Benjamin Britten

	Benjamin Britten
	;
Fødd	22. november 1913
Fødestad	Lowestoft
Død	4. desember 1976 (63 år)
Dødsstad	Aldeburgh
Fødenamn	Edward Benjamin Britten
Opphav	Storbritannia
Aktiv	1937–1976
Sjanger	opera, symfoni, klassisk musikk
Instrument	piano
Plateselskap	Decca Records
Verka som	dirigent, komponist, pianist, politikar, koreograf
Mor	Edith Rhoda Hockey
Far	Robert Victor Britten
Sambuar med	Peter Pears
Prisar	Léonie Sonnings musikkpris, Royal Philharmonic Societys gullmedalje, Wihuri Sibelius-prisen, Ernst von Siemens’ musikkpris, Johann-Heinrich-Merck-Ehrung, Companion of Honour, Order of Merit

Edward Benjamin Britten (22. november 1913–4. desember 1976) var ein britisk dirigent, musikar og komponist. Han er rekna som ein av dei viktigaste samtidskomponistane på 1900-talet. Britten skreiv fleire symfoniar og operaer og fleire verk for barn. Han grunnla The English Opera Group og festspela i Aldeburgh. Han blei tildelt Leonie Sonnings musikkpris 1968 og dei britiske ordenane Order of Merit og Order of the Companions of Honour. Kort tid før han døydde tok han imot adelstittelen Baron Britten, of Aldeburgh in the County of Suffolk.

Bakgrunn

Britten vart fødd på minnedagen til sankt Cecilia, vernehelgen for musikk. Fødestaden hans var hamnebyen Lowestoft i Suffolk aust i England, eit område han skulle bu i størsteparten av livet sitt. Han var den yngste av fire søsken. Far hans, Robert, var tannlege medan mora Edith var amatørmusikar. Det var ho som lærte Benjamin pianospel og noter. Allereie som femåring prøvde Britten å skriva eit musikkstykke, utan å eigentleg kunna noter. I 9–12-årsalderen skreiv han småstykka som han seinare skulle arrangera til Simple Symphony i 1934. I tillegg til musikk interesserte Britten seg for idrett, som tennis, symjing og cricket, og matematikk.

Då Benjamin Britten blei litt eldre tok han pianotimar hjå læraren Ethel Astle og lærte å spela bratsj av bratsjspelaren Audrey Alston. Som trettenåring fekk han opplæring i komposisjon av Frank Bridge etter å ha høyrd tonediktet hans The Sea på konsert. Som sekstenåring fekk Britten eit stipend til å studera ved Royal College of Music i London. Her studerte han komposisjon hjå John Ireland og piano hjå Arthur Benjamin. Han blei ein dyktig pianospelar som seinare spelte det mykje som akkompagnement og til kammermusikk.

Komponist

The Scallop, skulptur av Maggi Hambling i Aldeburgh i Suffolk. Teksten på skjelet er henta frå Britten sin opera Peter Grimes.

Britten skreiv fleire verk medan han var ved College of Music. Hans første verk med opusnummer var Sinfonietta frå 1932. A Boy was Born (opus 3, 1933) for kor utan akkompagnement. Dette verket blei spelt på BBC i februar 1934, og blei så positivt motteke at eit anna stykke av Britten, Phantasy (opus 2), blei vald ut av International Society for Contemporary Music til å framførast ved deira festival for samtidsmusikk i Firenze same året. Den dødssjuke faren hans oppfordra Britten til å dra, og døydde under festivalen.

Ved festspela i Salzburg i 1937 fekk Britten stor internasjonal suksess med sine Variasjoner over eit tema av Frank Bridge. Men dette året miste Britten også mor si og Peter Burra, ein nær ven. Gjennom ein arv etter Burra blei Britten kjend med tenoren Peter Pears, som han skulle utvikla eit nært musikalsk og seinare også personleg tilhøve til. Mora etterlét seg også nok pengar til å kjøpa ei gammal vindmølle i Snape i Norfolk og setja henne i stand til bustad.

Rundt midten av 30-talet arbeidde Britten for General Post Office Film Unit, som laga dokumentarfilmar om livet i England, særleg blant arbeidarar. Her arbeidde han mellom anna med diktaren W.H. Auden. Begge var med på å laga den omtykte filmen Night Mail, og dei to utvida samarbeidet til mellom anna songsyklusen Our Hunting Fathers. Også seinare skreiv Britten musikk for film og fjernsyn, som Owen Wingrave (1976), ein opera skriven for fjernsyn, The Young Person's Guide to the Orchestra (1946), eit mykje omtykt verk som var bestilt av det britiske undervisingsdepartementet og skulle visa fram lyden av ulike musikkinstrument. Britten skreiv mykje musikk for, av og til støtte for barn, som barneoperaer, kantaten Saint Nicolas (1948) og Children's Crusade (1968) for Save the Children (Redd barna).

