Done with Mirrors
| Done with Mirrors Studioalbum av Aerosmith | ||
| Språk | engelsk | |
| Utgjeve | 4. november 1985[1] | |
| Innspelt | Tidleg 1985 | |
| Studio |
| |
| Sjanger | Hardrock | |
| Lengd | 35:42 | |
| Selskap | Geffen | |
| Produsent | Ted Templeman | |
| Aerosmith-kronologi | ||
|---|---|---|
| Rock in a Hard Place (1982) |
Done with Mirrors | Permanent Vacation (1987)
|
| Singlar frå Done with Mirrors | ||
|
||
Done with Mirrors er det åttande studioalbumet til det amerikanske rockebandet Aerosmith, gitt ut 4. november 1985.[1] Det markerte at gitaristane Joe Perry, som forlét bandet i 1979, og Brad Whitford, som forlét bandet i 1981, kom tilbake. Det var det første albumet til bandet på Geffen Records, og var meint som «comebacket» deira. Plata levde likevel ikkje opp til dei kommersielle forventningane trass i positive meldingar.
Bakgrunn endre
«Let the Music Do the Talking» var ei nyinnspeling av tittelsporet frå det første albumet til The Joe Perry Project, med endra tekst og melodi.
Brad Whitford avslørte at produsenten Ted Templeman ønskte å fanga den aggressive, «løpske-godstog»-stilen deira ved å fjerna det raude lyset som indikerte at innspelinga var i gang (ein teknikk han hadde brukt for å fanga stilen til Van Halen). Templeman bad bandet gå gjennom songane i studio og spelte dei inn utan at dei visste om det. Whitford refererte til nervane som vart genererte når han medvite spelte inn songar som «the red light blues».
«Eg hadde ei flott tid då me laga den plata,» sa Templeman til Geoff Edgers i The Washington Post, «og Steven var ein av dei mest fantastiske karane. Men me måtte gjera den plata i Berkeley fordi dei ikkje ville at dei karane skulle dopa seg. Dei ville ikkje at dei skulle vera i LA eller San Francisco. Eg var ikkje kjend med styret. Som produsent, viss du kjenner rommet ditt og mikrofonen forforsterkarar, veit du korleis ting kjem til å høyrast ut. Eg trur ikkje eg fekk trommene til Joey til å låta så bra som dei kunne ha gjort, eller gitaren til Joe.»[2]
Viacom-leiaren (MTV & VH1) Doug Herzog hugsa at, etter dette albumet, «var Aerosmith ferdig... Dei var litt av ein vits.»[2] Dei skulle likevel gjenoppliva karrieren i 1986 med ei skilsetjande nyinnspeling av «Walk This Way» frå 1975 med hiphop-gruppa Run DMC, etterfølgd av eit album som til slutt skulle gå 5× Platina – Permanent Vacation – i 1987.
Done with Mirrors er den siste Aerosmith-plata som vart skriven utan hjelp frå eksterne låtskrivarar, frå og med Music from Another Dimension!
Omslag og tittel endre
I tråd med tittelen vart all tekst (bortsett frå katalognummer og UPC) på originalutgivingane skrive baklengs - for å kunna lesast ved å halda han mot ein spegel. Nyutgivingar snur coveret slik at det kan lesast utan spegel, og legg til logoen til bandet. Som eit resultat er den originale CD-en (som kom i ein longbox) samleverdig (all tekst i heftet til den første CD-utgivinga er òg skriven baklengs).
Tittelen refererer både til illusjonar som er «gjorde med spegel», og utlegging av narkotika som kokain, tradisjonelt sniffa av ein spegel.
