Wikipedia

Komponisten John Ireland

britisk komponist

John Nicholson Ireland (13. august 1879–12. juni 1962)[1] var ein engelsk komponist og musikkpedagog. Størstedelen av verket hans består av pianominiatyrar og songar akkompagnert av piano. Blant dei best kjende verka hans er det korte instrumentale eller orkesterverket «The Holy Boy», over diktet «Sea-Fever» av John Masefield, ein pianokonsert, salmemelodien «Love Unknown» og koralmotetten «Greater Love Hath No Man».

John Ireland

Fødd13. august 1879
FødestadBowdon
Død12. juni 1962 (82 år)
DødsstadWest Sussex
OpphavStorbritannia
Instrumentorgel
Verka somkomponist, musikkpedagog, filmmusikkomponist, organist
MorAnne Ireland
FarAlexander Ireland
PrisarWalter Willson Cobbett Medal

Liv

endre

John Ireland var fødd i Bowdon nær Altrincham i Cheshire, i ein familie av engelsk og skotsk ætt og ein viss kulturell arv. Faren hans, Alexander Ireland, var ein forlegger og aviseigar som var 69 år gammal då John blei fødd. John var den yngste av dei fem borna i det andre ekteskapet til Alexander (den fyrste kona hans hadde døydd). Mor hans, Annie Elizabeth Nicholson Ireland, var ein biograf som var 30 år yngre enn Alexander. Ho døydde i oktober 1893, då John var 14 år gammal, og Alexander døydde året etter, då John var 15 år gamal.[2] John Ireland blei omtalt som «ein sjølvkritisk, introspektiv mann, forfølgd av minne om ein trist barndom.»[3]

Ireland blei elev ved Royal College of Music i 1893, og studerte piano under Frederic Cliffe[1] og orgel under Walter Parratt.[4] Frå 1897 studerte han komposisjon under Charles Villiers Stanford.[1] I 1896 blei Irland utnemnd til underorganist ved Holy Trinity-kyrkja i Sloane Street i London. Frå 1904 til 1926 var han organist og kormeister ved St Luke's Church i Chelsea.[5]

Ireland byrja å skapa seg eit namn på byrjinga av 1900-talet som komponist av songar og kammermusikk. Han fiolinsonate nr. 1 frå 1909 vann fyrsteprisen i Cobbett-konkurransen. Han fekk endå meir suksess med fiolinsonate nr 2, som han ferdigstilte i januar 1917 og sende inn til ein konkurranse organisert for å hjelpa musikarar i krigstid. Juryen inkluderte fiolinisten Albert Sammons og pianisten William Murdoch, som saman stod for uroppføringa av verket ved Aeolian Hall i New Bond Street den 6. mars det året. Verket fekk ei begeistra mottaking, og forlaget Winthrop Rogers tilbaud straks å gje det ut. Den fyrste utgåva blei seld ut allereie før ho var blitt trykka. Ei etterfølgjande framføring av fiolinsonaten av Ireland og fiolinisten Désiré Defauw gav ein fullsett sal i Wigmore Hall i London.[6]

Ireland var ofte på Kanaløyane, og blei inspirert av landskapet og stemninga der. I 1912 komponerte han pianostykket The Island Spell (det fyrste av dei tre stykka i samlinga Decorations) medan han budde på Jersey, og eit sett av tre stykke for piano: Sarnia: An Island Sequence blei skrive medan han budde på Guernsey frå 1939 til 1940. Han kom tilbake frå Guernsey til Storbritannia i 1940, like før den tyske invasjonen av Kanaløyane under andre verdskrigen.

Frå 1923 underviste han ved Royal College of Music.[7] Elevane hans der inkluderte Richard Arnell, Ernest John Moeran, Benjamin Britten,[8] Alan Bush,[9] Geoffrey Bush, som etterkvart redigerte eller arrangerte mange av verka til Ireland for publisering, Anthony Bernard og Percy Turnbull (som blei ein livslang ven).

John Ireland var einsleg det meste av livet, bortsett frå ei kort tid då han ei kort tid blei gift, separert og skild. 17. desember 1926, då han var 47 år gammal, gifta han seg med ein 17 år gamal elev, Dorothy Phillips. Ekteskapet blei oppløyst 18. september 1928.[10] Han hadde ei liknande interesse for ein annan ung student, Helen Perkin, ein pianist og komponist, som han dediserte både Pianokonsert i Ess-dur og Legend for piano og orkester (som byrja livet som ein andre konsert). Ho urframførte begge verka,[11] men forsvann ut av livet hans etter at ho gifta seg med George Mountford Adie, ein av læresveinane til George Gurdjieff, og seinare flytta til Australia.[12] Ireland trekte seinare tilbake dediseringane. I 1947 fekk Ireland ein personleg assistent og følgesvein, Mrs Norah Kirkby, som blei verande med han til hans død.[11] Trass på desse assosiasjonane med kvinner, er det klart frå private dokument at han i røynda hadde homofil legning; fleire kommentatorar støtta dette synet.[13][14]

 
John Ireland si grav ved St. Mary the Virgin i Shipley i West Sussex.

