Wikipedia

A Ceremony of Carols

A Ceremony of Carols, Op. 28 er ein utvida korkomposisjon til jul skriven av Benjamin Britten i 1942 for gutesoprankor med tre stemmer, solosongarar og harpe. Teksten er strukturert i elleve satsar, og er henta frå The English Galaxy of Shorter Poems, redigert av Gerald Bullett og også gjeven ut i 1942. Han er hovudsakleg på mellomengelsk, med noko latin og tidleg moderne engelsk. Britten skreiv verket under overfarten sin frå USA til England til sjøs.

A Ceremony of Carols
av Benjamin Britten

Komponert1942
Opus28
Instrumenteringkor, harpe

Britten komponerte musikken samstundes som han skreiv Hymn to St. Cecilia, og i ein liknande stil. I førstninga tenkte han seg det som ei rad sjølvstendige songar, men seinare blei dei samla i eitt verk ramma inn av prosesjonell og resesjonell messing i unison. Messinga byggjer på den gregorianske antifonen «Hodie Christus natus est». Verket blir også samanføygd av ein harpesolo basert på messinga og nokre andre motiv frå «Wolcum Yole». I tillegg har koret i satsane «This Little Babe» og «Deo Gracias» harpeliknande effektar ved å bruka ein kanon i fyrste stretto.

Den opphavlege utgjevinga av verket frå 1942 var skriven for barnekor med stemmene SSA (sopran, sopran, alt). I 1943 blei det gjeve ut eit arrangement for blandakor med SATB (sopran, alt, tenor, bass). Mange av satsane er skrivne som kanonar eller rop- og svarstykke, noko som ville vera lyrisk enkelt for barna å framføra. Det er tre understemmer for både tenor og bass. Kvar av desse linjene speglar ei linje i sopran- eller altstemmer, som om tenor- og bassdelane er eit mannskor som syng den opphavlege SSA-komposisjonen med eit SSA-kor.[1]

Satsar

endre

1. Prosesjonen «Hodie Christus natus est»

endre

«Hodie Christus natus est» er ein gregoriansk antifon til magnificat frå andre aftansong til jul. Det blir sunge utelukkende av sopranar og har mønster etter ein tradisjonell prosesjon i ein kristen gudsteneste. Songen har ingen tidssignatur, og kan syngast i eit fleksibelt tempo. Dei siste taktane kan takast opp att for å gje heile gruppa tid til å koma seg på plass.

Tekst:
Hodie Christus natus est:
hodie Salvator apparuit:
hodie in terra canunt angeli:
laetantur archangeli:
hodie exsultant justi, dicentes:
Gloria in excelsis Deo.
Alleluia![1]

2. Wolcum Yole!

endre

Den andre satsen er eit livleg og festleg stykke som er meint å ønska velkommen dei viktige dagane i den komande perioden: Yule (25.), St Stephen's Day (26.), St John's Day (27.), Day of the Innocents (28.), Thomas Becket (29.), nyttår, Twelfth Day, Candlemas (2. februar). Teksten er skriven på mellomengelsk.[1]

Wolcum, Wolcum,
Wolcum be thou hevenè king,
Wolcum Yole!
Wolcum, born in one morning,
Wolcum for whom we sall sing!

Wolcum be ye, Stevene and Jon,
Wolcum, Innocentes every one,
Wolcum, Thomas marter one,
Wolcum be ye, good Newe Yere,
Wolcum, Twelfthe Day both in fere,
Wolcum, seintes lefe and dare,
Wolcum Yole, Wolcum Yole, Wolcum!

Candelmesse, Quene of Bliss,
Wolcum bothe to more and lesse.
Wolcum, Wolcum,
Wolcum be ye that are here, Wolcum Yole,
Wolcum alle and make good cheer.
Wolcum alle another yere,
Wolcum Yole. Wolcum![1]

3. There is no rose

endre

Teksten til «There is no Rose» er ved Trinity College i Cambridge (MS 0.3.58) og er datert til tidleg 1400-tal. Det presenterer ein meir ærbødig tone enn den føre satsen, ettersom koret beundrar venleiken kring fødselen til Jesus. Sopranane og altane syng melodien på ein mild, bønfallande måte, medan resten av koret til tider kjem saman med dei for å synga einstemming. Dette er eit makaronisk stykke, som tyder at teksten både er på eit folkepråk (engelsk i dette tilfellet) og latin.[1]

There is no rose of such vertu
As is the rose that bare Jesu.
Alleluia, Alleluia,
For in this rose conteinèd was
Heaven and earth in litel space,
Res miranda, Res miranda.

By that rose we may well see
There be one God in persons three,
Pares forma, pares forma.
The aungels sungen the shepherds to:
Gloria in excelsis, gloria in excelsis Deo!
Gaudeamus, gaudeamus.

