Meryl Streep

Mary Louise «Meryl» Streep (fødd 22. juni 1949) er ein amerikansk skodespelar og filantrop.

Meryl Streep
Fødd	22. juni 1949 (75 år)
Fødestad	Summit
Fødenamn	Mary Louise Streep
Aktive år	1975–
Verka som	filmskodespelar, teaterskodespelar, fjernsynsskodespelar, stemmeskodespelar, skodespelar, filmprodusent, TV-produsent
Mor	Mary Wilkinson Streep
Ektefelle	Don Gummer
Sambuar	John Cazale
Born	Mamie Gummer, Henry Wolfe Gummer, Grace Gummer, Louisa Gummer
Prisar	Oscar for beste kvinnelege hovudrolle, Oscar for beste kvinnelige birolle, National Medal of Arts, Donostia-prisen, Oscar for beste kvinnelege hovudrolle, Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy, Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy, AACTA Award for beste kvinnelige hovedrolle, Satellite Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy, Screen Actors Guild Award for Outstanding Performance by a Female Actor in a Leading Role, London Film Critics Circle Award for Actress of the Year, Theatre World Award, Cecil B. DeMille Award, New Jersey Hall of Fame, Presidentens fridomsmedalje, Kennedy Center Honors, AFI Life Achievement Award, Rungstedlundprisen, æresdoktor ved Princeton University, kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Golden Globe Award for Best Supporting Actress – Motion Picture, Screen Actors Guild Award, Primetime Emmy Award for Outstanding Lead Actress in a Miniseries or a Movie, Æres-César, Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes, Sølvbjørnen for beste skuespillerinne, Crystal Award, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, æresdoktor ved Harvard University, MTVs filmpris for beste skurk, BAFTA Award for Best Actress in a Leading Role, Primetime Emmy Award for Outstanding Lead Actress in a Miniseries or a Movie, Primetime Emmy Award for Outstanding Narrator, stjerne på Hollywood Walk of Fame, BAFTA Award for Best Actress in a Leading Role, Golden Globe Award for Best Supporting Actress – Motion Picture, Golden Globe Award for Best Actress – Miniseries or Television Film, Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama, Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama, Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama, Fyrsten av Asturias' pris for kunst, Hasty Pudding Woman of the Year

Streep hadde teaterdebuten sin i Trelawny of the Wells i 1975 og vart nominert til ein Tony Award i 1976 for rolleskildringa i skodespelet 27 Wagons Full of Cotton. I 1977 hadde ho TV-debuten sin med The Deadliest Season og seinare filmdebuten sin med dramafilmen Julia. Ho vann ein Primetime Emmy Award for rolleskildringa i miniserien Holocaust (1978) og vart nominert til Oscar for beste kvinnelege birolle for arbeidet i Hjortejegeren (1978).

Streep har vorte nominert til 21 Oscar-prisar, meir enn nokon annan skodespelar, og er éin av seks skodespelarar som har vunne tre eller fleire Oscar-prisar for skodespel. Ho vann beste kvinnelege birolle for Kramer mot Kramer (1979) og beste kvinnelege hovudrolle for Sofies valg (1982) og Jernkvinnen (2011). Forutan Hjortejegeren, vart Streep òg nominert for Den franske løytnantens kvinne (1981), Silkwood (1983), Mitt Afrika (1985), Jerngress (1987), Et skrik i mørket (1988), Hilsen fra Hollywood (1990), Broene i Madison County (1995), One True Thing (1998), Musikk fra hjertet (1999), Adaptation (2002), The Devil Wears Prada (2006), Doubt (2008), Julie & Julia (2009), Familien, August: Osage County (2013), Into the Woods (2014), Florence Foster Jenkins (2016) og The Post (2017). Streep vende tilbake til teaterscena i 2001, då ho spelte i ei ny oppsetjing av Anton Tsjekhovs Måken. I 2004 vann ho ein ny Primetime Emmy Award for rolletolkinga i miniserien Angels in America (2003).

Streep har vorte nominert til 31 Golden Globe-prisar og vunne åtte av dem. Ho har òg vunne to Screen Actors Guild Awards, ein pris frå filmfestivalen i Cannes og to British Academy Film Awards, og dessutan vorte nominert til fem grammyprisar. I 2004 fekk ho ein ærespris frå det amerikanske filminstituttet og i 2014 vart ho tildelt Presidentens fridomsmedalje. Streep vart òg tildelt æresprisen Cecil B. DeMille Award under den 74. Golden Globe-utdelinga i januar 2017.

Barndom og oppvekst

Årbokbilde av Meryl Streep frå 1966.