Mottaking endre
| Meldingar | |
|---|---|
| Karakter | |
| Kjelde | Karakter |
| AllMusic |   [3] |
| Christgau's Record Guide | B+[4] |
| Collector's Guide to Heavy Metal | 7/10[5] |
| Kerrang! | [6] |
| Rolling Stone | (negativ)[7] |
| The Rolling Stone Album Guide | [8] |
| The Daily Vault | A[9] |
På VH1 Classic-programmet That Metal Show, uttrykte Joey Kramer at han mislikte Done with Mirrors og at bandet «gjorde det eigentleg aldri ferdig».[10]
Joe Perry var tilsvarande avvisande: «Done with Mirrors, så langt eg bryr meg, er vår minst inspirerte plate. Men eg har høyrt at fansen verkeleg liker det, så eg kjem ikkje til å stå der og seia at han syg. Me måtte gjera den plata for å komma til den neste, så ho tente føremålet sitt. Eg synest berre ikkje ho held same standard som nokon av dei andre.»[11][12]
Trass i synspunkta til bandet fekk dette albumet stort sett positive meldingar.[13]
Innhald endre
| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 1. | «Let the Music Do the Talking» | Joe Perry | 3:48 |
| 2. | «My Fist Your Face» | Steven Tyler, Perry | 4:23 |
| 3. | «Shame on You» | Tyler | 3:22 |
| 4. | «The Reason a Dog» | Tyler, Tom Hamilton | 4:13 |
| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 1. | «Shela» | Tyler, Brad Whitford | 4:25 |
| 2. | «Gypsy Boots» | Tyler, Perry | 4:16 |
| 3. | «She's on Fire» | Tyler, Perry | 3:47 |
| 4. | «The Hop» | Tyler, Hamilton, Joey Kramer, Perry, Whitford | 3:45 |
| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 9. | «Darkness» | Tyler | 3:43 |
| Total lengd: | 35:42 | ||
Medverkande endre
Aerosmith
- Steven Tyler – solovokal, piano, munnspel, perkusjon
- Joe Perry – gitar, slidegitar, korvokal
- Brad Whitford – gitar, akustisk gitar
- Tom Hamilton – bassgitar
- Joey Kramer – trommer, perkusjon
Produksjon
- Ted Templeman – produsent
- Jeff Hendrickson – lydteknikar, miksing
- Tom Size, Gary Rindfuss, Stan Katayama – assisterande lydteknikarar
- Howie Weinberg – analog mastering i Masterdisk, New York
- Ken Caillat – digital mastering
- Joan Parker – produksjonskoordinator
- Kent Ayeroff – konsept for plateomslag
- Norman Moore – kunstnarisk leiar og design
- Jim Shea – fotografi
- John Kalodner – A&R
Salslister endre
| Liste (1985) | Plassering |
|---|---|
| Canada Top Albums/CDs (RPM)[14] | 72 |
| Den japanske albumlista (Oricon)[15] | 41 |
| US Billboard 200[16] | 36 |
Salstrofé endre
| Region | Salstrofé | Salstal |
|---|---|---|
| USA (RIAA)[17] | Gull | 500 000^ |
|
^salstala er basert på sertifiseringa aleine | ||
Kjelder endre
- Denne artikkelen bygger på «Done with Mirrors» frå Wikipedia på engelsk, den 14. mai 2023.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 «AeroHistory: Done with Mirrors».
- ↑ 2,0 2,1 Edgers, Geoff (18. mai 2016). «The inside story of when Run-DMC met Aerosmith and changed music forever». The Washington Post. Henta 26. august 2018.
- ↑ Erlewine, Stephen Thomas. Review på Allmusic
- ↑ Christgau, Robert (1990). «A». Christgau's Record Guide: The '80s. Pantheon Books. ISBN 0-679-73015-X. Henta 16. august 2020 – via robertchristgau.com.
- ↑ Popoff, Martin (1. november 2005). The Collector's Guide to Heavy Metal: Volume 2: The Eighties. Burlington, Ontario, Canada: Collector's Guide Publishing. s. 13. ISBN 978-1-894959-31-5.
- ↑ Russell, Xavier (November 1985). «Smith's Krisp». Kerrang! (London, UK: Morgan Grampian) (107): 18–19.
- ↑ Guterman, Jimmy (5. desember 1985). «Done With Mirrors». Rolling Stone. Henta 14. mai 2012.
- ↑ Kot, Greg. «Aerosmith - Album Guide». Rolling Stone. Arkivert frå originalen 28. juni 2011. Henta 13. mai 2023.
- ↑ Thelen, Christopher (2019). «The Daily Vault Music Reviews : Done with Mirrors». dailyvault.com. Henta 14. mai 2023.
- ↑ «That Metal Show Season 3 Episode 8: Ratt». That Metal Show. VH1. 2009. Arkivert frå originalen 10. april 2010. Henta 14. mai 2023.
- ↑ Yates, Henry (Februar 2015). «Heavy Load». Classic Rock (206): 138.
- ↑ Epting, Chris. «Joe Perry Reveals Which Aerosmith Albums He's Not a Fan Of (Exclusive)». Noisecreep. AOL. Henta 27. desember 2012.
- ↑ «How Aerosmith Got Their Wings Back on 'Done with Mirrors'».
- ↑ "Top RPM Albums: Nummer 0621". RPM. Library and Archives Canada. Retrieved 8. mai 2023.
- ↑ Oricon Album Chart Book: Complete Edition 1970–2005 (på japansk). Roppongi, Tokyo: Oricon Entertainment. 2006. ISBN 4-87131-077-9.
- ↑ "Aerosmith Album & Song Chart History" Billboard 200 for Aerosmith. Prometheus Global Media. Henta 6. mai 2023.
- ↑ «American album salstrofé – Aerosmith – Done with Mirrors». Recording Industry Association of America. If necessary, click Advanced, then click Format, then select Album, then click SEARCH