I 1939 drog Auden, og seinare også Britten og Pears, til USA. Britten skreiv fleire stykke her, mange av dei songstykke for Pears eller andre solistar, men også orkesterverk, som Sinfonia da Requiem, tileigna foreldra. Han pleia venskapen med Aaron Copland og høyrde dei nye verka hans. Britten skreiv sitt første musikalske drama, Paul Bunyan, i USA og etter ei amerikansk soge, men med libretto av Auden. Britten og Pears blei verande i USA til 1942, først for å oppfordra amerikanarane til å støtta Storbritannia i andre verdskrigen, seinare fordi det var vanskeleg å få visum til å dra attende. Under overfarten fullførte Britten A Ceremony of Carols og Hymn to St Cecilia. Britten var pasifist og både han og Pears meinte dei kunne støtta landet sitt betre musikalsk enn militært. Dei registrerte seg som militærnektarar og heldt i staden konsertar for Council for the Encouragement of Music and the Arts (CEMA).

I 1945 hadde Britten sin opera Peter Grimes premiere i Sadler’s Wells Theatre med Peter Pears i hovudrolla. Han spådde ei ny tid for britisk opera, og er blitt rekna som den første store engelske operaen sidan Dido and Aeneas av Henry Purcell. I åra som følgde skreiv Britten fleire operaer, som «kammeroperaene» The Rape of Lucretia, Albert Herring og den mykje omtykte The Turn of the Screw (1954). Han samarbeidde om mange av desse verka med Eric Crozier, som var seneinstruktør og librettoforfattar. Medan mykje av musikken Britten skreiv var basert på moderne litteratur, skreiv han også opera basert på Shakespeare (Midsummer Night's Dream, 1960) og engelsk historie (Gloriana, 1950, om dronning Elisabet I).

I 1947 slo Britten og Pears seg ned i Aldeburgh ved kysten av Norfolk. Året etter arrangerte dei Aldeburgh-festivalen for første gong. På festivalen, som har halde fram til våre dagar, blei det presentert førelesingar, kunst og musikk av Britten og andre.

Mstislav Rostropovitsj og Benjamin Britten etter ein konsert i 1964.

Glasmåleri til minne om Benjamin Britten i kyrkja i Aldeburgh, basert på Britten sine tre Church Parables.

I 1950-åra fann Benjamin Britten inspirasjon i asiatisk musikk. Under ei reise i 1957 opplevde han både balinesisk gamelanmusikk og japansk no-teater. Hans musikalske svar var balletten The Prince of the Pagodas (1957) og tre halv-operatiske verk han kalla Parables ('likningar') til framføring i ei kyrkje. Han skreiv også mange andre religiøst inspirerte verk, som fem canticles og i 1962 War Requiem, eit meisterleg korverk basert på dikta til Wilfred Owen, til opninga av den gjenoppbygde domkyrkja i Coventry.

På 1960-talet knytte Britten venskap med russarane Sjostakovitsj, som han dirigerte musikken til, cellisten Rostropovitsj og kona hans, sopranen Galina Visjnevskaja. Desse skreiv han fleire verk for. Gjennom heile karrieren sin hadde Britten ofte skrive musikk for særskilde utøvarar. Hans siste opera, Death in Venice, blei laga som ei avskjedsrolle for Peter Pears. Britten hadde vore plaga av dårleg helse under skrivinga, og kort tid før premiera måtte han ta ein hjarteklaffoperasjon. Operasjonen var ikkje heilt vellukka, og etterpå kunne ikkje Britten dirigera lenger. Han trengde sjukepleie, men klarte likevel å skriva fleire verk før han døydde i 1976. Mange av desse blei urfamførte ved Aldeburgh-festivalar.

