Benjamin Britten

Edward Benjamin Britten (22. november 1913–4. desember 1976) var ein britisk dirigent, musikar og komponist. Han er rekna som ein av dei viktigaste samtidskomponistane på 1900-talet. Britten skreiv fleire symfoniar og operaer og fleire verk for barn. Han grunnla The English Opera Group og festspela i Aldeburgh. Han blei tildelt Leonie Sonnings musikkpris 1968 og dei britiske ordenane Order of Merit og Order of the Companions of Honour. Kort tid før han døydde tok han imot adelstittelen Baron Britten, of Aldeburgh in the County of Suffolk.

Benjamin Britten
Fødd	22. november 1913
Fødestad	Lowestoft
Død	4. desember 1976 (63 år)
Dødsstad	Aldeburgh
Fødenamn	Edward Benjamin Britten
Opphav	Storbritannia
Aktiv	1937–1976
Sjanger	opera, symfoni, klassisk musikk
Instrument	piano
Plateselskap	Decca Records
Verka som	dirigent, komponist, pianist, politikar, koreograf
Mor	Edith Rhoda Hockey
Far	Robert Victor Britten
Sambuar med	Peter Pears
Prisar	Léonie Sonnings musikkpris, Royal Philharmonic Societys gullmedalje, Wihuri Sibelius-prisen, Ernst von Siemens’ musikkpris, Johann-Heinrich-Merck-Ehrung, Companion of Honour, Order of Merit

Byste av Benjamin Britten i Royal Festival Hall i London.

Bakgrunn

Britten vart fødd på minnedagen til sankt Cecilia, vernehelgen for musikk. Fødestaden hans var hamnebyen Lowestoft i Suffolk aust i England, eit område han skulle bu i størsteparten av livet sitt. Han var den yngste av fire søsken. Far hans, Robert, var tannlege medan mora Edith var amatørmusikar og sekretær i Lowestoft Musical Society. Det var ho som lærte Benjamin pianospel og notar. Allereie som femåring prøvde Britten å skriva eit musikkstykke, utan å eigentleg kunna notar. I 9–12-årsalderen skreiv han småstykka som han seinare skulle arrangera til Simple Symphony i 1934. Han skreiv om dette i plateomslaget til innspelinga frå 1956:

«

Once upon a time there was a prep-school boy. ... He was quite an ordinary little boy ... he loved cricket, only quite liked football (although he kicked a pretty "corner"); he adored mathematics, got on all right with history, was scared by Latin Unseen; he behaved fairly well, only ragged the recognised amount, so that his contacts with the cane or the slipper were happily rare (although one nocturnal expedition to stalk ghosts left its marks behind); he worked his way up the school slowly and steadily, until at the age of thirteen he reached that pinnacle of importance and grandeur, never to be quite equalled in later days: the head of the Sixth, head-prefect, and Victor Ludorum. But – there was one curious thing about this boy: he wrote music. His friends bore with it, his enemies kicked a bit but not for long (he was quite tough), the staff couldn't object if his work and games didn't suffer. He wrote lots of it, reams and reams of it.

»

Då Benjamin Britten blei litt eldre tok han pianotimar hjå læraren Ethel Astle og lærte å spela bratsj av Audrey Alston, ein venn av mora som hadde vore profesjonell bratsjspelar før ho gifta seg. Som trettenåring fekk han opplæring i komposisjon av Frank Bridge etter å ha høyrd tonediktet hans The Sea på ein konsert i Norwich. Dette var det fyrste større verket moderne musikk han hadde høyrt, og det hadde ein sterk effekt.

Som sekstenåring vann Britten eit stipend til å studera ved Royal College of Music i London, dømt av komponistane John Ireland og Ralph Vaughan Williams harmoni og kontrapunktlæraren ved colleget, S.P. Waddington. Han var ved RCM frå 1930 til 1933, og studerte komposisjon med John Ireland og piano hjå Arthur Benjamin. Han blei ein dyktig pianospelar som seinare spelte det mykje som akkompagnement og til kammermusikk. Han vann Sullivan-prisen for komposisjon, Cobbett Competition for kammermuskk, og Ernest Farrar-prisen for komposisjon to gonger.