Leave we all this werldly mirth,
and follow we this joyful birth.
Transeamus, Transeamus, Transeamus.
Alleluia, Res miranda, Pares forma, Gaudeamus,
Transeamus.[1]

4. That yongë child

endre

«That yongë child» består av ein sopransolo akkompagnert av ei harpe. Den ærbødige tonen frå den føre satsen er overført til denne, men dette stykket er meir resitativt.[1]

That yongë child when it gan weep
With song she lulled him asleep:
That was so sweet a melody
It passèd alle minstrelsy.

The nightingalë sang also:
Her song is hoarse and nought thereto:
Whoso attendeth to her song
And leaveth the first then doth he wrong.[1]

5. Balulalow

endre

Teksten til «Balulalow» er funne skriven av brørne Wedderburn rundt 1548. Han omfattar resten av koret, og fungerer som ein kontrast til den føre delen. Det har ulike toneform, rytme og generelt ein meir jublande tone enn «That yongë child». «Balulalow» er meint å vera ein voggesong for Jesusbarnet, og sopranosoloen i byrjinga av satsen teiknar eit bilde av jomfru Maria som syng ein song til det nyfødte barnet sitt.[1]

O my deare hert, young Jesu sweit,
Prepare thy creddil in my spreit,
And I sall rock thee to my hert,
And never mair from thee depart.

But I sall praise thee evermoir
with sangës sweit unto thy gloir;
The knees of my hert sall I bow,
And sing that richt Balulalow![1]

6. «As Dew in Aprille»

endre

«As Dew in Aprille» blei skriven av Sloane i det første kvartalet av 1500-talet. Det skiftar fokuset frå barnet til jomfru Maria i mild, roleg musikk som gradvis blir mjukare mot slutten. Gjennom heile denne satsen overlappar ulike songstemner kvarandre for å skape ein ekkoeffekt. Volumet til koret endrar seg plutseleg i slutten frå pianissississimo (veldig, veldig, veldig lågt) til forte (sterkt).[1]

I sing of a maiden
That is makèles:
King of all kings
To her son she ches.

He came al so stille
There his moder was,
As dew in Aprille
That falleth on the grass.

He came al so stille.
To his moder’s bour,
As dew in Aprille
That falleth on the flour.

He came al so stille
There his moder lay,
As dew in Aprille
That falleth on the spray.

Moder and mayden
was never none but she;
Well may such a lady
Goddes mother be.[1]

7. This Little Babe

endre

«This Little Babe», frå Newe Heaven, Newe Warre av Robert Southwell frå 1595, står i kontrast til alle dei andre satsane med ei mørkare tilnærming til emnet, og inneheld fleire bilde knytte til helvete. Han skildrar ein kamp mellom barnet og Satan (det gode og det vonde), som blir markert gjennom eit raskt tempo, polyrytme, overlappande segment mellom stemmene, og aukande lydstryke på songen i løpet av satsen. Musikken når eit klimaks med ei intens toneformendring og motstridande rytme frå resten av stykket.[1]

This little Babe so few days old,
Is come to rifle Satan’s fold;
All hell doth at his presence quake,
Though he himself for cold do shake;
For in this weak unarmèd wise
The gates of hell he will surprise.

With tears he fights and wins the field,
His naked breast stands for a shield;
His battering shot are babish cries,
His arrows looks of weeping eyes,
His martial ensigns Cold and Need,
And feeble Flesh his warrior’s steed.

His camp is pitchèd in a stall,
His bulwark but a broken wall;
The crib his trench, haystalks his stakes;
Of shepherds he his muster makes;
And thus, as sure his foe to wound,
The angels’ trumps alarum sound.

My soul, with Christ join thou in fight;
Stick to the tents that he hath pight.
Within his crib is surest ward;
This little Babe will be thy guard.
If thou wilt foil thy foes with joy;
Then flit not from this heavenly Boy![1]

8. Interlude

endre

Denne instrumentale satsen er ein harpesolo, og skaper ei kjensle av engleglede med eit sakte tempo, skiftande rytme og gradvis mjukare natur.

9. In Freezing Winter Night

endre

«In Freezing Winter Night» er ein annan tekst av Southwell. Denne satsne viser til omstenda då Jesus blei fødd, og brukar koret til å synge i kanon for å skapa ein ekkoeffekt. Koret og harpa går vidare gjennom satsen i kontrasterane tempo, men blir i løpet av stykket gradvis synkroniserte heilt til begge har same tempo like før slutten. Dette er ment å symbolisera misnøya på jorda før og under Kristi fødsel, og håpet om framtida og harmonien han fører med seg.[1]

Behold, a silly tender babe,
in freezing winter night,
In homely manger trembling lies
Alas, a piteous sight!

The inns are full; no man will yield
This little pilgrim bed.
But forced he is with silly beasts
In crib to shroud his head.

This stable is a Prince’s court,
This crib his chair of State;
The beasts are parcel of his pomp,
The wooden dish his plate.

The persons in that poor attire
His royal liveries wear;
The Prince himself is come from heav’n;
This pomp is prizèd there.