10. september 1949 blei den 70. fødselsdagen hans feira med ein særskild prom-konsert, der pianokonserten hans blei spelt av Eileen Joyce.[15] Ho hadde òg vore den fyrste pianisten til å spela inn konserten, i 1942.

Ireland pensjonerte seg i 1953, og budde i landsbyen Rock i Sussex. der han budde i ein ombygd vindmølle, Rock Mill, resten av livet. Her møtte han den unge pianisten Alan Rowlands, som kom til å bli Ireland sitt val til å spela inn all pianomusikken hans.[16]

Ireland døydde av hjartesvikt i Rock Mill, då han var 82.[17] Han er gravlagd ved kyrkja St. Mary the Virgin i Shipley, nær heimen sin.[18][19] På gravsteinen står det «Many waters cannot quench love» og «One of God's noblest works lies here.»

Musikk

endre

Frå Stanford fekk Irland ein grundig kjennskap til musikk av Beethoven, Brahms og andre tyske klassiske komponistar, men som ung blei han òg sterkt påverka av Debussy og Ravel, og òg av dei tidlegare verka til Stravinskij og Bartók.[20] Frå desse innverknadskjeldene utvikla han sin eigen stil av «engelsk impresjonisme», som var nærare knytt til franske og russiske modellar enn til folkesongstilen som då prega engelsk musikk.

Som dei fleste andre impresjonistiske komponistar føretrekte Irland små format og skreiv verken symfoniar eller operaar, sjølv om hans Pianokonsert er rekna som eit av dei beste verka skrivne av ein engelsk komponist.[20] Verket hans omfattar noko kammermusikk og ei stor mengd pianoverk, inkludert det mest kjende stykket hans The Holy Boy, som finst i mange arrangement. Han skreiv songar til dikt av A. E. Housman, Thomas Hardy, Christina Rossetti, John Masefield, Rupert Brooke og andre. På grunn av jobben sin i St. Luke's Church skreiv han òg hymnar, songar og annan sakral kormusikk; blant korfolk er han truleg best kjent for hymnen «Greater love has no man», som ofte blir sunge i gudstenester til minne om krigsoffer. Melodien til hymnen «Love Unknown» blir sunge av kyrkjelydar over heile den engelsktalande verda, og det same gjeld hans Communion Service i C-dur.]

Verka hans er blitt spelte inn og framførte av Choir of Westminster Abbey, The Choir of Wells Cathedral og mange andre.

Han opptre som pianist på eit opptak på sin Fantasy-Sonata for Clarinet and Piano med Frederick Thurston,[21] Cello Sonata (1923) med cellisten Antoni Sala[a][22] og Violin Sonata No. 1 (1909) med Frederick Grinke,[23] som framførte og spelte inn fleire av kammerverka hans. Hans Piano Sonatina (1926-27) og fleire songar frå syklusen hans Songs Sacred and Profane (1929) var dediserte til venen hans Edward Clark, som var dirigent og musikkprodusent for BBC.[24][25][26]

Irland skreiv det einaste filmmusikkverket sitt til den australske filmen The Overlanders i 1946, som Charles Mackerras skreiv om til ein orkestersuite etter at han var død. Nokre av stykka hans, som den populære A Downland Suite og Themes from Julius Caesar, blei fullført eller omskrivne posthumt av eleven hans Geoffrey Bush.

Verk

endre

Kammerverk

endre

A to R
  • Bagatelle for violin and piano (1911)
  • Berceuse for violin and piano (1902)[27]
  • Fantasy-Sonata in E-flat major for clarinet and piano (1943)
  • Cavatina for violin and piano (1904)
  • The Holy Boy: A Carol of the Nativity for cello and piano (arr. 1919)
  • The Holy Boy: A Carol of the Nativity for violin and piano (arr. 1919)
  • The Holy Boy: A Carol of the Nativity for string quartet (arr. 1941)
  • Phantasie, Trio No. 1 in A minor for violin, cello and piano (1906)[28]
S to Z
  • Sextet for clarinet, horn and string quartet (1898)
  • Sonata in G minor for cello and piano (1923)[29]
  • Sonata No. 1 in D minor for violin and piano[30]
  • Sonata No. 2 in A minor for violin and piano (1915–1917)[31]
  • String Quartet No. 1 in D minor (1897)
  • String Quartet No. 2 in C minor (1897)
  • Trio No. 2 in One Movement for violin, cello and piano (1917)
  • Trio No. 3 in E for violin, cello and piano (1938)
  • Trio in D minor for clarinet, cello and piano (1912–1914)

