Carl Friedrich von Weizsäcker

tysk skribent og fysikar

Carl Friedrich Freiherr von Weizsäcker (28. juni 191228. april 2007) var ein tysk fysikar, astrofysikar og filosof. Han var det lengstlevande medlemmet av ei gruppe som utførte kjernefysisk forsking i Tyskland under den andre verdskrigen, under leiinga til Werner Heisenberg. Det er ein pågåande debatt om han, og dei andre medlemmane i gruppa, aktivt pressa på utviklinga av ei atombombe for Tyskland på den tida eller ikkje.[treng kjelde]

Carl Friedrich von Weizsäcker

Carl Friedrich von Weizsäcker, 1993
FøddCarl Friedrich Freiherr von Weizsäcker
28. juni 1912
Kiel i Schleswig-Holstein
Død28. april 2007 (94 år)
Starnberg i Bayern
NasjonalitetTysk
OmrådeFysikk, filosofi
Yrkefysikar, skribent, filosof, universitetslærar, kjernefysiker, astronom
InstitusjonarUniversitetet i Hamburg
Universitetet i Göttingen
Alma mater
DoktorgradsrettleiarFriedrich Hund
DoktorgradsstudentarKarl-Heinz Höcker
Kjend for
EktefelleGundalena Inez Eliza Ida Weizsäcker
BarnCarl Christian von Weizsäcker, Ernst Ulrich von Weizsäcker, Elisabeth Raiser, Heinrich Wolfgang von Weizsäcker
MedlemDet saksiske vitenskapsakademiet
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det bayerske vitskapsakademiet
Göttingens vitenskapsakademi
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
American Physical Society
De atten fra Göttingen
Det austerrikske vitskapsakademiet
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Kroatisk akademi for vitenskap og kunst
Académie des sciences morales et politiques
American Academy of Arts and Sciences
Joachim-Jungius Society of Sciences

Weizsäcker var direktør for Max Planck Institut für Physik i Göttingen frå 1946 til 1957, professor i filosofi i Hamburg frå 1957 til 1969, og professor ved Universitetet i München frå 1970. Han utvikla i 1938 ein teori om energiproduksjonen i stjernene, og framsette i 1944 ein hydrodynamisk hypotese over opphavet til planetsystema. Han gav ut fleire bølger, mellom anna Zum Weltbild der Physik (1943), Die Geschichte der Natur (1949, norsk omsetjing Mennesket, Historien og Universet, 1955), Atomenergie und Atomzeitalter (1957), Die Verantwortung der Wissenschaft im Atomzeitalter (1957), Die Tragweite der Wissenschaft (1964), Gedanken über unsere Zukunft (1966, omsett til norsk som Tanker om fremtiden, 1967), Die Einheit der Natur (1971) og Der Garten des Menschlichen (1977).

Han var den eldre broren til den tidlegare tyske presidenten Richard von Weizsäcker, far til fysikaren Ernst Ulrich von Weizsäcker.

Prisar endre

Medlemskap
Max Planck Society
Det tyske vitskapsakademiet Leopoldina
Vitskapsakademiet i Göttingen
Det saksiske vitskapsakademiet
Det austerrikske vitskapsakademiet
Det bayerske vitskapsakademiet
Det bayerske akademiet for dei vene kunstane
Den tyske fysikksamskipnaden
Académie des Sciences Morales et Politiques
American Physical Society
Det kroatiske vitskapsakademiet
Det tyske akademiet for språk og litteratur
Joachim-Jungius-samskipnaden for vitskap
Hamburg Institute for Human Sciences

Verk endre

Sjå òg endre

Kjelder endre

Bakgrunnsstoff endre