The Poets
The Poets var eit skotsk blues,[1] freakbeat og psykedelisk popband, som hadde Andrew Loog Oldham som manager og produsent.[2] Somme av singlane deira vart gjevne ut på hans Immediate Records. Versjonen deira av «Baby Don't You Do It», vart produsert av ein av dei faste produsentane i Immediate, Paul Raven (Gary Glitter).
| The Poets | |||
| Opphav | Glasgow i Skottland | ||
|---|---|---|---|
| Aktiv | Seint 1962 til seint i 1960-åra, 2011–2012 | ||
| Sjanger | Blues,[1] freakbeat, psykedelisk pop | ||
| Tilknytte artistar | Andrew Loog Oldham | ||
| Plateselskap | Decca, Immediate | ||
| Tidlegare medlemmer | Medlemmar | ||
Musikalsk hadde bandet element av både hard R&B ala Small Faces (begge banda spelte inn «Baby Don't You Do It») og The Action blanda med den meir melodiske stilen til The Kinks, The Searchers. Dei hadde ein edwardisk utsjånad liknande stilen til det tidlege Kinks, med mellom anna matchande fløyelsjakkar.
Singelen deira «Now We're Thru'» frå 1964 nådde 31. plassen på den britiske singellista, men ingen av dei andre singlane deira hadde noko suksess utafor Skottland, og dei gav aldri ut eit heilt album.
Somme av singlane deira har dukka opp på populære samlealbum frå 60-åra, som Nuggets II-boksen til Rhino Records. Ein av songane deira, «That's The Way It's Got To Be», vart nytta i filmane Factory Girl og Frankenstein Meets the Space Monster.
Singlar
endre- «Now We're Thru» (Gallacher/Paton/Myles)/ «There Are Some» (Gallacher/Paton/Myles) (Decca F11995, oktober 1964, UK Singles Chart: #31[3])
- «That's The Way It's Got To Be» (Gallacher/Paton/Myles)/ «I'll Cry With The Moon» (Gallacher/Paton/Myles) (Decca F12074, februar 1965)
- «I Am So Blue» (Paton/Gallacher/Myles) / «I Love Her Still» (Gallacher/Paton/Myles) (Decca F12195, juli 1965)
- «Call Again» (Paton/Gallacher) / «Some Things I Can't Forget» (Paton/Gallacher) (Immediate IM006, oktober 1965)
- «Baby Don't You Do It» (Holland/Dozier) / «I'll Come Home» (Gallacher/Paton)(Immediate IM024, januar 1966)
- «Wooden Spoon» (Moeller, Woolfson)/ «In Your Tower» (Mulvey, Watson) (Decca F12569, februar 1967)
- «Heyla Hola» (Meehan and Henderon) / «Fun Buggy» (Henderson) ('Strike Cola'-singel, kring 1970/71)
Medlemmar
endre- George Gallacher - solovokal (fødd 21. september 1943, død 25. august 2012)
- John Dawson - bassgitar (fødd 6. mai 1944, død 6. januar 2002)
- Alan Weir - trommer (fødd 12. september 1943, død 9. juni 2010)
- Stafford Hamilton - rytmegitar (fødd 1945, død 2011)
- Hume Paton - 12-strengs sologitar (fødd Hume Michael Paton, 6. oktober 1945, død 30. april 2011)
- Tony Myles - rytmegitar (fødd 11. januar 1943, Douglas, Isle of Man)
- Jim Breakey - trommer
- Fraser Watson - rytmegitar, seinare sologitar
- Andi Mulvey - solovokal
- Norrie McLean - bass
- Ian McMillan - rytmegitar
- Stuart McKenzie - trommer
- Ray Duffy - trommer (to veker)
- Hughie Nicholson - trommer
- Johnny Martin - bass
- Dougie Henderson - trommer
- Hugh Burns - gitar
- Charlie Smith - trommer
- Joe Breen - bass
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «The Poets» frå Wikipedia på engelsk, den 29. august 2019.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 Du Noyer, Paul (2003). The Illustrated Encyclopedia of Music (1st utg.). Fulham, London: Flame Tree Publishing. s. 181. ISBN 1-904041-96-5.
- ↑ Brown, Allan (30. august 2012). «George Gallacher: Musikar, teacher and activist». Glasgow Herald. Henta 5. september 2012.
- ↑ Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19th utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 429. ISBN 1-904994-10-5.
Bakgrunnsstoff
endre- Nettsida til The Poets
- The Poets-diskografi på Discogs
- The Poets på Allmusic