Long Distance Voyager
Long Distance Voyager Studioalbum av The Moody Blues | ||
Språk | engelsk | |
Utgjeve | 15. mai 1981[1] | |
Innspelt | 19. februar 1980 – 14. april 1981 | |
Studio | Threshold Studios og RAK Studios, London | |
Sjanger | Progressiv rock, synthpop, poprock | |
Lengd | 46:32 | |
Selskap | Threshold | |
Produsent | Pip Williams | |
The Moody Blues-kronologi | ||
---|---|---|
Octave (1978) |
Long Distance Voyager | The Present (1983)
|
Singlar frå Long Distance Voyager | ||
|
Long Distance Voyager er det tiande albumet til det britiske rockebandet The Moody Blues, utgjeve i mai 1981.[1] på selskapet til gruppa, Threshold. Det var det første albumet til bandet med klaverspelaren Patrick Moraz, som erstatta Mike Pinder, som forlet bandet under innspelinga av Octave i 1978.
Meldingar | |
---|---|
Karakter | |
Kjelde | Karakter |
Allmusic | [2] |
Rolling Stone | [3] |
Då albumet kom ut i 1981 gjekk det heilt til topps i USA og inneheldt hitsinglane «Gemini Dream» (12. plassen i USA) og «The Voice» (15. plassen i USA). Albumet nådde sjuandeplass i Storbritannia.
I november 2008 vart albumet nymastra og gjeven ut på CD med eitt bonusspor.
Oversyn
endreSongane på Long Distance Voyager vart spelte inn i bandet sitt eige studio, Threshold Studios. Songane vart spelte in og miksa av Greg Jackman, medan Pip Williams var produsent. I tillegg til sjølve bandet - Justin Hayward, John Lodge, Ray Thomas, Graeme Edge og Patrick Moraz — nytta dei strykarar framført av The New World Philharmonic, som Pip Williams arrangerte.[4]
Long Distance Voyager er berre dels eit konseptalbum, sidan berre halvparten av songane omhandlar "reisa" tittelen syner til. Dei siste tre spora utgjer ein mini-suite.
Plateomslaget var eit måleri frå Arts Union Glasgow.[4] NASA-sonden Voyager er øvst på framsida av plateomslaget. Både Voyager 1 og Voyager 2 var i avisene på den tida då dei flydde forbi Saturn i 1980-81.
Innhald
endreNr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
---|---|---|---|
1. | «The Voice» | Justin Hayward | 5:21 |
2. | «Talking Out of Turn» | John Lodge | 7:18 |
3. | «Gemini Dream» | Hayward, Lodge | 4:09 |
4. | «In My World» | Hayward | 7:22 |
Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
---|---|---|---|
5. | «Meanwhile» | Hayward | 4:08 |
6. | «22,000 Days» | Graeme Edge | 5:25 |
7. | «Nervous» | Lodge | 5:45 |
8. | «Painted Smile» | Ray Thomas | 3:18 |
9. | «Reflective Smile» | Thomas | 0:36 |
10. | «Veteran Cosmic Rocker» | Thomas | 3:18 |
Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
---|---|---|---|
11. | «The Voice» (singelversjon) | Hayward | 3:24 |
Medverkande
endre- Justin Hayward – vokalar, gitarar
- John Lodge – vokal, bass
- Ray Thomas – vokal, fløyter, munnspel
- Graeme Edge – trommer
- Patrick Moraz – tangentinstrument
- B.J. Cole – pedal steel gitar på «In My World»
- Pip Williams – produsent, strykearrangement
- The New World Philharmonic – strykeseksjon
Lister
endreAlbum
endreListe (1981) | Plassering |
---|---|
Canada[5] | 1 |
Tyskland[6] | 28 |
Nederland[7] | 16 |
New Zealand[8] | 8 |
Noreg[9] | 12 |
Sverige[10] | 46 |
Storbritannia[11] | 7 |
USA Billboard 200[12] | 1 |
Singlar
endreTittel | Liste (1981) | Plassering |
---|---|---|
«Gemini Dream» | US Billboard Hot 100[13] | 12 |
US Hot Dance Club-songar[13] | 36 | |
US Hot Mainstream Rock Tracks[13] | 13 | |
«The Voice» | US Billboard Hot 100[13] | 15 |
US Hot Mainstream Rock Tracks[13] | 1 | |
«Talking Out of Turn» | US Billboard Hot 100[13] | 65 |
Salstrofé
endreRegion | Salstrofé | Salstal |
---|---|---|
Australia | 40,000[14] | |
Canada (Music Canada)[15] | 3× Platina | 300 000^ |
USA (RIAA)[16] | Platina | 1 000 000^ |
^salstala er basert på sertifiseringa aleine |
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Long Distance Voyager» frå Wikipedia på engelsk, den 8. mai 2012.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 «Certified Awards Search». British Phonographic Industry. Arkivert frå originalen (ASPX) 11. mai 2011.
- ↑ Dave Connolly; Bruce Eder. «Long Distance Voyager - The Moody Blues | AllMusic». Allmusic. Henta 6. september 2019.
- ↑ Puterbaugh, Parke (12. november 1981). «The Moody Blues: Long Distance Voyager : Music Reviews». Rolling Stone. Arkivert frå originalen 20. mars 2008. Henta 6. september 2019.
- ↑ 4,0 4,1 Long Distance Voyager (CD liner). The Moody Blues. Threshold Records. 1981. s. 2, 14. 820 105-2.
- ↑ «50 Albums» (PHP). RPM 35 (5). 29 august 1981. ISSN 0315-5994. Henta 9. mai 2012.
- ↑ «Album – The Moody Blues, Long Distance Voyager». Media Control Charts. Arkivert frå originalen (ASP) 8. oktober 2012. Henta 9. mai 2012.
- ↑ «The Moody Blues – Long Distance Voyager (Album)» (ASP). Dutch Charts. Hung Medien. Henta 9. mai 2012.
- ↑ «The Moody Blues – Long Distance Voyager (Album)». New Zealand Charts. Hung Medien. Arkivert frå originalen (ASP) 2. november 2012. Henta 9. mai 2012.
- ↑ «The Moody Blues – Long Distance Voyager (Album)» (ASP). Norwegian Charts. Hung Medien. Henta 9. mai 2012.
- ↑ «The Moody Blues – Long Distance Voyager (Album)» (ASP). Swedish Charts. Hung Medien. Henta 9. mai 2012.
- ↑ «Artist Liste History: Moody Blues». The Official Charts Company. Henta 9. mai 2012.
- ↑ «The Moody Blues: Charts & Awards – Billboard Albums». Allmusic. United States: Rovi Corporation. Henta 9. mai 2012.
- ↑ 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 13,5 «The Moody Blues: Charts & Awards – Billboard Singles». Allmusic. United States: Rovi Corporation. Henta 9. mai 2012.
- ↑ «Major fight economics with quirky rock originals». Billboard. 12. juni 1982. Henta 22. september 2018.
- ↑ «Canadian album salstrofé – Moody Blues – Long Distance Voyager». Music Canada.
- ↑ «American album salstrofé – Moody Blues – Long Distance Voyager». Recording Industry Association of America. If necessary, click Advanced, then click Format, then select Album, then click SEARCH