Komponist

The Scallop, skulptur av Maggi Hambling i Aldeburgh i Suffolk. Teksten på skjelet er henta frå Britten sin opera Peter Grimes.

Britten skreiv fleire verk medan han var ved College of Music. Hans første verk med opusnummer var Sinfonietta frå 1932. A Boy was Born (opus 3, 1933) for kor utan akkompagnement. Dette verket blei spelt på BBC i februar 1934, og blei så positivt motteke at eit anna stykke av Britten, Phantasy (opus 2), blei valt ut av International Society for Contemporary Music til å framførast ved deira festival for samtidsmusikk i Firenze same året. Den dødssjuke faren hans oppfordra Britten til å dra, og døydde under festivalen.

Ved festspela i Salzburg i 1937 fekk Britten stor internasjonal suksess med sine Variasjoner over eit tema av Frank Bridge. Men dette året miste Britten også mor si og Peter Burra, ein nær ven. Gjennom ein arv etter Burra blei Britten kjend med tenoren Peter Pears, som han skulle utvikla eit nært musikalsk og seinare også personleg tilhøve til. Mora etterlét seg også nok pengar til å kjøpa ei gammal vindmølle i Snape i Suffolk og setja henne i stand til bustad.

Rundt midten av 30-talet arbeidde Britten for General Post Office Film Unit, som laga dokumentarfilmar om livet i England, særleg blant arbeidarar. Her arbeidde han mellom anna med diktaren W.H. Auden. Begge var med på å laga den omtykte filmen Night Mail, og dei to utvida samarbeidet til mellom anna songsyklusen Our Hunting Fathers. Også seinare skreiv Britten musikk for film og fjernsyn, som Owen Wingrave (1976), ein opera skriven for fjernsyn, The Young Person's Guide to the Orchestra (1946), eit mykje omtykt verk som var bestilt av det britiske undervisingsdepartementet og skulle visa fram lyden av ulike musikkinstrument. Britten skreiv mykje musikk for, av og til støtte for barn, som barneoperaer, kantaten Saint Nicolas (1948) og Children's Crusade (1968) for Save the Children (Redd barna).

I 1939 drog Auden, og seinare også Britten og Pears, til USA. Britten skreiv fleire stykke her, mange av dei songstykke for Pears eller andre solistar, men også orkesterverk, som Sinfonia da Requiem, tileigna foreldra. Han pleia venskapen med Aaron Copland og høyrde dei nye verka hans. Britten skreiv sitt første musikalske drama, Paul Bunyan, i USA og etter ei amerikansk soge, men med libretto av Auden. Britten og Pears blei verande i USA til 1942, først for å oppfordra amerikanarane til å støtta Storbritannia i andre verdskrigen, seinare fordi det var vanskeleg å få visum til å dra attende. Under overfarten fullførte Britten A Ceremony of Carols og Hymn to St Cecilia. Britten var pasifist og både han og Pears meinte dei kunne støtta landet sitt betre musikalsk enn militært. Dei registrerte seg som militærnektarar og heldt i staden konsertar for Council for the Encouragement of Music and the Arts (CEMA).

I 1945 hadde Britten sin opera Peter Grimes premiere i Sadler’s Wells Theatre med Peter Pears i hovudrolla. Han spådde ei ny tid for britisk opera, og er blitt rekna som den første store engelske operaen sidan Dido and Aeneas av Henry Purcell. I åra som følgde skreiv Britten fleire operaer, som «kammeroperaene» The Rape of Lucretia, Albert Herring og den mykje omtykte The Turn of the Screw (1954). Han samarbeidde om mange av desse verka med Eric Crozier, som var seneinstruktør og librettoforfattar. Medan mykje av musikken Britten skreiv var basert på moderne litteratur, skreiv han også opera basert på Shakespeare (Midsummer Night's Dream, 1960) og engelsk historie (Gloriana, 1950, om dronning Elisabet I).

