Pinyin
Pinyin (kinesisk 拼音; pinyin pīnyīn) er den offisielle metoden for å transkribere mandarin i Folkerepublikken Kina, Hong Kong, Macau, Republikken Kina (Taiwan), Malaysia og Singapore og har dei siste 50 åra vore den mest brukte metoden for å skrive mandarin i det latinske alfabetet.[1] Pinyin blir òg nytta for å stave kinesiske namn i utanlandske publikasjonar og det blir nytta som inndata for å skrive kinesiske teikn på datamaskinar.
Pinyin blei utvikla av ein regjeringskomité i Folkerepublikken Kina og offentleggjord av den kinesiske regjeringa i 1958.[2] Den internasjonale standardiseringskomiteen (ISO) tok i bruk pinyin som internasjonal standard i 1982.[3] Systemet blei òg teke i bruk som nasjonal standard i Republikken Kina (Taiwan) 1. januar 2009.
Fotnotar
endre- ↑ Snowling, Margaret J.; Hulme, Charles (2005). The science of reading: a handbook. (Volume 17 of Blackwell handbooks of developmental psychology). Wiley-Blackwell. s. 320–322. ISBN 1405114886.
- ↑ «Pinyin celebrates 50th birthday». Xinhua News Agency. 11. februar 2008. Henta 20. september 2008.
- ↑ «ISO 7098:1982 - Documentation -- Romanization of Chinese». Henta 1. mars 2009.
Denne språkartikkelen som har med Kina å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.