Opna hovudmenyen

Friidrett

idrett der ein tevlar i hopp, løp og kast
Hoppar i antikken.

Friidrett er ei samling idrettsøvingar som typisk blir utført av enkeltutøvarar med få hjelpemiddel. Øvingane består i hovudtrekk av hopp, løp og kast innanfor visse rammer. Ein tevla innan friidrett under dei antikke olympiske leikane, og desse øvingane har også utgjort ryggraden i dei moderne olympiske leikane.

I dag blir friidrett vanlegvis arrangert på ein 400 meter lang bane, der dei fleste løpsøvelsene blir arrangert, med eit felt innanfor der kast- og hoppøvelsane finn stad.

Det internasjonale friidrettsforbundet, IAAF (International Association of Athletics Federations), blei grunnlagt i 1912 ved ein kongress i Stockholm. Det er IAAF som arrangerer VM i friidrett, første gong i 1983 i Helsingfors. Norsk friidrett er organisert i Norges Fri-idrettsforbund (NFIF).

Innhaldsliste

LøpsøvingarEndra

Tekniske øvingarEndra

Andre øvelsarEndra

MangekampEndra

StafettløpEndra

TerrengløpEndra

  • 2 km («kort løype», kvinner)
  • 3 km («kort løype», menn)
  • 6 km («lang løype», kvinner)
  • 10 km («lang løype», menn)

Landevegsløp / gateløpEndra

KappgangEndra

  • Vanlegvis 3 km, 5 km, 10 km, 20 km og 50 km.

KjelderEndra

BakgrunnsstoffEndra