I 1947 slo Britten og Pears seg ned i Aldeburgh ved kysten av Norfolk. Året etter arrangerte dei Aldeburgh-festivalen for første gong. På festivalen, som har halde fram til våre dagar, blei det presentert førelesingar, kunst og musikk av Britten og andre.

Mstislav Rostropovitsj og Benjamin Britten etter ein konsert i 1964.

Glasmåleri til minne om Benjamin Britten i kyrkja i Aldeburgh, basert på Britten sine tre Church Parables.

I 1950-åra fann Benjamin Britten inspirasjon i asiatisk musikk. Under ei reise i 1957 opplevde han både balinesisk gamelanmusikk og japansk no-teater. Hans musikalske svar var balletten The Prince of the Pagodas (1957) og tre halv-operatiske verk han kalla Parables ('likningar') til framføring i ei kyrkje. Han skreiv også mange andre religiøst inspirerte verk, som fem canticles og i 1962 War Requiem, eit meisterleg korverk basert på dikta til Wilfred Owen, til opninga av den gjenoppbygde domkyrkja i Coventry.

På 1960-talet knytte Britten venskap med russarane Sjostakovitsj, som han dirigerte musikken til, cellisten Rostropovitsj og kona hans, sopranen Galina Visjnevskaja. Desse skreiv han fleire verk for. Gjennom heile karrieren sin hadde Britten ofte skrive musikk for særskilde utøvarar. Hans siste opera, Death in Venice, blei laga som ei avskjedsrolle for Peter Pears. Britten hadde vore plaga av dårleg helse under skrivinga, og kort tid før premiera måtte han ta ein hjarteklaffoperasjon. Operasjonen var ikkje heilt vellukka, og etterpå kunne ikkje Britten dirigera lenger. Han trengde sjukepleie, men klarte likevel å skriva fleire verk før han døydde i 1976. Mange av desse blei urfamførte ved Aldeburgh-festivalar.

Prisar og utmerkingar

(utval)

• 1961: UNESCO sin International Rostrum of Composers 1961 (for A Midsummer Night's Dream)
• 1963: Grammy-pris for Classical Album of the Year, Best Classical Composition by a Contemporary Composer, Best Classical Performance – Choral (Other Than Opera) (alle for War Requiem)
• 1964: Royal Philharmonic Society Gold Medal
• 1968: Léonie Sonnings musikkpris
• 1974: Ernst von Siemens' musikkpris (første prisvinnar)
• 1977: BRIT Awards, Best Orchestral Album (of the past 25 years) (for War Requiem)
• 1998: Grammy Hall of Fame Award (for War Requiem)