Kyrkjemusikk

endre

 

A to G
  • Benedictus in F[32]
  • Communion Service in A flat (Treble voices and organ)
  • Communion service in C
  • Evening Service in A (SATB and organ)
  • Evening Service in C (SATB and organ)
  • Evening Service in F
  • Ex Ore Innocentium (treble voices and organ or piano)
  • Greater Love Hath No Man (motet)[33]
H to Z
  • The Hills (chorus a capella)
  • Jubilate Deo in F major[34]
  • Magnificat and Nunc Dimittis in C major[35]
  • Magnificat and Nunc Dimittis in F major[36]
  • "My Song Is Love Unknown" (hymn)
  • Te Deum in F major[37]
  • Vexilla Regis (anthem)

Filmmusikk

endre
  • The Overlanders (1946)

Orkesterverk

endre

 

A to L
M to Z
  • Mai-Dun, A Symphonic Rhapsody (1921)
  • Meditation on John Keble's Rogation Hymn (1958)
  • Orchestral Poem
  • Poem
  • Satyricon – Overture (1946)
  • Symphonic Studies
  • Tritons (1899)
  • Two Symphonic Studies

Orgel

endre

 

A to G
  • Alla marcia
  • Capriccio[38]
  • Cavatina (arr. of Cavatina for violin and piano, 1904)
  • Elegiac Romance[39]
  • Elegy (from A Downland Suite – arr. Alec Rowley)
  • Epic March (arr. Robert Gower)
H to Z
  • The Holy Boy (1913, arr. 1919 by Alec Rowley)
  • Marcia Popolare
  • Meditation on John Keble's Rogation Hymn
  • Miniature Suite[40]
  • Sursum Corda

Piano

endre

 

A to L
  1. The Island Spell
  2. Moonglade
  3. The Scarlet Ceremonies
  1. The Cherry Tree
  2. Cypress
  3. The Palm and May
  • In Those Days (1895)
  1. Daydream
  2. Meridian
  1. By the Mere
  2. In the Meadow
  3. The Hunt's Up
  1. Chelsea Reach
  2. Ragamuffin
  3. Soho Forenoons
M to S
  1. The Undertone
  2. Obsession
  3. The Holy Boy
  4. Fire of Spring
  1. Le Catioroc
  2. In a May Morning
  3. Song of the Springtides
  • A Sea Idyll (1960)
  • Soliloquy (1922)
  • Sonata in E minor (1920; premiered by Frederic Lamond on 12 June 1920, the only time he ever played it)[41][42]
  • Sonatina (1926–27)
  • Spring Will Not Wait (1928)
  • Summer Evening (1920)
T to Z
  1. For Remembrance
  2. Amberley Wild Brooks
  1. April
  2. Bergomask
  1. February's Child
  2. Aubade
  • Three Dances (1913)[43]
  1. Gypsy Dance
  2. Country Dance
  3. Reaper's Dance
  1. A Grecian Lad
  2. The Boy Bishop
  3. Puck's Birthday

Piano og orkester

endre
  • Legend (1933)
  • Piano Concerto in E-flat major (1930)

Songar

endre

 

