulike utviklingssteg. I levande vesen stig tilværet til stendig høgare bevisstheit, hevda han, inntil det når det høgste bevisstheitsliv i det sjølverkjennande mennesket. «Naturen er den synlege ånd, ånda den usynlege natur». Schellings filosofi er open for tolking, då den tilsynelatande heile tida var i endring.
Schellings naturfilosofi har vorte kritisert for sin tendens til analogi og mangel på empirisk orientering. Interessa for Schellings filosofi minka etter Hegels idear vart kjende, men meir indirekte spela Schellings tankar likevel sterkt inn i det romantiske kunstsynet. Nokre seinare filosofar, så som Martin Heidegger og Slavoj Žižek, har sett på Schellings arbeid med nye auge.