Jakobittane var den politiske rørsla som arbeidde for restaurasjon av huset Stuart og deira rettmessige etterkomarar som kongar av England og Skottland, òg etter 1707, då desse vart samla til Storbritannia. Rørsla fekk namn etter Jakob II av England, og var eit svar på avsetjinga av Jakob i 1688. Huset Stuart budde på kontinentet etter dette, og prøvde tidvis å vinne attende trona med hjelp frå Frankrike og Spania. Jakobittane hadde den største støtta si i Irland og Skottland, særleg høglanda. Dei hadde òg ei viss støtte i delar av England og Wales. Rojalistar støtta jakobittane fordi dei meinte parlamentet ikkje hadde noko myndigheit til å blande seg i den kongelege suksesjonen, og mange katolikkar såg fram til at katolisismen si stilling ville verte gjennoppretta når det kom ein katolsk monark på trona. I Skottland vart saka til jakobittane ein del av det gamle klansystemet sine siste krampetrekningar, og vart eit varig romantisk minne. Emblemet til jakobittane er den kvite rosa til York, og den den kvite rose-dagen vert feira den 10. juni, fødselsdagen til Jakob III og VIII i 1688.

Den kvite rosa til York

Jakobittiske arvingar til tronene i England, Skottland, (Frankrike) og Irland endre

 
Jakob II av England
 
James Francis Edward Stuart (Jakob III og VIII), The Old Pretender, med det blå bandet til jakobittane
 
Kardinal Henry Benedict Maria Clement Stuart (Henrik IX og I)

Etter at Henrik døydde har ingen av dei jakobittiske arvingane faktisk aktivt gjort krav på trona. Dei er, med sine jakobittiske regentnamn:

1Maria III/II og Maria IV/III vert nummert slik fordi nokre jakobittar ser på Elisabeth I av England som illegitim, og derfor ser på Maria av skottane som den rettmessige dronninga av England frå Maria I døydde.

Framtidige arvingar endre

Arvingen av Frans av Bayern er hans yngre bror

Kjelder endre