Howard Zinn
Howard Zinn (24. august 1922–27. januar 2010) var ein USA-amerikansk historikar og statsvitar. Han var frå 1960-talet ein markant forkjempar for borgerrettar og mot krig. I sitt virke var han inspirert av både marxisme, anarkisme, sosialisme og sosialdemokrati. Hans mest kjende bok, A People's History of the United States, er gitt ut på norsk under tittelen USA: Folkets historie: 1492 - i dag.
Howard Zinn | |||
| |||
Fødd | 24. august 1922 Brooklyn | ||
---|---|---|---|
Død | 27. januar 2010 Santa Monica | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Område | historie | ||
Yrke | skodespelforfattar, statsvitar, historikar, skribent, universitetslærar, journalist, fredsaktivist, labor historian, menneskerettsaktivist, filmregissør | ||
Institusjonar | Harvard University Spelman College Boston University | ||
Alma mater | New York University Columbia University Thomas Jefferson High School | ||
Barn | Jeff Zinn |
Samfunnskritikar og aktivist
endreZinn la i 1958 fram doktoravhandlinga si om kongressrepresentanten Fiorello H. LaGuardia. Men det var som politisk aktivist han skulle verte kjent. I 1963 vart han oppsagt frå undervisningsstillinga si på Spelman College ved Atlanta University Center, etter å ha støtta eit studentopprør mot collegets filosofi om å utdanne «unge fruer». I 1964 begynte han ved Boston University der han vart aktiv i motstanden mot Vietnamkrigen. Zinn hadde krigserfaring frå 2. verdskrigen og hadde sjølv vore med første gong napalm vart brukt, og visste derfor at napalm drep ikkje berre soldatar, men òg sivile. Han har sagt at denne erfaringa har fått han til å stille spørsmål til andre tilfelle av bombing av sivile mål, som i Dresden, Hiroshima og Nagasaki.
I 1968 besøkte han Hanoi og hjelpte til med å få sett fri dei første tre US-amerikanske krigsfangane. Saman med Daniel Ellsberg og Noam Chomsky offentleggjorde han i 1971 hemmelegstempla dokument om dei diplomatiske relasjonane mellom USA og Vietnam i tida etter 1945. Zinn var i alle år ein av de fremste USA-amerikanske ekspertane på Vietnamkrigen. I tråd med dette kritiserte han amerikansk-leia krigføring i Jugoslavia, Afghanistan og Irak.
Historikar
endreZinn er i dag mest kjend for A People's History of the United States, ei bok som er seld i over ein million eksemplar i USA. I motsetning til tradisjonell USA-amerikansk historieskriving ser Zinn utviklinga frå dei undertrykte si side, frå Columbus og dei første kolonialistane sine forsøk på utrydde urbefolkninga, via slavehandelen og dei uverdige tilhøva som USA-amerikanske arbeidarar har levd under, til borgerrettar og krigsmotstand.
Ymse
endreZinn gav ut fleire verbalplater, og ei plate i lag med bandet Resident Genius. Han forfatta også skodespel.
Bøker i utval
endre- LaGuardia in Congress (1959; based on his 1958 Ph.D. dissertation Fiorello LaGuardia in Congress) OCLC 642325734.
- The Southern Mystique (1962) OCLC 423360.
- SNCC: The New Abolitionists (1964) OCLC 466264063.
- New Deal Thought (editor) (1965) OCLC 422649795.
- Vietnam: The Logic of Withdrawal (1967) OCLC 411235.
- Disobedience and Democracy: Nine Fallacies on Law and Order (1968, re-issued 2002) ISBN 978-0-89608-675-3.
- The Politics of History (1970) (2nd edition 1990) ISBN 978-0-252-06122-6.
- The Pentagon Papers Senator Gravel Edition. Vol. Five. Critical Essays. Boston. Beacon Press, 1972. 341p. plus 72p. of Index to Vol. I–IV of the Papers, Noam Chomsky, Howard Zinn, editors. ISBN 978-0-8070-0522-4.
- Justice in Everyday Life: The Way It Really Works (Editor) (1974) ISBN 978-0-688-00284-8.
- Justice? Eyewitness Accounts (1977) ISBN 978-0-8070-4479-7.
- — (2009). A People's History of the United States: 1492-present (på engelsk). HarperCollins. ISBN 978-0060528423. LCCN 2002032895. OCLC 699879349. OL OL3563811M Check
|ol=
value (hjelp). Henta 8. juli 2022 – via Internet Archive. - Klein, Maxine; Sargent, Lydia; — (1986). Playbook (på engelsk). South End Press. ISBN 978-0896083097. LCCN 86006754. OCLC 13116400. OL OL2713846M Check
|ol=
value (hjelp). - Declarations of Independence: Cross-Examining American Ideology (1991) ISBN 978-0-06-092108-8.[1]
- A People's History of the United States: The Civil War to the Present Kathy Emery and Ellen Reeves, Howard Zinn (2003 teaching edition) Vol. I: ISBN 978-1-56584-724-8. Vol II: ISBN 978-1-56584-725-5.
