Immunologisk sjukdom

Immunologiske sjukdommar eller immunsjukdommar skuldast dysfunksjonar i immunsystemet. Sjukdommane kan vere kjenneteikna på fleire måtar:

av komponentane som er påverka i immunsystemet
av om immunsystemet er overaktivt eller underaktivt
av om tilstanden er medfødd (kongenital) eller erverva

Ifølgje International Union of Immunological Societies, så finst det meir enn 150 primære immunsviktsjukdommar (PID).^[1] Det finst likevel langt fleire såkalla sekundære («erverva») immunsviktsjukdommar.^[2]

Det har vore framlegg om at dei fleste menneske har minst éin primær immunsviktsjukdom.^[3] På grunn av overflod i immunsystemet så vert desse sjeldan oppdaga.

Liste over autoimmune sjukdommar

Utdjupande artikkel for dette emnet er Autoimmun sjukdom.

Dette er ei ufullstendig liste:

systemisk lupus erytematosus
sklerodermi
visse former av hemolytisk anemi
vaskulitt
diabetes mellitus type 1
Graves' sjukdom
revmatoid artritt
multippel sklerose (sjølv om den truleg er immunmediert)
Goodpastures syndrom
pernisiøs anemi
visse former av myopati
borreliose («Lymes sjukdom»)

Immunsviktsjukdommar

Utdjupande artikkel for dette emnet er Immunsvikt.

Primære immunsviktsjukdommar er dei som skuldast nedarva, genetiske mutasjonar. Sekundære immunsviktsjukdommar («erverva») skuldast faktorar utanfor kroppen, som til dømes virus eller immunsuppresive lækjemiddel.^[4]

Primære immunsviktsjukdommar har auka susceptibilitet til residiverande øyreinfeksjonar, lungebetennelse, bronkitt, sinusitt og hudinfeksjonar. Pasientar med immunsvikt plar å utvikle færre abscessar i dei indre organa, samt færre autoimmune, revmatologiske og gastrointestinale problem.^[5]

Primære immunsviktsjukdommar

alvorleg kombinert immunsvikt (SCID)
DiGeorges syndrom
hyper-IgE-syndrom («Jobs syndrom» eller «hyperimmunoglobulin-E-syndrom»)
vanleg variabel immunsvikt (CVID): B-cellenivåa er normale i kretsløpet, men det har vore nedsatt produksjon av IgG gjennom åra, så det er den einaste primære immunsviktsjukdommen som oppstår i dei seine tenåra.
kronisk granulomatøs sjukdom (CGD): defisiens (mangel) i enzymet NADPH-oksidase, som fører til svikt ved danninga av oksygenradikalar. Klassisk residiverande infeksjon som følgje av katalase-positive bakteriar og sopp.
Wiskott-Aldrichs syndrom (WAS)
autoimmunt lymfoproliferativt syndrom (ALPS)
hyper-IgM syndrom: X-bunden liding som fører til defisiens i produksjonen av CD40-ligand på aktiverte T-celler. Dette aukar produksjonen og utsleppet av IgM i kretsløpet. Tala på B-celler og T-celler er normale. Auka susceptibilitet til ekstracellulære bakteriar og opportunistiske infeksjonar.
leukocytt adhesjonsvikt (LAD)
mutasjonar i NF-κB essensiell modulator (NEMO)
Selektiv IgA-mangel: den vanlegaste defekten i humoral immunitet, og er kjenneteikna av mangel på IgA. Dannar residiverande sinopulmonale og gastrointestinale infeksjonar.
x-bunden agammaglobulinemi (XLP)
ataxia telangiectasia

Sekundære immunsviktsjukdommar

Aids

Allergiar

Utdjupande artikkel for dette emnet er Allergi.

Allergiar er abnorme immunresponsar mot harmlause antigen.

Sjå òg

splenomegali

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Immune disorder» frå Wikipedia på engelsk, den 12. januar 2015.

↑ Geha RS, Notarangelo LD, Casanova JL; et al. (Oktober 2007). «Primary immunodeficiency diseases: an update from the International Union of Immunological Societies Primary Immunodeficiency Diseases Classification Committee». J. Allergy Clin. Immunol. 120 (4): 776–94.
↑ Kumar A, Teuber SS, Gershwin ME (2006). «Current perspectives on primary immunodeficiency diseases». Clin. Dev. Immunol. 13 (2–4): 223–59.
↑ Casanova JL, Abel L (August 2007). «Primary immunodeficiencies: a field in its infancy». Science 317 (5838): 617–9.
↑ «Primary Immune Deficiency Diseases». Department of Health and Human Services: National Institutes of Health. Henta 31. august 2011.
↑ «Primary Immunodeficiency FAQ». INFO4PI. Arkivert frå originalen 10. desember 2019. Henta 31. august 2011.
↑ Merck Manuals: Immune disorders. Henta 12. januar 2015

Bakgrunnsstoff

Revmatologiske og immunologiske sjukdommar Arkivert 2015-04-04 ved Wayback Machine. — Helsebiblioteket.no

[pmid17952897-1] Geha RS, Notarangelo LD, Casanova JL; et al. (Oktober 2007). «Primary immunodeficiency diseases: an update from the International Union of Immunological Societies Primary Immunodeficiency Diseases Classification Committee». J. Allergy Clin. Immunol. 120 (4): 776–94.

[pmid17162365-2] Kumar A, Teuber SS, Gershwin ME (2006). «Current perspectives on primary immunodeficiency diseases». Clin. Dev. Immunol. 13 (2–4): 223–59.

[pmid17673650-3] Casanova JL, Abel L (August 2007). «Primary immunodeficiencies: a field in its infancy». Science 317 (5838): 617–9.

[4] «Primary Immune Deficiency Diseases». Department of Health and Human Services: National Institutes of Health. Henta 31. august 2011.

[5] «Primary Immunodeficiency FAQ». INFO4PI. Arkivert frå originalen 10. desember 2019. Henta 31. august 2011.

[6] Merck Manuals: Immune disorders. Henta 12. januar 2015

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]