Malalai av Maiwand
Malalai av Maiwand (ca. 1861-1880) er ein nasjonal folkehelt i Afghanistan som leia pasjtunske krigarar under slaget ved Maiwand i 1880.[1] Ho slost i lag med emir Ayub Khan, og har fått æra for den afghanske sigeren over britane[2] i slaget den 27. juli 1880, under den andre anglo-afghanske krigen. Ho er også blitt kalla «den afghanske Jeanne d'Arc»[3] og «den afghanske Molly Pitcher».[4] Fleire skular, sjukehus og andre institusjonar i Afghanistan er kalla opp etter henne.[5] Soga hennar blir fortald i afghanske skulebøker. Ho er likevel ikkje dokumentert i samtidige kjelder.[6]
| Malalai | |||
| Fødd | Kandahar | ||
|---|---|---|---|
| Død | Maiwand | ||
| Andre namn | Malalai av Maiwand (pasjto د ميوند ملالۍ), Malala (ملاله, uttalt [malɑˈləi]), Malalai Anna (ملالۍ انا, 'bestemor Malalai') | ||
| Land | Afghanistan | ||
Soge
endre
Malalai var fødd i landsbyen Khig. Landsbyen ligg rundt 5 km sørvest for Maiwand i den sørlege Kandahar-provinsen.[7] På slutten av 1880-talet braut det ut krig mellom Afghanistan og Storbritannia, etter at dei tidlegare hadde kjempa mot kvarandre på 1840-talet. Dei britiske og britisk-indiske styrkane hadde utført ein stor invasjon av Afghanistan frå India. Den største britiske garnisonen var i Kandahar, som er den største større byen i nærleiken av Maiwand. Dei afghanske styrkane var leia av Ayub Khan, sonen til den afghanske emiren Sher Ali Khan. Faren til Malalai, ein gjetar, og mannen ho var trulova eller gift med var med i styrkane til Ayub Khan då hæren hans utførte eit stort åtak på britisk-indiske styrkar i juli 1880. Som mange afghanske kvinner var Malalai på staden for å hjelpa til med å pleia dei såra eller skaffa vatn og ekstra våpen. Ifølgje lokale overleveringar skulle dette òg ha vore dagen ho gifta seg. I andre var ho allereie gift, og mannan hennar leia nokre styrkar, men blei drepen.[8]
Då dei afghanske styrkane tapte moral, trass i det overlegne talet på krigarar, tok Malalai av seg sløret sitt og heldt det opp som eit flagg, eller heldt i andre versjonar det afghanske flagget, og ropte ut eit vers.
Dette inspirerte dei afghanske krigarane til å fornya innsatsen. Då ein leiande faneberar blei drepen, gjekk Malalai fram og heldt opp flagget[9] (eller sløret sitt som flagg[10]) og framførte eit nytt vers.
Malalai blei treft og drepen av skot frå ein britisk soldat.[11] Men orda hennar hadde gjeve styrke til landsmennene hennar, som vann slaget. Store delar av den britiske styrken blei drepen. Ei gruppe av dei hadde sin siste skanse i Khig, men omkom alle som ein.[12]
Etter slaget skal Ayub Khan ha spurt kven den falne kvinna var, og blei fortald at ho var den modige dottera til ein gjetar. Leiaren æra Malalai for innsatsen, ifølgje nokre versjonar av soga med ein tale.[13] Malalai blei rekna som martyr som dei andre som var falne i slaget, og gravlagd saman med dei.[14] Ho var 18 eller 19 år gammal då ho døydde.[15] Grava hennar er lokalt rekna som ein valfartstad.[16]
Dikt
endreDet fyrste diktet tillagt Malalai er:
که په میوند کی شهید نشوی خدایږو
لالیه بی ننګی ته دی ساتینه
Ka pa Maiwand ke shaheed na shway
khudaygo laliya, benangai ta di saateena[17]
Engelsk omsetjing:
Young love! If you do not fall in the battle of Maiwand,
By God, someone is saving you as a symbol of shame![18][19]
Alternativ omsetjing:[20]
If you do not taste of martyrdom today on this field of Maiwand,
By God I am afraid you'll lead an ignominious life forever more.
