Lamprotornis
Lamprotornis er ei stor biologisk slekt av glansstarar, alle lever i Afrika sør for Sahara. Dei har skinande blå eller grøn overside, noko som kjem av hole melaningranulat arrangert i eit einskild lag nær overflata på bistrålane i fjørene. Undersida av glansstarane manglar slik iriserande effekt. Undersida kan vere blå, lilla, gul eller brun. Dei fleste Lamprotornis-starar har slåande gul eller raud iris og nokre har lange halar.
Lamprotornis | |
Praktstare Lamprotornis superbus Foto: Steve Garvie
| |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Fuglar Aves |
Overorden: | Neoaves |
Orden: | Sporvefuglar Passeriformes |
Familie: | Starefamilien Sturnidae |
Slekt: | Lamprotornis Temminck, 1820 |
Glansstarar lever i ei rekkje habitat frå tett til open skog og i hagar. Dei hekkar i trehòl, enten naturlege hòl eller hòl laga av hakkespettar eller skjeggfuglar, og nokre kan nytte menneskeskapte strukturar til reirplass. Dei fleste artane er standfuglar, unntatt frå sesongmessige eller lokale streif, men akasiestar er ein ekte trekkfugl. Dei fleste artane er sosiale utanfor hekkesesongen.
Lamprotornis-glansstarar er altetande og beitar stort sett på bakken, sjølv om dei òg vil ta frukt frå trea. Nokre held seg på eller nær store pattedyr for å finne insekt.
Artslista
endreGlansstarar i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[2]
- Masaistare, Lamprotornis hildebrandti, Hildebrandt's Starling, Cabanis, 1878, (LC)
- Akasiestare, Lamprotornis shelleyi, Shelley's Starling, Sharpe, 1890, (LC)
- Storglansstare, Lamprotornis australis, Burchell's Starling, Smith, A, 1836, (LC)
- Fiolettglansstare, Lamprotornis purpuroptera, Rüppell's Starling, Rüppell, 1845, (LC)
- Langhaleglansstare, Lamprotornis caudatus, Long-tailed Glossy Starling, Müller, 1776, (LC)
- Mopaneglansstare, Lamprotornis mevesii, Meves's Starling, Wahlberg, 1856, (LC)
- Oskestare, Lamprotornis unicolor, Ashy Starling, Shelley, 1881, (LC)
- Edelglansstare, Lamprotornis splendidus, Splendid Starling, Vieillot, 1822, (LC)
- Príncipeglansstare, Lamprotornis ornatus, Principe Starling, Daudin, 1800, (LC)
- Kongestare, Lamprotornis regius, Golden-breasted Starling, Reichenow, 1879, (LC)
- Praktstare, Lamprotornis superbus, Superb Starling, Rüppell, 1845, (LC)
- Kastanjebukstare, Lamprotornis pulcher, Chestnut-bellied Starling, Müller, 1776, (LC)
- Karoostare, Lamprotornis bicolor, African Pied Starling, Gmelin, 1789, (LC)
- Kvitkronestare, Lamprotornis albicapillus, White-crowned Starling, Blyth, 1855, (LC)
- Gråbryststare, Lamprotornis fischeri, Fischer's Starling, Reichenow, 1884, (LC)
- Småglansstare, Lamprotornis chloropterus, Lesser Blue-eared Starling, Swainson, 1838, (LC)
- Kilehaleglansstare, Lamprotornis acuticaudus, Sharp-tailed Starling, Barboza du Bocage, 1869, (LC)
- Blåøyreglansstare, Lamprotornis chalybaeus, Greater Blue-eared Starling, Hemprich & Ehrenberg, 1828, (LC)
- Irisglansstare, Lamprotornis iris, Emerald Starling, Oustalet, 1879, (LC)
- Purpurglansstare, Lamprotornis purpureus, Purple Starling, Müller, 1776, (LC)
- Grønglansstare, Lamprotornis nitens, Cape Starling, Linné, 1766, (LC)
- Bronsehaleglansstare, Lamprotornis chalcurus, Bronze-tailed Starling, Nordmann, 1835, (LC)
Kjelder
endre- Første utgåve av denne artikkelen byggjer på «Lamprotornis» frå Wikipedia på engelsk, den 28. januar 2011, artikkelen gav følgjande referansar:
- Feare, Chris & Craig, Adrian (1999): Starlings and Mynas. Princeton University Press. ISBN 0-7136-3961-X
Referansar
endre- ↑ Schulenberg T.S.; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; T. A. Fredericks; D. Roberson (august 2018), eBird/Clements Checklist v2018 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 24. februar 2019
- ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. med oppdateringar i 2017. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 21.12.2017)