Verkliste

Sortert etter opusnummer

• Op. 1, Sinfonietta, 1932
• Op. 2, Phantasy, obokvartett, 1932
• Op. 3, A Boy was Born for blandakor med orgel ad lib, 1933, revidert 1955
• Op. 4, Simple Symphony for strykarar, 1934 (også for strykekvartett)
• Op. 5, Holiday Diary for piano, 1934
• Op. 6, Suite for fiolin og piano, 1935
• Op. 7, Friday Afternoons for barnestemmer og piano, 1935
• Op. 8, Our Hunting Fathers for sopran eller tenor og orkester (tekst W.H. Auden), 1936
• Op. 9, Soirées musicales for orkester (etter Rossini), 1936
• Op. 10, Variations on a Theme of Frank Bridge for strykeorkester, 1937
• Op. 11, On this Island for sopran eller tenor og piano (tekst W. H. Auden), 1937
• Op. 12, Mont Juic (etter katalanske dansar, med Lennox Berkeley), 1937
• Op. 13, Pianokonsert, 1938, revidert 1945
• Op. 14, Ballad of Heroes for tenor eller sopran, kor og orkester (tekst W.H. Auden og Randall Swingler), 1939
• Op. 15, Fiolinkonsert, 1939, revidert 1958
• Op. 16, Young Apollo for piano og strykarar, 1939 (trekt tilbake)
• Op. 17, Paul Bunyan, opera/operette (libretto W.H. Auden), 1941, revidert 1976
• Op. 18, Les Illuminations, for sopran eller tenor og strykarar (tekst Arthur Rimbaud), 1939
• Op. 19, Canadian Carnival, overtyre, 1939
• Op. 20, Sinfonia da Requiem, 1940
• Op. 21, Diversions for venstrehendig piano og orkester, 1940, revidert 1954
• Op. 22, Seven Sonnets of Michelangelo for tenor og piano, 1940
• Op. 23
  • No. 1, Introduction and Rondo alla burlesca for to piano, 1940
  • No. 2, Mazurka elegaica for to piano, 1941
• Op. 24, Matinées musicales for orkester (etter Rossini), 1941
• Op. 25, Strykekvartett nr. 1, 1941
• Op. 26, Scottish Ballad for to piano og orkester, 1941
• Op. 27, An American Overture, 1941 [først framført 1983]
• Op. 27, Hymn to St. Cecilia for SATB, 1942
• Op. 28, A Ceremony of Carols for korgutar og harpe, 1942
• Op. 29, Prelude and Fugue for 18 strykarar, 1943
• Op. 30, Rejoice in the Lamb for solistar, kor og orgel, 1943
• Op. 31, Serenade for Tenor, Horn and Strings, songsyklus, 1943
• Op. 32, Festival Te Deum for kor og orgel, 1945
• Op. 33, Peter Grimes, opera (libretto Montagu Slater etter George Crabbe), 1945
  • Op. 33a, Four Sea Interludes from Peter Grimes
  • Op. 33b, Passacaglia from Peter Grimes
• Op. 34, Variations and Fugue on a Theme of Henry Purcell (The Young Person's Guide to the Orchestra), 1946
• Op. 35, The Holy Sonnets of John Donne for sopran eller tenor og piano, 1945
• Op. 36, Strykekvartett nr. 2, 1945
• Op. 37, The Rape of Lucretia, opera (libretto Ronald Duncan etter André Obey), 1946 revidert 1947
• Op. 38, Occasional Overture, 1946
• Op. 39, Albert Herring, opera (libretto Eric Crozier etter Guy de Maupassant), 1947
• Op. 40, My beloved is mine (Canticle I) for sopran eller tenor og piano (tekst Francis Quarles), 1947
• Op. 41, A Charm of Lullabies for mezzosopran og piano, 1947
• Op. 42, Saint Nicolas for solistar, kor, strykarar, firhendig piano, perkusjon og orgel, 1948
• Op. 43, The Beggar's Opera etter John Gay, 1948
• Op. 44, Spring Symphony for solistar, blandakor, barnekor og orkester, 1949
• Op. 45, The Little Sweep, opera (libretto Eric Crozier), 1949
• Op. 46, A Wedding anthem Amo Ergo Sum for sopran, tenorkor og orgel (tekst Ronald Duncan), 1949
• Op. 47, Five Flower Songs for SATB, 1950
• Op. 48, Lachrymae for bratsj og piano, 1950
  • Op. 48a, Lachrymae for bratsj og strykarar, 1976
• Op. 49, Six Metamorphoses after Ovid for obo, 1951
