Gastroenteritt er ein betennelsestilstand (-«itis») i mage (-«gastro») og tarm (-«entero»)-kanalen som fører til ein kombinasjon av diaré, oppkast, bukholesmerter og krampar.[1]

Gastroenteritt

Bilete av virus som kan forårsaka gastroenteritis: A = rotavirus, B = adenovirus, C = norovirus, D = astrovirus. Dei ulike virusa er vist ved same forstørring, så storleikstilhøvet er korrekt.
Klassifikasjonar og ressursar
MeSHD005759

Globalt er dei fleste gastroenterittar blant barn forårsaka av rotavirus.[2] Hjå vaksne dreiar det særleg om norovirus[3] og campylobacter.[4] Meir sjeldne årsaker er andre bakteriar (og toksina deira). Smitta skjer ofte som følgje av inntak av dårleg laga mat eller kontaminert vatn eller via tett kontakt med infiserte individ.

Kjelder endre

  1. Singh, Amandeep (juli 2010). «Pediatric Emergency Medicine Practice Acute Gastroenteritis — An Update». Emergency Medicine Practice 7 (7). 
  2. Tate JE, Burton AH, Boschi-Pinto C, Steele AD, Duque J, Parashar UD (februar 2012). «2008 estimate of worldwide rotavirus-associated mortality in children younger than 5 years before the introduction of universal rotavirus vaccination programmes: a systematic review and meta-analysis». The Lancet Infectious Diseases 12 (2): 136–41. PMID 22030330. doi:10.1016/S1473-3099(11)70253-5. 
  3. Marshall JA, Bruggink LD (april 2011). «The dynamics of norovirus outbreak epidemics: recent insights». International Journal of Environmental Research and Public Health 8 (4): 1141–9. PMC 3118882. PMID 21695033. doi:10.3390/ijerph8041141. 
  4. Man SM (desember 2011). «The clinical importance of emerging Campylobacter species». Nature Reviews. Gastroenterology & Hepatology 8 (12): 669–85. PMID 22025030. doi:10.1038/nrgastro.2011.191.