Hemnværing
Hemnværing (lokal uttale ["hæm:ˌvær.eŋ] el. ["hæmnˌvær.eŋ]), òg kalla hemnemål og hemnedialekt, er den tradisjonelle dialekten i Hemne og delvis Snillfjord kommunar i Trøndelag fylke. Hemnværing blir klassifisert som ein underdialekt av nordmøring, som i sin tur er ei undergruppe av dei uttrøndske dialektane av trøndermål.
Fonologi (lydlære) endre
Som i dei fleste andre nordmørsmåla er tendensen i hemnværing at konsonanten i jamvektsord blir lengd (komma, vekko). Diftongane ei, øy og au er stort sett bevarte, anna enn vestanfor Vinjeøra, der ein kan ha monoftongisering av ei til ε og øy til ʌ i stavingsinnlyd. Vokalen ʌ er mykje bruka i ord som dʌr (‘dør’), stʌ’r (‘større’) i eldre mål. Yngre mål har gjerne overgang til æ eller, vanlegast, ø i desse orda.
Morfologi (ordlære) endre
Substantiv endre
Hemnemålet skil mellom sterke og svake hokjønnsord. Sterke hokjønnsord har normalt endinga -a i bunden form eintal nominativ og akkusativ (rota), og svake hokjønnsord har normalt endinga -o (bøtto).
Adjektiv endre
Adjektiv av typen roleg har endinga -li i hemnværing. Dette er i samsvar med smølværing. aurgjelding og kristiansunder innanfor andre nordmørsmål og stemmer elles med dialektane lenger nord og aust.
Syntaks (setningslære) endre
Kasus endre
Hemnværing har tradisjonelt dativ av personlege pronomen og i bunden form av substantiv.
Bibliografi endre
- P.A. Sivertsen: Maalet i Hemna. Oslo (Student-maallaget), 1906. nettutgåve