Det andre diktet er:
لاخ ه ب د را ی هل ن یوو مدږی ک
ېچ يک ن ېش غا ب ې ک ل ګ بلا ګ هن ېومرش و
Khal bad a weyarr la veeno kigdam
Chi shinki bagh ki gulgulab o sharmaveena[21]
Engelsk omsetjing:
With a drop of my sweetheart's blood,
Shed in defense of the Motherland,
Will I put a beauty spot on my forehead,
Such as would put to shame the rose in the garden![18][19]
Alternativ omsetjing:[22]
I'll make a tattoo from my lover's blood
and shame every rose in the green garden
Ordet khal, som blir omsett som venleiksflekk eller tatovering, er eit merke som tradisjonelt blei laga i pannen til kvinner som vern mot det vonde auget.[22]
Begge dikta har form som landai eller tappa, korte folkesong som gjerne blir dikta og framførte av afghanske kvinner. Desse dikta har framleis ei viktig rolle i pastjunarkulturen.[19]
Ettermæle
endreMalalai eller Malala er eit vanleg kvinnenamn i Afghanistan og blant pasjtunar. Aktivisten og nobelprisvinnaren Malala Yousafzai (f. 1997) er til dømes kalla opp etter henne,[23] og Yousafzai har nemnd heltinna fleire gonger, som i nobeltalen sin[24] og i boka I am Malala.[25] Andre kjende namneberarar i nyare tid er politikvinna Malalai Kakar (1967-2008)[26] journalisten Malala Maiwand (d. 2020)[27] og poltikaren og aktivisten Malalai Joya (f. 1978).[28]
Malalai av Maiwand går att i seinare kultur. Slaget ved Maiwand er minna med ei søyle i Kabul, Minar-i-Maiwand,[13] reist av Zahir Shah i 1959. Innskrifta på søyla er det fyrste diktet til Malalai.[20]
Ho opptrer i dikt, som i ein song av Rahmat Shah Sayel nemnd av Malala Yousafzai:[25]
O Malalai of Maiwand,
Rise once more to make Pashtuns understand the song of honour,
Your poetic words turn worlds around,
I beg you, rise again
Den pasjtunske diktaren og leiaren Ajmal Khattak skreiv desse linjene om Malalai:[14]
My Malalai is living, and they praise others' beauty.
Though they have eyes, they are blind.
Tolkingar
endreSoga om Malalalai er rekna som eit framifrå døme på bruken av poesi til å fremja pashtunwali, den tradisjonelle levemåten for pasjtunar.[29]
Autentisiteten til historia om og sjølve eksistensen til Malalai er likevel blitt sett i tvil av mange forskarar. Sjølv om ho har ei viktig rolle i afghansk kultur og av mange blir rekna som ein historisk person, er det ikkje mogleg å slå fast kva som er sanninig og ikkje med historiske kjelder. Ingen britisk historikar på den tida omtalte eller nemnde Malalai ved namn, og ho er ikkje dokumentert lokalt.[6] Første gong ein kjenner til at namnet til Malalai blei nemnd var 40–60 år etter slaget ved Maiwand.[treng kjelde]
Den britiske forfattaren Howard Hensmen nemner i boka si The Afghan War at ei kvinne var blitt funnen blant dei døde i Ahmad khel, men slaget ved Ahmad khail fann stad 19. april 1880, medan slaget ved Maiwand var 27. juli 1880.[30] På den andre sida endte slaget ved Maiwand med ei britisk tilbaketrekking, slik at dei truleg ikkje var til stades ved krigsplassen etterpå. Afghanske skribentar peiker også på at britane hadde interesse av å forteia ei eventuell afghansk heltinne.[5] Den afghanske historikaren Muhammad Siddiq Farhand skreiv ei bok med tre bind om 'Afghanistan i løpet av dei siste fem hundreåra',[31] eit viktig verk om afghansk historie, men nemnde ikkje ein person som Malalai noko stad.
Abdul Hai Habibi er blitt føreslått som skaparen av historia i perioden Pashto Tolana for å støtta den nasjonale forteljinga og pasjtunarnasjonalismen. Habibi er tidlegare blitt knytt til forfalsking i samband med verket Pata Khazana.[treng kjelde]
Sjå òg
endre- Nazo Tokhi, ein afghansk krigar på 1600-talet
Kjelder
endre- ↑ Johnson, Chris; Jolyon Leslie (2004). Afghanistan: the mirage of peace. Zed Books. s. 171. ISBN 1-84277-377-1. Henta 22. august 2010. «Malalai Maiwand.»
- ↑ Abdullah Qazi. «Afghan Women's History». Afghanistan Online. Henta 12. september 2010.
- ↑ «Ehrungen». Katachel.de. Arkivert frå originalen 12. september 2011. Henta 25. juni 2011.
- ↑ Garen Ewing. «Maiwand Day: Wargaming the Afghan War». garenewing.co.uk. Henta 8. juni 2013.
- ↑ 5,0 5,1 Osman, Wazhmah (2019). PUNATHAMBEKAR, ASWIN; MOHAN, SRIRAM, red. «Media and Imperialism in the Global Village:: A Case Study of Four Malalais». Perspectives from South Asia. University of Michigan Press: 280–296. ISBN 978-0-472-13140-2.
- ↑ 6,0 6,1 «Malalai -Afghan heroine of Maiwand». www.garenewing.co.uk. Henta 24. august 2020.
- ↑ Wahid Momand. «Malalai of Maiwand». Afghanland.com. Arkivert frå originalen 17. juni 2011. Henta 12. september 2010.