• Op. 50, Billy Budd, opera (libretto E. M. Forster og Eric Crozier etter Hermann Melville), 1951, revidert 1960
• Op. 51, Abraham and Isaac (Canticle II) for alt, tenor og piano (Chester miracle play), 1952
• Op. 52, Winter Words for sopran eller tenor og piano (tekst av Thomas Hardy), 1953
• Op. 53, Gloriana, opera (libretto William Plomer etter Lytton Strachey), 1953
  • Op. 53a, Symphonic Suite "Gloriana" for tenor eller obo og orkester, 1954
• Op. 54, The Turn of the Screw, opera (libretto Myfanwy Piper etter Henry James), 1954
• Op. 55, Still Falls the Rain (Canticle III) for tenor, valthorn og piano (tekst Edith Sitwell), 1954
• Op. 56a, Hymn to St. Peter for korgut, SATB og orgel, 1955
• Op. 56b, Antiphon for SATB og orgel, 1955
• Op. 57, The Prince of the Pagodas, ballet, 1956
  • Op. 57a, Pas de six frå The Prince of the Pagodas
• Op. 58, Songs from the Chinese for sopran eller tenor og gitar, 1957
• Op. 59, Noye's Fludde, opera (Chester mystery play), 1957
• Op. 60, Nocturne for tenor, 7 obbligatoinstrument og strykeorkester, songsyklus, 1958
• Op. 61, Sechs Hölderlin-Fragmente, 1958
• Op. 62, Cantata academica, 1959
• Op. 63, Missa brevis for boys' voices and organ, 1959
• Op. 64, A Midsummer Night's Dream, opera (libretto Benjamin Britten og Peter Pears etter William Shakespeare), 1960
• Op. 65, Sonate for cello og piano, 1961
• Op. 66, War Requiem, 1961
• Op. 67, Psalm CL for barnekor og instrument, 1962
• Op. 68, Cello Symphony, 1963
• Op. 69, Cantata misericordium, 1963
• Op. 70, Nocturnal after John Dowland for gitar, 1963
• Op. 71, Curlew River, church parable (libretto William Plomer etter no-sel), 1964
• Op. 72, Cello Suite No. 1, 1964
• Op. 73, Gemini Variations for fløyte, fiolin og firhendig piano, 1965
• Op. 74, Songs and Proverbs of William Blake for bariton og piano, 1965
• Op. 75, Voices for Today for gutestemmar, kor og orgel ad lib, 1965
• Op. 76, The Poet's Echo for sopran eller tenor og piano (tekst av Aleksandr Pusjkin), 1965
• Op. 77, The Burning Fiery Furnace, church parable (libretto William Plomer etter Daniels bok), 1966
• Op. 78, The Golden Vanity for gutestemmar og piano (tekst Colin Graham), 1966
• Op. 79, The Building of the House overtyre, for kor og orgel eller blåsarar og orkester, 1967
• Op. 80, Cello Suite No. 2, 1967
• Op. 81, The Prodigal Son, church parable (libretto William Plomer), 1968
• Op. 82, Children's Crusade (tekst Bertold Brecht/Hans Keller), 1968
• Op. 83, Suite for Harp, 1969
• Op. 84, Who are these Children? for tenor og piano (tekst William Soutar), 1969
• Op. 85, Owen Wingrave, opera (libretto Myfanwy Piper etter Henry James), 1970
• Op. 86, The Journey of the Magi (Canticle IV) for kontratenor, tenor, baryton og piano (tekst T. S. Eliot), 1971
• Op. 87, Cello Suite No. 3, 1972
• Op. 88, Death in Venice, opera (libretto Myfanwy Piper, etter Thomas Mann), 1973
• Op. 89, The Death of Narcissus (Canticle V) for tenor og harpe (tekst av T.S. Eliot), 1974
• Op. 90, A Suite on English Folk Tunes "A Time There Was" for kammerorkester, 1974
• Op. 91, Sacred and Profane (8 medieval lyrics) for fem stemmar (SSATB), 1975
• Op. 92, A Birthday Hansel for høg stemme og harpe (tekst av Robert Burns), 1975
• Op. 93, Phaedra, kantate (tekst Robert Lowell, etter Jean Racine), 1975
• Op. 94, Strykekvartett nr. 3, 1975
• Op. 95, Welcome Ode for ungdomsstemmer og orkester, 1976
• Op. 96, Praise we great men for solistar, kor og orkester (tekst Edith Sitwell), 1976 (ufullendt)

