Ballistikk
Ballistikk (av gresk ballein (βάλλειν), 'kaste') er læra om rørslene til utskotne prosjektil under flukt gjennom eit medium og når det trengar inn i målet.[1] Ballistiske prinsipp blir til dømes nytta i samband med skytevåpen, der ei kraft (eksplosjon, magnetisk eller gass) pressar eit prosjektil ut eit løp og ut av munningen til fri flyging.
Ballistikken som vitskap blei grunnlagd av italienaren Niccolò Tartaglia då han oppdaga at banen til lekamar som rører seg fritt i rommet er krum. Det var likevel Isaac Newton som fann ut at banen i ei lufttomt rom kan skildrast som ein parabel. Dette gjorde det mogleg å bryta opp slike rørsler og å gjera berekningar.[2]
Ballistikk for gevær- og kanonløp
endreI dag omfattar ballistikk alle stadia av «levetida» til eit prosjektil. Slik ballistikk kan delast i fire greiner:[3]
- Indreballistikk skildrar det som føregår i gevær- eller kanonløpet; forbrenning av krut, trykkoppbygging, akselerasjon av prosjektilet, varmetap til løpet, friksjon mot løpet osb.
- Overgangsballistikk handlar om kva som skjer når ein lekam går over frå å påførast kraft i eit løp til å avgi kraft når det går ut i fri flukt.
- Ytreballistikk skildrar korleis prosjektilet rører seg i atmosfæren; luftmotstand, stabilitet, vindpåverknad osb.
- Terminal ballistikk skildrar korleis prosjektilet påverkar målet; penetrasjon i målet, perforering, sårballistikk, oppbryting av prosjektilet osb.
Kjelder
endre- ↑ Antonsen, Askild (12. mars 2018). «ballistikk». Store norske leksikon (på norsk bokmål).
- ↑ McCoy, A. (2014). The grapes of math : how life reflects numbers and numbers reflect life. London: Simon & Schuster. s. 90–92. ISBN 1451640110. Henta 5. oktober 2015.
- ↑ U.S. Marine Corps (1996). FM 6-40 Tactics, Techniques, and Procedures for Field Artillery Manual Cannonry. Department of the Army.
- Denne artikkelen bygger på «Ballistikk» frå Wikipedia på bokmål, den 8. april 2018.
