Troms fylke
Troms (nordsamisk Romsa[1], kvensk Tromssa[2]) er eit tidlegare fylke i Noreg. Det grensa til Finnmark fylke i nord, til Nordland fylke i sør og til Lapplands län i Finland og Norrbottens län i Sverige i aust. 1. januar 2020 blei det del av nye Troms og Finnmark fylke.
| Troms fylke | |||
| Romssa fylka | |||
| fylke | |||
|
|||
| Land |  Noreg
| ||
|---|---|---|---|
| Adm.senter | Tromsø | ||
| Areal | 25 870 km² | ||
| - land | 24 950 km² | ||
| - vatn | 920 km² | ||
| Målform | nøytral | ||
| Statsforvaltar | Bård M. Pedersen | ||
| Fylkesordførar | Knut W. Hansen (Ap) | ||
| - Fylkesrådsleiar | Cecilie Myrseth (Ap) | ||
| Fylkesnummer | 19 | ||
 Troms fylke | |||
| Wikimedia Commons: Troms | |||
| Nettstad: www.tromsfylke.no | |||
Fylket hadde kystline mot Norskehavet, og landskapet er prega av både hav og fjell. Det omfatta talrike øyar, som Senja, Kvaløya og Ringvassøy, og fjordar, med Lyngenfjorden som den lengst. I kystområdet har fiske alltid vore den viktigaste næringsvegen. I det fjellrike innlandet, derimot, har ein hovudsakleg livberga seg gjennom dyrehald.
Det norske forsvaret var ein viktig arbeidsgjevar i Troms. Den sjette divisjonen, fleire fly- og helikopterbasar og radarstasjonar ligg her.
Politisk styringEndra
Troms fylkeskommune hadde eit parlamentarisk styresett i motsetnad til formannskapsmodellen som er det vanlege i kommunar og fylkeskommunar. I denne modellen vel fylkestinget eit fylkesråd som er det utøvande organet. Tilhøvet mellom fylkesrådet og fylkestinget er då prinsipielt det same som mellom regjeringa og Stortinget. Fylkesrådet er avhengig av å ha tillit i fylkestinget for å kunne styre. Fylkesrådet i Troms var etter valet i 2015 sett saman av fem personar utgått frå Arbeidarpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Venstre (V) og Kristeleg folkeparti (Krf).
Partifordeling ved val:
| Parti: | Representantar 2011: | Representantar 2015: |
|---|---|---|
| Arbeidarpartiet | 12 | 12 |
| Høgre | 9 | 6 |
| Framstegspartiet | 6 | 5 |
| Sosialistisk Venstreparti | 2 | 2 |
| Senterpartiet | 3 | 4 |
| Kristeleg Folkeparti | 1 | 2 |
| Venstre | 2 | 2 |
| Miljøpartiet Dei Grøne | - | 2 |
| Kystpartiet | 1 | - |
| Raudt | 1 | 2 |
FylkesvåpenEndra
Fylkesvåpenet viser ein griff. Dette er eit fabeldyr som er halvt løve og halvt ørn. Som våpen symboliserer griffen motet til ørna og styrken til løva. Griffen var merket til Bjarkøyætta. Denne slekta var i seinmellomalderen ei av dei rikaste og mektigaste i Noreg. Baron Bjarne Erlingssøn som døydde i 1313 førte griffen som våpen. Godset hans omfatta sannsynlegvis store delar av det som i dag er Troms fylke.