With joy approach, O Christian wight,
Do homage to thy King,
And highly praise his humble pomp,
wich he from Heav’n doth bring.[1]

10. Spring Carol

endre

«Spring Carol» har ein tekst som òg blei tonesett av William Cornysh på 1500-talet. Britten arrangerte han som ein duett mellom to sopranar som tek for seg vårteikn. Satsen endar med ei oppfordring om å takka Gud, som går over til neste sats.[1]

Pleasure it is to hear iwis the Birdès sing,
The deer in the dale, the sheep in the vale,
the corn springing.

God’s purvayance For sustenance.
It is for man.

Then we always to him give praise,
And thank him than.[1]

11. Deo gracias – Adam lay i-bounden

endre

«Deo gracias» (Takka vere Gud) er basert på eit makaronisk dikt frå 1500-talet. «Adam lay i-bounden» fortel om hendingane i 3. kapittel av 1. Mosebok, syndefallet, då Eva blir lurt til å eta den forbodne frukta. Ein kan merka seg ideen om synda til Adam som ein «lykkeleg feil», som blir understrekta av den siste strofa - «Blessed be the time That appil takè was» - som blei introdusert av heilage Ambrosius og heilage Augustin og vidareutvikla av Thomas Aquinas på 1200-talet. Britten har arrangert koret på ein slik måte at det blir sterkt i takkseiinga til Gud. Bruk av synkopering og stakkato-rytmar understreker denne energiske takksemda, medan berre ein liten del veldig stille fortel om den vanskelege stillinga til menneskja. Harpa og koret blir gradvis meir og meir klangande fram mot den siste akkorden.[1]

Deo gracias! Deo gracias!
Adam lay i-bounden, bounden in a bond;
Four thousand winter thought he not too long.

Deo gracias! Deo gracias!
And all was for an appil, an appil that he tok,
As clerkès finden written in their book.

Deo gracias! Deo gracias!
Ne had the appil takè ben, the appil takè ben
Ne haddè never our lady a ben hevenè quene.

Blessèd be the time that appil takè was.
Therefore we moun singen.
Deo gracias![1]

12. «Recession» («Hodie Christus natus est»)

endre

Denne satsen er ei nær spegling av prosesjonen ved byrjinga, og ensamblet framfører typisk dette stykket når dei går av scenen. Melodien blir gradvis svakare etterkvart som ensemblet trekk seg ut av salen.[1]

Hodie Christus natus est,
hodie Salvator apparuit,
hodie in terra canunt angeli,
laetantur archangeli:
hodie exsultant justi, dicentes:
Gloria in excelsis Deo.
Alleluia![1]

Diskografi

endre

Opptak av det komplette verket er mellom anna:

  • RCA Victor Chorale of women's voices, Robert Shaw conductor, Laura Newell harpist (1952)[2]
  • Choir of St John's College, Cambridge, George Guest, Marisa Robles (1965)[3][4]
  • Choir of King's College, Cambridge, David Willcocks, Osian Ellis (1972)[5]
  • Texas Boys Choir, George Bragg, director (1973)[6]
  • Wandsworth School Boys' Choir (1972), Susan Drake harpist[7]
  • Christ Church Cathedral Choir, Oxford (1982)[8]
  • Westminster Cathedral Choir (1986)[9]
  • New London Children's Choir (1995), Ronald Corp, Skaila Kanga (harpe)[10]
  • Cincinnati Boychoir (1996)
  • Robert Shaw Chamber Singers (1997)[11]
  • College of Notre Dame of Maryland (no Notre Dame of Maryland University) women’s concert choir (1999)
  • Australian Boys Choir (2013)
  • Choir of New College, Oxford, Edward Higginbottom (2013)[12]
  • Czech Philharmonic Children's Choir (2017)[13]
  • Mädchenchor Hannover (2015)

Kjelder

endre
  1. ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 1,18 1,19 1,20 1,21 Britten, Benjamin (1943). A Ceremony of Carols. Boosey & Hawkes. 
  2. ↑ RCA Victor Red Seal: WDM 1324 (3 45 RPM discs)
  3. ↑ Decca: 430 097-2
  4. ↑ argo, 1971: SPA/A 164, ZRG 2865
  5. ↑ EMI Records: EMI 562 7962
  6. ↑ Turnabout TV-S 34544
  7. ↑ Ceremony - Christmas Music With The Wandsworth Sound - Granada Records - GRT 1005
  8. ↑ Academy Sound & Vision: ASV CD QS 6030
  9. ↑ Hyperion: CDA66220
  10. ↑ Naxos: 8.553183
  11. ↑ Telarc: CD-80461, BMG Direct: D 123588
  12. ↑ Novum: NCR1386
  13. ↑ Supraphon https://www.supraphonline.cz/album/288559-benjamin-britten-a-ceremony-of-carols?trackId=3347779

Bakgrunnsstoff

endre
  • Carpenter, Humphrey. Benjamin Britten: A Biography (London: Faber, 1992) ISBN 0-571-14324-5
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=A_Ceremony_of_Carols&oldid=3578542»