Kjelder

• Britten timeline, bpf, arkivert frå originalen 14. februar 2012, henta 20. januar 2012 
• Britten-Pears Library, Benjamin Britten, Boosey & Hawkes 
• «Benjamin Britten» i Store norske leksikon, snl.no.

---

• Delar av denne artikkelen bygger på «Benjamin Britten» frå Wikipedia på engelsk, og «List of compositions by Benjamin Britten» frå Wikipedia på engelsk den 20. januar 2012.
  • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:

• Banfield, Stephen (2006). Jerome Kern. Foreword by Geoffrey Holden Block. New Haven, Connecticut: Yale University Press. ISBN 978-0-3001-3834-4. 
• Banks, Paul (2000). The Making of Peter Grimes: Essays and Studies. Woodbridge: Boydell Press. ISBN 978-0-8511-5791-7. 
• Begbie, Jeremy; Guthrie, Steven R. (2011). Resonant Witness: Conversations between Music and Theology. Grand Rapids, Michigan: W B Eerdmans. ISBN 978-0-8028-6277-8. 
• Blyth, Alan (1981). Remembering Britten. London: Hutchinson. ISBN 978-0-0914-4950-6. 
• Brett, Philip, red. (1983). Benjamin Britten: Peter Grimes. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-5212-9716-5. 
• Bridcut, John (2006). Britten's Children. London: Faber and Faber. ISBN 978-0-5712-2839-3. 
• Bridcut, John (2012). The Essential Britten. London: Faber and Faber. ISBN 978-0-5712-9073-4. 
• Britten, Benjamin (March 1977). «On Behalf of Gustav Mahler». Tempo: 14–15. JSTOR 942549. doi:10.1017/S0040298200028825.  Mal:Subscription
• Britten, Benjamin (1991). Donald Mitchell, red. Letters From a Life: The Selected Letters of Benjamin Britten, Volume I, 1923–1939. London: Faber and Faber. ISBN 978-0-5711-5221-6. 
• Britten, Benjamin (2004). Donald Mitchell, red. Letters from a Life: The Selected Letters of Benjamin Britten, Volume III, 1946–1951. London: Faber and Faber. ISBN 978-0-5712-2282-7. 
• Britten, Benjamin (2008). Reed, Philip; Cooke, Mervyn; Mitchell, Donald, red. Letters from a Life: The Selected Letters of Benjamin Britten, Volume IV, 1952–1957. London: The Boydell Press. ISBN 978-1-8438-3382-6. 
• Carpenter, Humphrey (1992). Benjamin Britten: A Biography. London: Faber and Faber. ISBN 978-0-5711-4324-5. 
• Craggs, Stewart R. (2002). Benjamin Britten: A Bio-bibliography. Westport, Connecticut: Greenwood Publishing. ISBN 978-0-3132-9531-7. 
• Culshaw, John (1981). Putting the Record Straight. London: Secker & Warburg. ISBN 978-0-4361-1802-9. 
• Doctor, Jennifer; LeGrove, Judith; Banks, Paul; Wiebe, Heather; Brett, Philip (2013). «Britten, (Edward) Benjamin». Grove Music Online. Oxford University Press. ISBN 978-1-5615-9263-0. doi:10.1093/gmo/9781561592630.article.46435.  Mal:Grove Music subscription
• Evans, Peter (1979). The Music of Benjamin Britten. London: J M Dent. ISBN 978-0-4600-4350-2. 
• Evans, John (2009). Journeying Boy: The Diaries of the Young Benjamin Britten 1928–1938. London: Faber and Faber. ISBN 978-0-5712-3883-5. 
• Ford, Andrew (2011). Illegal Harmonies: Music in the Modern Age (third utg.). Collingwood, Vic: Black. ISBN 978-1-8639-5528-7. 