Prisar og utmerkingar

(utval)

1961: UNESCO sin International Rostrum of Composers 1961 (for A Midsummer Night's Dream)
1963: Grammy-pris for Classical Album of the Year, Best Classical Composition by a Contemporary Composer, Best Classical Performance – Choral (Other Than Opera) (alle for War Requiem)
1964: Royal Philharmonic Society Gold Medal
1968: Léonie Sonnings musikkpris
1974: Ernst von Siemens' musikkpris (første prisvinnar)
1977: BRIT Awards, Best Orchestral Album (of the past 25 years) (for War Requiem)
1998: Grammy Hall of Fame Award (for War Requiem)

Verkliste

Sortert etter opusnummer

Op. 1, Sinfonietta, 1932
Op. 2, Phantasy, obokvartett, 1932
Op. 3, A Boy was Born for blanda kor meg orgel ad lib, 1933, revidert 1955
Op. 4, Simple Symphony for strykarar, 1934 (også for strykekvartett)
Op. 5, Holiday Diary for piano, 1934
Op. 6, Suite for fiolin og piano, 1935
Op. 7, Friday Afternoons for barnestemmar og piano, 1935
Op. 8, Our Hunting Fathers for sopran eller tenor og orkester (tekst W.H. Auden), 1936
Op. 9, Soirées musicales for orkester (etter Rossini), 1936
Op. 10, Variations on a Theme of Frank Bridge for strykeorkester, 1937
Op. 11, On this Island for sopran eller tenor og piano (tekst W. H. Auden), 1937
Op. 12, Mont Juic (etter katalanske dansar, med Lennox Berkeley), 1937
Op. 13, Pianokonsert, 1938, revidert 1945
Op. 14, Ballad of Heroes for tenor eller sopran, koru og orkester (tekst W.H. Auden og Randall Swingler), 1939
Op. 15, Fiolinkonsert, 1939, revidert 1958
Op. 16, Young Apollo for piano og strykarar, 1939 (trekt tilbake)
Op. 17, Paul Bunyan, opera/operette (libretto W.H. Auden), 1941, revidert 1976
Op. 18, Les Illuminations, for sopran eller tenor og strykarar (tekst Arthur Rimbaud), 1939
Op. 19, Canadian Carnival overtyre, 1939
Op. 20, Sinfonia da Requiem, 1940
Op. 21, Diversions for venstrehendig piano og orkester, 1940, revidert 1954
Op. 22, Seven Sonnets of Michelangelo for tenor og piano, 1940
Op. 23
- No. 1, Introduction and Rondo alla burlesca for to piano, 1940
- No. 2, Mazurka elegaica for to piano, 1941
Op. 24, Matinées musicales for orkester (etter Rossini), 1941
Op. 25, Strykekvartett nr. 1, 1941
Op. 26, Scottish Ballad for to piano og orkester, 1941
Op. 27, An American Overture, 1941 [først framført 1983]
Op. 27, Hymn to St. Cecilia for SATB, 1942
Op. 28, A Ceremony of Carols for korgutar og harpe, 1942
Op. 29, Prelude and Fugue for 18 strykarar, 1943
Op. 30, Rejoice in the Lamb for solistar, kor og orgel, 1943
Op. 31, Serenade for Tenor, Horn and Strings, songsyklus, 1943
Op. 32, Festival Te Deum for kor og orgel, 1945
Op. 33, Peter Grimes, opera (libretto Montagu Slater etter George Crabbe), 1945
- Op. 33a, Four Sea Interludes from Peter Grimes
- Op. 33b, Passacaglia from Peter Grimes
Op. 34, Variations and Fugue on a Theme of Henry Purcell (The Young Person's Guide to the Orchestra), 1946
Op. 35, The Holy Sonnets of John Donne for soprano or tenor and piano, 1945
Op. 36, Strykekvartett nr. 2, 1945
Op. 37, The Rape of Lucretia, opera (libretto Ronald Duncan etter André Obey), 1946 revidert 1947
Op. 38, Occasional Overture, 1946
Op. 39, Albert Herring, opera (libretto Eric Crozier etter Guy de Maupassant), 1947
Op. 40, My beloved is mine (Canticle I) for sopran eller tenor og piano (tekst Francis Quarles), 1947
Op. 41, A Charm of Lullabies for mezzosopran og piano, 1947
Op. 42, Saint Nicolas for solistar, kor, strykarar, firhendig piano, perkusjon og orgel, 1948
Op. 43, The Beggar's Opera etter John Gay, 1948
Op. 44, Spring Symphony for solistar, blanda kor, barnekor og orkester, 1949
Op. 45, The Little Sweep, opera (libretto Eric Crozier), 1949
Op. 46, A Wedding anthem Amo Ergo Sum for sopran, tenor chorus and organ (words Ronald Duncan), 1949
Op. 47, Five Flower Songs for SATB, 1950
Op. 48, Lachrymae for bratsj og piano, 1950
- Op. 48a, Lachrymae for bratsj og strykarar, 1976
