Tancred Ibsen
Tancred Ibsen (11. juli 1893–4. desember 1978) var ein norsk filmregissør og føregangsmann innan norsk film. Han stod bak den første norske lydfilmen, Den store barnedåpen, i 1931.
| Tancred Ibsen | |
 | |
| Statsborgarskap | Noreg |
| Fødd | 11. juli 1893 Gausdal kommune |
| Død |
4. desember 1978 (85 år) |
| Yrke | filmregissør, skribent, kunstmålar, skodespelforfattar, manusforfattar, filmklyppar, lyrikar, militær flyger, offiser |
| Språk | norsk |
| Far | Sigurd Ibsen |
| Mor | Bergliot Ibsen |
| Ektefelle | Lillebil Ibsen |
| Tancred Ibsen på Commons | |
Tancred var son av Sigurd og Bergliot Ibsen og dermed soneson av Henrik Ibsen og dotterson av Bjørnstjerne Bjørnson. Han vart fødd i Gausdal, men voks opp i Oslo, Stockholm og Italia ettersom familien flytte. Han utdanna seg først til offiser og flygar. Tancred møtte Sofie Krohn, betre kjend som skodespelaren Madame Lillebil, under Verdsutstillinga i Oslo i 1914, og gifta seg med henne i 1919.
Det var under ein av Lillebil sine turnéar i USA at han blei introdusert for filmskaping, og i åra 1924–25 arbeidde han som assistent i Hollywood. Så drog Tancred Ibsen tilbake til Noreg og tok til med å laga eigne filmar, gjerne basert på norsk litteratur. Den store barnedåpen kom ut i 1931, deretter Fant i 1937, Gjest Baardsen i 1939, Tørres Snørtevold i 1940, Den farlige leken i 1942, Venner i 1960 og Vildanden i 1963.