Senjamål
Senjamål femner dei tradisjonelle nordnorske målføra i Troms, det vil seia frå Kvæfjord, Skånland og nordover til grensa med Finnmark, med atterhald av dei i Bardu og Målselv, som ættar frå austlandske dialektar, og dei på Finnmarksvidda.[1] Dialektane er i dag sterkt påverka av bymålet i Tromsø, hovudstaden i området, og dermed bokmål. Likevel finn vi mange særdrag som syner tilbake til eit eldre språk, særleg på Senja.[2] Det finst veldig fåe kjelder om målet før kring 1800.
Målmerke i høve til nasjonale målmerke
endreSom andre nordnorske dialektar har senjamål:
- Høgtone, det vil seia at målet har ein melodi som fell i tonelag 1.
- Palatalisering i trykksterke stoder, t.d. i mannj, ballj, faddjer.
- Bunde fleirtal av inkjekjønnsord har endinga -an, som i hankjønnsord: husan, eplan.
- Vokallågning: fesk, å spælle, å sønge.
- Obligatorisk han eller ho framføre person- og husdyrnamn (den preproprielle artikkelen): Han Lars, Ho Kari.
- Beintfram ordstilling i spørsmål: Ka du sei?, Kem du fekk det hos?[3]
Derimot har ikkje målet so mykje apokope som dialektane sørover.
Senjamål i høve til andre nordnorske dialektar
endreSom sagt tidlegare har ikkje dei tradisjonelle målføra so mykje apokope som dei i Nordland, men han trenger seg inn i sør[4].
- Målet skil seg mellom dei i Sør- og Midt-Troms og hine når det gjeld e-/a-mål og e-mål. Dei sørlege er e-/a-mål, det vil seia at svake hokjønnsord får endinga -a i ubunden form (ei gryta, ei visa) men -e i infinitiv (å hoppe, å kaste). Dei nordlegare er e-mål, og alle desse ord får -e i utljod (ei gryte, ei vise, å hoppe, å kaste).
- Målet skil ikkje sterke og svake hokjønnsord, det vil seia at klokke og sol begge får -a i bunden form (klokka, sola).
- Eldre språk på Senja har spor av svarabhaktivokal i grunnform av adjektiva (ein fin'e båt, ein stærk'e kar). Dette finst ikkje iblant yngre språkbrukarar.[3]
Særmerke
endrePronomen
endreDialektane har mykje til felles, men pronomena skil seg ofte frå kvarandre. Fleire i aust har former nærare bokmålet, det vil seia noko som liknar jæi, du, hun, han, de, vi, dere, di/dem.
Ubunden artikkel er tradisjonelt en, og har truleg vore slik i veldig lenge. Ragnvald Iversen trur ordet var utan diftong alt frå innføring av talordet til ubunden artikkel i sein gammalnorsk tid.[5]
| Eintal | Fleirtal | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| nom. | dat./akk. | gen. | nom. | dat./akk. | gen. | |
| 1. pers | eg, e
æg, æ |
meg, me
mæg, mæ |
min, mi, mitt, mine
min, mi, mett, mine |
vi | åss | vårres |
| 2. pers | du | deg, de
dæg, dæ |
din, di, ditt, dine
din, di, dett, dine |
dåkker | dåkker | dåkkers |
| 3. pers | ho | ho | hennes | di, dem, dæm | di, dem, dæm | dæmmes |
| hannj | hannj | hannes | ||||
| de, dæ | de, dæ | sin, si, sitt, sine
sin, si, sett, sine | ||||
Særord
endreTradisjonelle ord har mykje sams med andre nordnorske dialektar.[6][7]
| Dialektord | Nynorsk |
|---|---|
| Kallj el. kar | Mann |
| Kånna el. kjærring | Kvinne |
| Glunt | Gut |
| Veikja | Jente |
| Svang | Svolten |
| Medkvært | Stundom, av og til |
| Ald (ut. A:lj) | Maktlaus av di ein ikkje har ete |
| Amper | Hissig |
| Forfærd | Svært overraska |
| Oksedryg | Uforfærd, utholdande |
| Forhutelig | Kritikkverdig, ubehageleg, avskyeleg |
| Å ruddenere | Å ruinere |
| Ei bogn | Bønne |
| Å fli om el. å vøle om | Å reparere |
| Fæg | Dødsmerkt |
| Å lyge | Å seie noko usant. Merk at ordet er ditransitivt, dvs. det treng indirekte objekt. "Lyg meg ikkje opp i auan!" |
| Gjessen | Utett |
| Gressen | Som har opningar |
| En resskattpeis | Lite høveleg (for liten) reiskap |
| Å lemne | Sette, legge noko igjen |
| Ei hei | Lågt fjell |
| En musgjeldar | Kniv som er uvand (for liten) i høve til bruken |
| Idig | Flittig |
| Å ri/rie åt el. i hop | Å stramme til |
| Lang lei | Lang avstand |
| En sess | Noko ein kan sitte på |
| Snøgg | Rask |
| Ufysen | Ubehageleg |
| Ei attkippa | Ein stad der vatnet blir kasta tilbake |
| Å bjelme | Å drikke så fort/kraftig at munnen ikkje tar unna, og ein søler |
| Argsint | Ilsken, aggressiv |
Verbbøying
endreVerbbøying har mykje sams med nynorsk. Nokre få dialektar har spor av jamvekt.[2] Dei fleste verb som på nynorsk har utljod i presens perfektum med -tt har -dd (gått > gådd).