- ↑ «Maiwand and Malalai — Afghanistan’s lady liberty — II», The Frontier Post (på engelsk), 28. juli 2020, arkivert frå originalen 21. august 2021, henta 21. august 2021
- ↑ Siba Shakib. «Battle of Maiwand» (PDF). tricycle.co.uk. Arkivert frå originalen (PDF) 27. september 2011. Henta 9. juni 2011.
- ↑ Okkenhaug, Inger Marie; Ingvild Flaskerud (2005). Gender, religion and change in the Middle East: two hundred years of history. Berg Publishers. s. 191. ISBN 1-84520-199-X. Henta 22. august 2010.
- ↑ Afghanistan Declassified: A Guide to America's Longest War By Brian Glyn Williams p 109
- ↑ Fishel, Heather (13. mars 2016), «2008: British Soldiers in Afganistan Discover British Rifles Lost In 1880 Maiwand Massacre», WAR HISTORY ONLINE (på engelsk), henta 21. august 2021
- ↑ 13,0 13,1 Johnson, Robert (12. desember 2011), The Afghan Way of War: How and Why They Fight (på engelsk), Oxford University Press, USA, ISBN 978-0-19-979856-8, henta 22. august 2021
- ↑ 14,0 14,1 Khan, Muhammad Nawaz (2015). «Malalai of Mewaind: An Afghan heroine of Second Anglo-Afghan War.» (PDF). TAKATOO.
- ↑ Okkenhaug, Inger Marie; Ingvild Flaskerud (2005). Gender, religion and change in the Middle East: two hundred years of history. Berg Publishers. s. 191. ISBN 1-84520-199-X. Henta 22. august 2010.
- ↑ Wagner, Erich. 2012. "The Bones of the British Lying in Maiwand are Lonely."[daud lenkje] Marine Corps University Journal. Volume 3 (1) Spring 2012. Page 46.[daud lenkje]
- ↑ «Pashtun Personality of the Week: Malalai of Maiwand, the Heroine of the Second Anglo-Afghan War», Freedom from the Forbidden (på engelsk), 15. oktober 2015, henta 22. august 2021
- ↑ 18,0 18,1 Garen Ewing (2005). «Afghan heroine Malalai». Henta 12. september 2010.
- ↑ 19,0 19,1 19,2 Rahimi, Fahim (7. mars 2017). «Landay as the Voice of Pashtun Women's Passion and Social Life». Journal of Research Initiatives 2 (3). ISSN 2168-9083.
- ↑ 20,0 20,1 The Victor of Maiwand - TheCharge (på engelsk), henta 22. august 2021
- ↑ Zajda, Joseph; Tsyrlina-Spady, Tatyana; Lovorn, Michael (23. desember 2016), Globalisation and Historiography of National Leaders: Symbolic Representations in School Textbooks (på engelsk), Springer, ISBN 978-94-024-0975-8, henta 21. august 2021
- ↑ 22,0 22,1 GRISWOLD, ELIZA (2013). «LANDAYS». Poetry 202 (3): 195–295. ISSN 0032-2032.
- ↑ «Bacha Khan’s philosophy of non-violence and Benazir Bhutto’s charisma inspires Malala», The Express Tribune (på engelsk), 15. januar 2012, henta 21. august 2021
- ↑ «The Nobel Peace Prize 2014», NobelPrize.org (på engelsk), henta 22. august 2021
- ↑ 25,0 25,1 Malala, Yousafzai; Lamb Christina (2020). I am Malala. London: Weidenfeld & Nicolson.
- ↑ «LTC Malalai “Malalai of Maiwand” Kakar (1967-2008)...», www.findagrave.com (på engelsk), henta 21. august 2021
- ↑ «Afghanistan violence: Journalist Malala Maiwand shot dead along with her driver». BBC News (på engelsk). 10. desember 2020.
- ↑ «Profile: Malalai Joya» (på engelsk). 12. november 2005.
- ↑ Jones, David Martin; Schulte, Paul; Ungerer, Carl; Smith, M. L. R. (27. desember 2019), Handbook of Terrorism and Counter Terrorism Post 9/11 (på engelsk), Edward Elgar Publishing, ISBN 978-1-78643-802-7, henta 21. august 2021
- ↑ Hensman, Howard, (2008). The Afghan War of 1879-1880 : being a complete narrative of the capture of Cabul, the siege of Sherpur, the battle of Ahmed Khel, the brilliant march to Candahar, and the defeat of Ayub Khan, with the operations on the Helmund, and the settlement with Abdur Rahman Khan. Olympia Fields, IL: New Delhi. ISBN 978-0-9815378-6-3. OCLC 232130990.
- ↑ Farhang, Muḥammad Ṣiddīq; فرهنگ، محمد صديق. (2001). Afghānistān dar panj qarn-i akhīr (2 utg.). Tihrān: ʻIrfān. ISBN 964-06-0305-8. OCLC 54940340.
- Denne artikkelen bygger på «Malalai og Maiwand» frå Wikipedia på engelsk, den 21. august 2021.