Op. 49, Six Metamorphoses after Ovid for obo, 1951
Op. 50, Billy Budd, opera (libretto E. M. Forster og Eric Crozier etter Hermann Melville), 1951, revidert 1960
Op. 51, Abraham and Isaac (Canticle II) for alt, tenor og piano (Chester miracle play), 1952
Op. 52, Winter Words for sopran eller tenor og piano (tekst av Thomas Hardy), 1953
Op. 53, Gloriana, opera (libretto William Plomer etter Lytton Strachey), 1953
- Op. 53a, Symphonic Suite "Gloriana" for tenor eller obo og orkester, 1954
Op. 54, The Turn of the Screw, opera (libretto Myfanwy Piper etter Henry James), 1954
Op. 55, Still Falls the Rain (Canticle III) for tenor, valthorn og piano (tekst Edith Sitwell), 1954
Op. 56a, Hymn to St. Peter for korgut, SATB og orgel, 1955
Op. 56b, Antiphon for SATB og orgel, 1955
Op. 57, The Prince of the Pagodas, ballet, 1956
- Op. 57a, Pas de six frå The Prince of the Pagodas
Op. 58, Songs from the Chinese for sopran eller tenor og gitar, 1957
Op. 59, Noye's Fludde, opera (Chester mystery play), 1957
Op. 60, Nocturne for tenor, 7 obbligatoinstrument og strykeorkester, songsyklus, 1958
Op. 61, Sechs Hölderlin-Fragmente, 1958
Op. 62, Cantata academica, 1959
Op. 63, Missa brevis for boys' voices and organ, 1959
Op. 64, A Midsummer Night's Dream, opera (libretto Benjamin Britten og Peter Pears etter William Shakespeare), 1960
Op. 65, Sonate for cello og piano, 1961
Op. 66, War Requiem, 1961
Op. 67, Psalm CL for barnekor og instrument, 1962
Op. 68, Cello Symphony, 1963
Op. 69, Cantata misericordium, 1963
Op. 70, Nocturnal after John Dowland for gitar, 1963
Op. 71, Curlew River, church parable (libretto William Plomer etter no-sel), 1964
Op. 72, Cello Suite No. 1, 1964
Op. 73, Gemini Variations for fløyte, fiolin og firhendig piano, 1965
Op. 74, Songs and Proverbs of William Blake for bariton og piano, 1965
Op. 75, Voices for Today for gutestemmar, kor og orgel ad lib, 1965
Op. 76, The Poet's Echo for sopran eller tenor og piano (tekst av Aleksandr Pusjkin), 1965
Op. 77, The Burning Fiery Furnace, church parable (libretto William Plomer etter Daniels bok), 1966
Op. 78, The Golden Vanity for gutestemmar og piano (words Colin Graham), 1966
Op. 79, The Building of the House overtyre, for kor og orgel eller blåsarar og orkester, 1967
Op. 80, Cello Suite No. 2, 1967
Op. 81, The Prodigal Son, church parable (libretto William Plomer), 1968
Op. 82, Children's Crusade (tekst Bertold Brecht/Hans Keller), 1968
Op. 83, Suite for Harp, 1969
Op. 84, Who are these Children? for tenor og piano (tekst William Soutar), 1969
Op. 85, Owen Wingrave, opera (libretto Myfanwy Piper etter Henry James), 1970
Op. 86, The Journey of the Magi (Canticle IV) for kontratenor, tenor, bariton og piano (tekst T. S. Eliot), 1971
Op. 87, Cello Suite No. 3, 1972
Op. 88, Death in Venice, opera (libretto Myfanwy Piper, etter Thomas Mann), 1973
Op. 89, The Death of Narcissus (Canticle V) for tenor og harp (tekst av T.S. Eliot), 1974
Op. 90, A Suite on English Folk Tunes "A Time There Was" for kammerorkester, 1974
Op. 91, Sacred and Profane (8 medieval lyrics) for fem stemmar (SSATB), 1975
Op. 92, A Birthday Hansel for høg stemme og harpe (tekst av Robert Burns), 1975
Op. 93, Phaedra, kantate (tekst Robert Lowell, etter Jean Racine), 1975
Op. 94, Strykekvartett nr. 3, 1975
Op. 95, Welcome Ode for ungdomsstemmar og orkester, 1976
Op. 96, Praise we great men for solistar, kor og orkester (tekst Edith Sitwell), 1976 (ufullendt)

Kjelder

Britten timeline, bpf, arkivert frå originalen 14. februar 2012, henta 20. januar 2012
Britten-Pears Library, Benjamin Britten, Boosey & Hawkes
«Benjamin Britten» i Store norske leksikon, snl.no.

Delar av denne artikkelen bygger på «Benjamin Britten» frå Wikipedia på engelsk, og «List of compositions by Benjamin Britten» frå Wikipedia på engelsk den 20. januar 2012.

Bakgrunnsstoff

Commons har multimedium som gjeld: Benjamin Britten