| Klasser | Nynorsk | Infinitiv | Notid | Fortid | Presens perfektum |
|---|---|---|---|---|---|
| Uregelrette verb | å gjere | å gjære | gjær | gjorde | har gjort |
| å vete | å vette | veit | vesste | har vesst | |
| å sjå | å sjå | ser | såg | har sedd | |
| å leggje | å legge | legg | la | har lagt | |
| å liggje | å ligge | ligg | lå(g) | har logge | |
| å drive | å drive | driv | dreiv | har drivd | |
| å lese | å lese | læs | læste | har læst | |
| å skyte | å skyte | skyt | skøut | har skådd | |
| Sterke verb
Klasse 1 |
å bite | å bite | bit | beit | har bette |
| å gripe | å gripe | grip | greip | har greppe | |
| Sterke verb
Klasse 2 |
å flyge | å flyge | flyg | fløug | har fløgge |
| Sterke verb
Klasse 3 |
å finne | å finnje | finnj | fannj | har fonnje/funnje |
| å drikke | å drikke | drikk | drakk | har drokke | |
| Sterke verb
Klasse 4 |
å kome | å komme | kjæm
(nyare: kåmmer) |
kom | har komme |
| å bere | å bære | bær | bar | har borre | |
| å drage | å drage | dræg | drag | har drogge
(eldre: har dri'e) | |
| Sterke verb
Klasse 5 |
å gje | å gje | gjer | ga | har gjedd |
| Sterke verb
Klasse 6 |
å fare | å fare | fær | fór | har forre |
| å vekse | å vækse | væks | vaks | har vokse | |
| Sterke verb
Klasse 7 |
å gå | å gå | går | gjekk | har gådd |
| Svake j-verb | å selje | å sælle | sæll | sælte | har sælt |
| å spørje | å spørre | spør | sporte | har sport | |
| å symja | å sømme | sømm | sømte | har sømt | |
| Svake e-verb | å vise | å vise | vise | viste | har vist |
| Svake a-verb | å kaste | å kaste | kaste | kasta | har kasta |
| Svake kortverb | å tru | å tru | trur | trudde | har trudd |
| å bløde | å blø | blør | bløde | har blødd |
Kjelder
endre- ↑ Vaa, Anders, 1978-, Dialektboka, ISBN 978-82-430-0994-3, OCLC 962070960, henta 4. mai 2020
- ↑ 2,0 2,1 Stangnes, Helge (5. april 2019). «Senjamålet». Målbryting (4). ISSN 1500-8576. doi:10.7557/17.4733.
- ↑ 3,0 3,1 Elstad, K. (1982). Nordnorske dialektar. Tove Bull & Kjellaug Jetne (eds.), Nordnorsk: Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg, 11-100.
- ↑ Bull, T. (1996). Målet i Troms og Finnmark. Nordnorske dialektar, 157-174.
- ↑ Iversen, Ragnvald, 1882-1960. (1913), Senjen-maalet; lydverket i hoveddrag., I kommission hos J. Dybvald, OCLC 25835850, henta 7. juli 2020
- ↑ Steen, Marcus Frederik (Institutt for språk og litteratur,), Ordsamling fra Carlsøe 1835 : utg. i forbindelse med 25-årsjubiléet for Universitetet i Tromsø, ISBN 82-90423-19-5, OCLC 473621126, henta 4. juli 2020
- ↑ Nymo, Steinar, author., Ikkje så galle?, ISBN 978-82-300-1090-7, OCLC 890324175, henta 4. juli 2020