A to S
  • "Alpine Song" (James Vila Blake, 1911)[44]
  • "Aubade" (soprano, alto and piano, 1912)
  • "Bed in Summer"
  • "The Bells of San Marie" (John Masefield, 1918)
  • "Earth's Call (A Sylvan Rhapsody)" (1918)[45]
  • Five Poems by Thomas Hardy (song cycle, Thomas Hardy, 1926)
  1. "Beckon to me to come"
  2. "In my sage moments"
  3. "It was what you bore with you, woman"
  4. "The tragedy of that moment
  5. "Dear, think not that they will forget you"
  1. "A Thanksgiving" (William Cornysh)
  2. "All in a Garden Green" (Thomas Howell)
  3. "An Aside" (Anon.)
  4. "A Report Song" (Nicholas Breton)
  5. "The Sweet Season" (Richard Edwardes)
  1. "The Lent Lily"
  2. "Ladslove" ("Look not in my eyes")
  3. "Goal and Wicket" ("Twice a week the winter thorough")
  4. "The Vain Desire" ("If truth in hearts that perish")
  5. "The Encounter" ("The street sounds to the soldiers' tread")
  6. "Epilogue" ("You smile upon your friend today")
  1. "Newborn"
  2. "The Only child"
  3. "Hope"
  4. "Skylark and Nightingale"
  5. "The Blind Boy"
  6. "Baby"
  7. "Death Parting"
  8. "The Garland"
  1. "Memory" (William Blake, "Memory, hither come")
  2. "When Daffodils Begin to Peer" (William Shakespeare)
  3. "English May" (Dante Gabriel Rossetti)
  4. "I Was Not Sorrowful" (Ernest Dowson, "Spleen")
  5. "I Will Walk on the Earth" (James Vila Blake)
  1. "The Advent" (Alice Meynell)
  2. "Hymn for a Child" (Sylvia Townsend Warner)
  3. "My Fair" (Meynell)
  4. "The Salley Gardens" (W. B. Yeats)
  5. "The Soldier's Return" (Warner)
  6. "The Scapegoat" (Warner)
  • "Spring sorrow" (1918)[55]
  • Spring Will Not Wait
T to Z
  1. "The Adoration"
  2. "The Rat"
  3. "Rest"
  1. "Love and Friendship" (Emily Brontë)
  2. "Friendship in Misfortune" (poet not identified)
  3. "The One Hope" (Dante Gabriel Rossetti)
  1. "Summer Schemes"
  2. "Her Song"
  3. "Weathers"
  • "The Three Ravens" (1920)
  • "There is a Garden in Her Face" (two voices and piano)[56]
  • "Three Variations on 'Cadet Rousselle'" (1919)
  • Two Songs (Eric Thirkell Cooper, 1916)
  1. "Blind"
  2. "The Cost"
  1. "The Soldier"
  2. "Blow Out, You Bugles"
  1. "The Trellis" (Aldous Huxley)
  2. "My True Love Hath My Heart" (Sir Philip Sidney)
  1. "Tryst" (Arthur Symons)
  2. "During Music (Dante Gabriel Rossetti)
  1. "We'll to the Woods No More"
  2. "In Boyhood" ("When I would muse in boyhood")
  3. "Spring Will Not Wait" ("'Tis time, I think, by Wenlock town")
  • "What Are You Thinking Of?" (1924)
  • "When I Am Dead, My Dearest" (1924)

Kor og orkester

endre
  • These Things Shall Be (1937)

Andre (ikkje klassifisert)

endre
  • Brooks Equinox
  • Elegiac Meditation
  • Scherzo & Cortege (1942)

