Slektskapsord i uralske språk
Språkformene i tabellen er desse:
- samisk er representert av nordsamisk (i Konrad Nielsen sin ortografi), s = sørsamisk,
- i mordvinsk-kolonnen er e = ersia-mordvinsk og m = moksja-mordvinsk,
- i ugrisk-kolonnen er m = mansi, k = khanti
- i samojedisk-kolonnen er n = nenetsisk og s = selkupisk
Orda er skrive med det finsk-ugriske fonetiske alfabetet. Skrivemåten er litt forenkla, av tekniske grunnar, særleg for dei ugriske og samojediske orda. I udmurtisk og komi representerer bokstaven ı ein urunda midtre vokal, ë representerer ein runda midtre vokal (der det finsk-ugriske fonetiske alfabetet har i og e med open boge under).
| Tyding | finsk | samisk | mordvinsk | marisk | udmurtisk | komi | ugrisk | ungarsk | samojedisk |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| under | al(a) | vuolle | (e) al- | ül- | ul | uv, ul- | (m) jal- | al- | (n) ηil’’ ‘alas’ |
| skritt | askel | (e) eśkeľks | oškəl | utśkıl | vośkov | (m) ūsil | (s) âselnam | ||
| leve | elä(ä) | æll(et) | il(aš) | ulı(nı) | ov(nı), ol(nı) | (m) ilt- ‘bli betre’ | él | (n) jīlē | |
| far | isä | æčče | (m) oćä ‘fars storebror’ | iza ‘storebror’ | (m) äś ‘morfar’ | ös ‘esi-isä’ | (n) niśśè | ||
| boge | jousi | juoksâ | (m) jonks | joηež | (m) jɛwt | íj | (n) ηın | ||
| forlate | kado(ta) ‘forsvinne’ | guođđ(et) | (e) kad(oms) | koδ(aš) | kıľı(nı) ‘bli att’ | koľ(nı) | (m) kōľ- | hagy | (n) hajjō |
| to (2) | kaksi | guokte | (e) kavto | kok(ət) | kık | kık | (m) kiƭ | két | śiďè |
| (ei) lever | maksa | (s) muekse | (e) makso, (m) maksa |
mokš | mus | mus | (m) majət | máj | mūd |
| vi | me | mij | miń | me | mi | mi | (m) min | mi | (n) mańe |
| eg | minä | mon | mon | məj, məń | mon | me | (m) äm | én | mań |
| svelgje | niel(lä) | njiellât | (e) ńiľe(ms) | nel(am) | ńıl(ını) | ńılav(nı) | (m) ńɛlt- | nyel | ńäla(ś) |
| namn | nimi | nâmmâ | ľem | lüm | ńim | ńim | (m)nam, (k) nem | név | (n) ńim' |
| pil | nuoli | njuolla | nal | nölö | ńël | ńëv | (m) ńäl | nyíl | (n) -ńńì = avleiing |
| reir | pesä | bæsse | (e) pize | pəžaš | puz 'muna' | poz | (m) piƭì | fészek | piďè |
| preike | saarna | śorńi 'tale' | (k) sarnågmen 'prate' | (n) sarnaś | |||||
| auge | silmä | čâlbme | (m) śeľmä | šińča | śin | śin | (m) šäm | szem | (n) sew |
| du | sinä | don | ton | təj, təń | ton | te | te | toďi | |
| å ro | souta(a) | sukkât | šu(aš) | sı(nnı) | (m) tow- | evez | (s) tuak | ||
| blodåre | suoni | suodnâ | san | šün | sën | sën | (k) tan | ín | (n) ten |
| hjarte | sydän | čâđâ ‘gjennom’ | (e) śeďej, (m) śeďi |
šüm | śulem | śëlëm | (m) šäm | szív | (n) śej |
| de | te | dij | tiń | te | ti | ti | ti | (s) te | |
| kjenne | tunte(a) | dowdât | tod(ını) | tëd(nı) 'få vite' | tud | (n) tumta | |||
| den | tuo | duot | (e) to-, tu- | tu(δo) | tu | ti | tɛmη 'slik' | tova 'edelleen' | (n) tu- |
| vatn | vesi (vete-) | veď | wüt | vu | va | (m) wiƭ | víz | (n) jī | |
| fem (5) | viisi (viite-) | vittâ | (e) veƭe | wič | viƭ | vit | (m) ät | öt | ?(s) köt |
| folk | väki | viekkâ 'ganske' | (e) vij 'kraft' | wij 'kraft' | (jëz)vi 'sene' | (joz)vi 'mellom to ledd' | (m) wew | (sijapääte) -vel, -val | (n) wık |
| Tyding | finsk | samisk | mordvinsk | marisk | udmurtisk | komi | ugrisk | ungarsk | samojedisk |