• Gilbert, Susie (2009). Opera for Everybody. London: Faber and Faber. ISBN 978-0-5712-2493-7. 
• Graham, Colin (1989) [1979]. «Staging first productions». I David Herbert. The Operas of Benjamin Britten. London: Herbert Press. ISBN 978-1-8715-6908-7. 
• Haltrecht, Montague (1975). The Quiet Showman: Sir David Webster and the Royal Opera House. London: Collins. ISBN 978-0-0021-1163-8. 
• Headington, Christopher (1993) [1992]. Peter Pears: A Biography. London: Faber and Faber. ISBN 978-0-5711-7072-2. 
• Headington, Christopher (1996). Britten. Illustrated Lives of the Great Composers. London: Omnibus Press. ISBN 978-0-7119-4812-9. 
• Kennedy, Michael (1983). Britten. London: J M Dent. ISBN 978-0-4600-2201-9. 
• Kildea, Paul (2013). Benjamin Britten: A Life in the Twentieth Century. London: Penguin Books. ISBN 978-1-8461-4233-8. 
• Mann, William (1952). «The Incidental Music». I Mitchell, Donald; Keller, Hans. Benjamin Britten: A Commentary on his Works from a Group of Specialists. Rockliff. OCLC 602843346. 
• Matthews, David (2003). Britten. London: Haus Publishing. ISBN 978-1-9043-4121-5. 
• Mitchell, Donald (6 January 2011). «Britten, (Edward) Benjamin, Baron Britten (1913–1976)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/30853. Henta 6 April 2021.  (krev abonnement eller medlemskap i offentleg britisk bibliotet)
• Moore, Gerald (1974) [1962]. Am I Too Loud? – Memoirs of an Accompanist. Harmondsworth: Penguin. ISBN 978-0-1400-2480-7. 
• Oliver, Michael (1996). Benjamin Britten. London: Phaidon Press. ISBN 978-0-7148-3277-7. 
• Powell, Neil (2013). Britten: A Life for Music. London: Hutchinson. ISBN 978-0-0919-3123-0. 
• Piper, Myfanwy (1989) [1979]. «Writing for Britten». I David Herbert. The Operas of Benjamin Britten. London: Herbert Press. ISBN 978-1-8715-6908-7. 
• Ray, John (2000). The Night Blitz: 1940–1941. London: Cassell. ISBN 978-0-3043-5676-8. 
• Robinson, Suzanne (Autumn 1997). «An English Composer Sees America: Benjamin Britten and the North American Press, 1939–42». American Music 15: 321–351. JSTOR 3052328. doi:10.2307/3052328. 
• Schafer, Murray (1963). British Composers in Interview. London: Faber and Faber. OCLC 460298065. 
• Seymour, Claire Karen (2007). The operas of Benjamin Britten – Expression and Evasion. Woodbridge: Boydell Press. ISBN 978-1-8438-3314-7. 
• Steinberg, Michael (1998). The Symphony – A Listener's Guide. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-1950-6177-2. 
• Tippett, Michael (1994). Those Twentieth Century Blues. London: Pimlico Books. ISBN 978-0-7126-6059-4. 
• Weeks, Jeffrey (1989). Sex, Politics and Society. London: Longman. ISBN 978-0-5824-8333-0. 
• White, Eric Walker (1954). Benjamin Britten: His Life and Operas. New York: Boosey & Hawkes. ISBN 978-0-5200-1679-8. 
• Whittall, Arnold (1982). The Music of Britten and Tippett. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-5212-3523-5. 

Bakgrunnsstoff

Commons har multimedium som gjeld: Benjamin Britten