Kjelder

endre
  1. ↑ Recorded by Columbia in 1928
  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Hugh Ottaway. " Ireland, John (Nicholson)", Grove Music Online, Oxford Music Online, Oxford University Press, retrieved 6 June 2014 (krev abonnement)
  2. ↑ Stewart R. Craggs, John Ireland. Ashgate Publishing (2007).
  3. ↑ John Ireland: Biography from. Answers.com. Retrieved 27 August 2011.
  4. ↑ Le Prevost, Stephen. "The Organ Music" in Foreman (2011): p. 4
  5. ↑ Scott-Sutherland, Colin. "John Ireland: A Life in Music" in Foreman (2011): p. 4
  6. ↑ Phillips, Bruce. "John Ireland's Chamber Music" in Foreman (2011): p. 227
  7. ↑ Scott-Sutherland, Colin. "John Ireland: A Life in Music" in Foreman (2011): p. 5
  8. ↑ Paul Kildea, Benjamin Britten: A Life in the Twentieth Century, p. 63
  9. ↑ Scott-Sutherland, Colin. "John Ireland: A Life in Music" in Foreman (2011): p. 5
  10. ↑ Stewart R. Craggs, John Ireland. Ashgate Publishing (2007).
  11. ↑ 11,0 11,1 Stewart R. Craggs, John Ireland. Ashgate Publishing (2007).
  12. ↑ Richards, Fiona. 'Helen Perkin: Pianist, Composer and Muse of John Ireland' (Chapter 11 of Foreman, Lewis (ed.), The John Ireland Companion (2011)
  13. ↑ George E. Haggerty (2000) "Ireland, John", Gay Histories and Cultures: An Encyclopedia, Vol. 2, p, 477, Garland Publishing Inc., New York ISBN 978-0-81531-880-4
  14. ↑ Hyperion, The Songs of John Ireland. Hyperion-records.co.uk. Retrieved 27 August 2011.
  15. ↑ Alan Bush Music Trust: The Correspondence of Alan Bush and John Ireland. Alanbushtrust.org.uk. Retrieved 27 August 2011.
  16. ↑ The John Ireland Companion. Boydell Pr. 2011. ISBN 978-1-84383-686-5. 
  17. ↑ Randel, Don Michael (1996). The Harvard Biographical Dictionary of Music. Harvard University Press. s. 407. ISBN 978-0-674-37299-3. 
  18. ↑ Lewis Foreman (2011). The John Ireland Companion. Boydell & Brewer. ISBN 9781843836865. Henta 31 January 2016. 
  19. ↑ «Shipley Church Photos, West Sussex». Gravelroots.net. Henta 31 January 2016. 
  20. ↑ 20,0 20,1 «Biography – John Ireland Trust» (på engelsk). Henta 21. juni 2024. 
  21. ↑ CD: Symposium 1259, "probably recorded in 1948", http://www.arkivmusic.com/classical/Name/John-Ireland/Performer/5769-2.
  22. ↑ Foreman, Lewis, red. (2011). The John Ireland Companion. Boydell & Brewer Ltd. s. 317. ISBN 978-1-84383-686-5. 
  23. ↑ ASIN: B00002MXU8
  24. ↑ Lewis Foreman, The John Ireland Companion
  25. ↑ IMSLP
  26. ↑ Stewart R Craggs, John Ireland: A Catalogue, Discography and Bibliography
  27. ↑ [[scores:{{{id}}}|Berceuse (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  28. ↑ [[scores:{{{id}}}|Phantasie (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  29. ↑ [[scores:{{{id}}}|Cello Sonata (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  30. ↑ [[scores:{{{id}}}|Violin Sonata No.1 in D minor (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  31. ↑ [[scores:{{{id}}}|Violin Sonata No.2 in A minor (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  32. ↑ [[scores:{{{id}}}|Benedictus in C major (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project. [sic]
  33. ↑ [[scores:{{{id}}}|Greater Love Hath No Man (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  34. ↑ [[scores:{{{id}}}|Jubilate Deo in C major (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project. [sic]
  35. ↑ [[scores:{{{id}}}|Magnificat and Nunc Dimittis in C major (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  36. ↑ [[scores:{{{id}}}|Magnificat and Nunc Dimittis in F major (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  37. ↑ [[scores:{{{id}}}|Te Deum Laudamus in F major (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  38. ↑ [[scores:{{{id}}}|Capriccio (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  39. ↑ [[scores:{{{id}}}|Elegiac Romance (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  40. ↑ [[scores:{{{id}}}|Miniature Suite (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  41. ↑ Lisa Hardy, The British Piano Sonata 1870–1945
  42. ↑ [[scores:{{{id}}}|Piano Sonata (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  43. ↑ [[scores:{{{id}}}|3 Dances (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  44. ↑ «Alpine song». The LiederNet Archive. Henta 30 April 2015. 
  45. ↑ [[scores:{{{id}}}|Earth's Call (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  46. ↑ [[scores:{{{id}}}|Full Fathom Five (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  47. ↑ [[scores:{{{id}}}|Hawthorne Time (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  48. ↑ [[scores:{{{id}}}|The Heart's Desire (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  49. ↑ [[scores:{{{id}}}|Hope the Hornblower (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  50. ↑ [[scores:{{{id}}}|I Have 12 Oxen (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  51. ↑ [[scores:{{{id}}}|If There were Dreams to Sell (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  52. ↑ [[scores:{{{id}}}|Love is a Sickness Full of Woes (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  53. ↑ [[scores:{{{id}}}|The Sacred Flame (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  54. ↑ [[scores:{{{id}}}|Sea Fever (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  55. ↑ [[scores:{{{id}}}|Spring Sorrow (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.
  56. ↑ [[scores:{{{id}}}|There is a Garden in Her Face (Ireland, John)]]: Fritt tilgjengelege notar på International Music Score Library Project.

Bibliografi

endre
  • Foreman, Lewis (ed). The John Ireland Companion. Woodbridge: The Boydell Press, 2011. ISBN 978-1-84383-686-5ISBN 978-1-84383-686-5
  • Longmire, John. John Ireland: Portrait of a Friend. Baker, 1969.
  • Richards, Fiona. The Music of John Ireland. Ashgate, 2000 (reissued Routledge, 2018).
  • Scott-Sutherland, Colin. John Ireland. Rickmansworth: Triad Press, 1980. ISBN 978-0-90207-025-7ISBN 978-0-90207-025-7
  • Muriel V. Searle. John Ireland: The Man and His Music. Midas Books, 1979.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Komponisten_John_Ireland&oldid=3580437»