KommunarEndra
| Nr. | Namn | Adm.senter | Folkemengd | Flatevidd km² | Målform | Distrikt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1902 |  Tromsø
|
Tromsø | 2 524 | nøytral | Nord-Troms | |
| 1903 |  Harstad
|
Harstad | 446 | nøytral | Sør-Troms | |
| 1911 |  Kvæfjord
|
Borkenes | 513 | nøytral | Sør-Troms | |
| 1913 |  Skånland
|
Evenskjer | 495 | bokmål | Sør-Troms | |
| 1917 |  Ibestad
|
Hamnvik | 241 | bokmål | Sør-Troms | |
| 1919 |  Gratangen
|
Årstein | 313 | nøytral | Sør-Troms | |
| 1920 |  Lavangen
|
Tennevoll | 302 | nøytral | Sør-Troms | |
| 1922 |  Bardu
|
Setermoen | 2 704 | nøytral | Midt-Troms | |
| 1923 |  Salangen
|
Sjøvegan | 458 | nøytral | Sør-Troms | |
| 1924 |  Målselv
|
Moen | 3 322 | nøytral | Midt-Troms | |
| 1925 |  Sørreisa
|
Sørreisa | 363 | nøytral | Midt-Troms | |
| 1926 |  Dyrøy
|
Brøstadbotn | 289 | bokmål | Midt-Troms | |
| 1927 |  Tranøy
|
Vangsvik | 524 | nøytral | Midt-Troms | |
| 1928 |  Torsken
|
Gryllefjord | 243 | bokmål | Midt-Troms | |
| 1929 |  Berg
|
Skaland | 294 | bokmål | Midt-Troms | |
| 1931 |  Lenvik
|
Finnsnes | 893 | nøytral | Midt-Troms | |
| 1933 |  Balsfjord
|
Storsteinnes | 1 496 | bokmål | Nord-Troms | |
| 1936 |  Karlsøy
|
Hansnes | 1 086 | nøytral | Nord-Troms | |
| 1938 |  Lyngen
|
Lyngseidet | 813 | nøytral | Nord-Troms | |
| 1939 |  Storfjord
|
Hatteng | 1 543 | nøytral | Nord-Troms | |
| 1940 |  Kåfjord
|
Olderdalen | 991 | bokmål | Nord-Troms | |
| 1941 |  Skjervøy
|
Skjervøy | 473 | bokmål | Nord-Troms | |
| 1942 |  Nordreisa
|
Storslett | 3 437 | bokmål | Nord-Troms | |
| 1943 |  Kvænangen
|
Burfjord | 2 108 | nøytral | Nord-Troms | |
| Totalt |  Troms
|
Tromsø | ' | 25 870 | nøytral | Troms |
PolitikkEndra
Det er 37 representantar i fylkestinget.
Partifordeling etter valet i 2015:
| Parti: | Representantar: |
|---|---|
| Arbeidarpartiet | 12 |
| Høgre | 6 |
| Framstegspartiet | 5 |
| Senterpartiet | 4 |
| Sosialistisk Venstreparti | 2 |
| Raudt | 2 |
| Venstre | 2 |
| Miljøpartiet dei grøne | 2 |
| Kristeleg Folkeparti | 2 |
| Kystpartiet | 0 |
KlimaEndra
Klimaet i Troms er prega av den kompliserte topografien, som gjev stor skilnad mellom kyststrøk og indre strøk.
Om sommaren bles bakkevinden som regel frå nord-nordaust ved kysten, medan det i fjordar og dalføre bles inn mot dei varmare indre strøka. Om vinteren bles det ofte kald utfallsvind og ved kysten er retninga som regel frå søraust til sørvest. Kuling og storm er ikkje så hyppig som på utsette kyststrekningar i Nordland og Finnmark.
Februar er den kaldaste månaden av året med ein middeltemperatur på kring –2 °C, medan middeltemperaturen i indre dalstrøk varierer frå –6 til –9 °C. Dei lågaste minimumstemperaturane som er målt er frå -10 til –15 °C ved kysten og frå –30 til –40 °C i dalstrøka. Middeltemperaturen for juli er 11–12 °C ved kysten og kring 14 °C i indre dalstrøk. Når det i midnattssoltida strøymer varm luft frå søraust, kan det bli opp mot 30 grader ved kysten og over dette i indre strøk.
På grunn av topografien varierer nedbøren sterkt i fylket. Årsnedbøren er omkring 750 mm i ytre kyststrøk og 1000-1500 mm i ein maksimalsone langs kystfjella. Over dei skjerma dalstrøka fell det berre 300-600 mm. Nær kysten kan det somme år komme særs mykje snø i samband med ustabil havluft frå nordvest. Ytre strøk har ein del tåke på sommaren, men det er elles sjeldan tåke i lågareliggande strøk.
KjelderEndra
- «Troms – klima» i Store norske leksikon, snl.no.
BakgrunnsstoffEndra
- Troms fylkeskommune Arkivert 2016-06-11 ved Wayback Machine.
- FM Troms
- NRK Troms og Finnmark Arkivert 2008-10-13 ved Wayback Machine.
- Vêrvarsel for Troms Arkivert 2010-10-29 ved Wayback Machine. - yr.no
- Kommunefakta Troms - SSB