- Failure to Quit: Reflections of an Optimistic Historian (1993) ISBN 978-1-56751-013-3.
- You Can't Be Neutral on a Moving Train: A Personal History of Our Times (autobiography)(1994) ISBN 978-0-8070-7127-4
- A People's History of the United States: The Wall Charts by Howard Zinn and George Kirschner (1995) ISBN 978-1-56584-171-0.
- Hiroshima: Breaking the Silence (pamphlet, 1995) ISBN 978-1-884519-14-7.
- The Zinn Reader: Writings on Disobedience and Democracy (1997) ISBN 978-1-888363-54-8; 2nd edition (2009) ISBN 978-1-58322-870-8.
- The Cold War & the University: Toward an Intellectual History of the Postwar Years (Noam Chomsky (Editor) Authors: Ira Katznelson, R. C. Lewontin, David Montgomery, Laura Nader, Richard Ohmann,[2] Ray Siever, Immanuel Wallerstein, Howard Zinn (1997) ISBN 978-1-56584-005-8.
- Marx in Soho: A Play on History (1999) ISBN 978-0-89608-593-0.
- The Future of History: Interviews With David Barsamian (1999) ISBN 978-1-56751-157-4.
- Howard Zinn on War (2000) ISBN 978-1-58322-049-8.
- Howard Zinn on History (2000) ISBN 978-1-58322-048-1.
- La Otra Historia De Los Estados Unidos (2000) ISBN 978-1-58322-054-2.
- Three Strikes: Miners, Musicians, Salesgirls, and the Fighting Spirit of Labor's Last Century (Dana Frank, Robin Kelley, and Howard Zinn) (2002) ISBN 978-0-8070-5013-2.
- Terrorism and War (2002) ISBN 978-1-58322-493-9. (interviews, Anthony Arnove (Ed.))
- The Power of Nonviolence: Writings by Advocates of Peace Editor (2002) ISBN 978-0-8070-1407-3.
- Emma: A Play in Two Acts About Emma Goldman, American Anarchist (2002) ISBN 978-0-89608-664-7.
- Artists in Times of War (2003) ISBN 978-1-58322-602-5.
- The 20th century: A People's History (2003) ISBN 978-0-06-053034-1.
- A People's History of the United States: Teaching Edition Abridged (2003 updated) ISBN 978-1-56584-826-9.
- Passionate Declarations: Essays on War and Justice (2003) ISBN 978-0-06-055767-6.
- Iraq Under Siege, The Deadly Impact of Sanctions and War, co-author (2003)
- Howard Zinn On Democratic Education Donaldo Macedo, Editor (2004) ISBN 978-1-59451-054-0.
- The People Speak: American Voices, Some Famous, Some Little Known (2004) ISBN 978-0-06-057826-8.
- Voices of a People's History of the United States (with Anthony Arnove, 2004) ISBN 978-1-58322-647-6; 2nd edition (2009) ISBN 978-1-58322-916-3.
- A People's History of the Civil War: Struggles for the Meaning of Freedom by David Williams, Howard Zinn (Series Editor) (2005) ISBN 978-1-59558-018-4.
- A Power Governments Cannot Suppress (2006) ISBN 978-0-87286-475-7.
- Original Zinn: Conversations on History and Politics (2006) Howard Zinn and David Barsamian.
- A People's History of American Empire (2008) by Howard Zinn, Mike Konopacki and Paul Buhle. ISBN 978-0-8050-8744-4.
- A Young People's History of the United States, adapted from the original text by Rebecca Stefoff; illustrated and updated through 2006, with new introduction and afterword by Howard Zinn; two volumes, Seven Stories Press, New York, 2007.
- Vol. 1: Columbus to the Spanish–American War. ISBN 978-1-58322-759-6.
- Vol. 2: Class Struggle to the War on Terror. ISBN 978-1-58322-760-2.
- One-volume edition (2009) ISBN 978-1-58322-869-2.
- The Bomb (City Lights Publishers, 2010) ISBN 978-0-87286-509-9.
- The Historic Unfulfilled Promise (City Lights Publishers, 2012) ISBN 978-0-87286-555-6.
- Howard Zinn Speaks: Collected Speeches 1963-2009 (Haymarket Books, 2012) ISBN 978-1-60846-259-9.
- Truth Has a Power of Its Own: Conversations About A People's History by Howard Zinn and Ray Suarez (The New Press, 2019) ISBN 978-1-62097-517-6.
Kjelder
endre- ↑ Zinn, Howard (1990),"Declarations of independence: cross-examining American ideology", HarperCollins.
- ↑ «Politics of Knowledge: Richard Ohmann». UPNE. 21. januar 2010. Henta 28. januar 2010.
- Denne artikkelen bygger på «Howard Zinn» frå Wikipedia på bokmål, den 27. oktober 2009.