Mary Louise Streep vart fødd 22. juni 1949 i Summit i New Jersey som det første barnet til Mary Wolf Wilkinson (1915–2001), ein reklamekunstnar og kunstredaktør, og Harry William Streep jr. (1910–2003), ein administrerande farmasøyt. Ho har to veslebrør, Dana David og Harry William III. Far til Streep var av tysk og sveitsisk bakgrunn. Farssida går tilbake til Loffenau i Tyskland, der tippoldefaren hennar, Gottfried Streeb, emigrerte til USA og der ein av forfedrane hennar var ordførar (etternamnet vart seinare endra til «Streep»). Ein anna slektslinje på farssida var frå Giswil i Sveits. Mor til Streep var av engelsk, tysk og irsk opphav. Nokre av forfedrane til Streep på morssida budde i Pennsylvania og Rhode Island og var etterkommarar av innvandrarar frå England frå 1700-åra.

Privatliv

Streep gifta seg med Don Gummer i september 1978. Dei fekk Henry i 1979. Seinare fekk dei Mamie i 1983, Grace i 1986 og Louisa i 1991

Filmografi i utval

• Mamma Mia! Here We Go Again (2018)
• The Post (2017)
• Florence Foster Jenkins (2016)
• Suffragette – Kampen for frihet (2015)
• Ricki and the Flash (2015)
• Into the Woods (2014)
• The Homesman (2014)
• Familien, August: Osage County (2013)
• Hope Springs (2012)
• Jernkvinnen (2012)
• Julie & Julia (2009)
• It's Complicated (2009)
• Den fantastiske Mikkel Rev (stemme, 2009)
• Mamma Mia! (2008)
• Doubt (2008)
• Dark Matter (2007)
• Evening (2007)
• Antatt skyldig (2007)
• Løver for lam (2007)
• The Devil Wears Prada (2006)
• A Prairie Home Companion (2006)
• Maurbølla (stemme, 2006)
• Prime (2005)
• En serie uheldige hendelser (2004)
• Ruterdame dreper (2004)
• Stuck on You (2003)
• Angels in America (2003)
• The Hours (2002)
• Adaptation (2002)
• A.I.: kunstig intelligens (stemme, 2001)
• Musikk fra hjertet (1999)
• One True Thing (1998)
• Dancing at Lughnasa (1998)
• ...First Do No Harm (1997)
• Marvins døtre (1996)
• Før og etter (1996)
• Broene i Madison County (1995)
• The River Wild (1994)
• Åndenes hus (1993)
• Døden kler henne (1992)
• Defending Your Life (1991)
• Hilsen fra Hollywood (1990)
• Hunn-djevelen (1989)
• Et skrik i mørket (1988)
• Jerngress (1987)
• Heartburn – I gode og onde dager (1986)
• Plenty (1985)
• Mitt Afrika (1985)
• Falling in Love (1984)
• Silkwood (1983)
• Sofies valg (1982)
• Still of the Night (1982)
• Den franske løytnantens kvinne (1981)
• Manhattan (1979)
• Kramer mot Kramer (1979)
• Uncommon Women and Others (1979)
• The Seduction of Joe Tynan (1979)
• Hjortejegeren (1978)
• Holocaust (1978)
• Julia (1977)
• Everybody Rides the Carousel (stemme, 1975)

Prisar og utmerkingar (utval)

• 1993 – Rungstedlundprisen

Spelestil og rolleval

Streeps stjerne på Hollywood Walk of Fame, gitt til henne i 1998

Fleire kritikarar har kommentert Streeps spelestil og korleis han påverkar motspelarane hennar. Streep har sjølv sagt at ho ikkje har ein spesiell spelemetode og at ho berre har eit overflatisk kjennskap til ting ho lærte av ulike dramalærarar. I filmprosjekt ønskjer ho seg regissørar som gir henne full kontroll over si eiga rolleskildring, og som gir henne løyve til å improvisera og læra av sine eigne feil. Biografen Karina Longworth har kalla Streeps rolleskildringar «eksterne» og meiner at ho går inn i rollene sine, i staden for å berre personifisera dei. Rollene i Manhattan (1978) og Kramer mot Kramer (1979) vart samanlikna med rollene til Diane Keaton og Jill Clayburgh, fordi figurane var usympatiske. Streep har rett nok sagt at ho har ein tendens til å velja kvinneroller som er vanskelege å lika og som manglar empati.

Mange kritikarar har kalla Streep ein teknisk skodespelar som prioriterer tekniske detaljar som bakgrunnsinformasjon og aksentar i staden for det instinktive. Denne oppfatninga var spesielt framtredande etter kinosuksessen Mitt Afrika (1985). Ho vart kritisert for dette, og kritikarar meinte at det gjorde skodespelet synleg. Per Haddal frå Aftenposten skreiv i meldinga for Jerngress (1987) at ein «ser teknikken og studiene så tydelig, her har vi med den mekaniske Streep å gjøre». Mick LaSalle frå San Francisco Chronicle skreiv i ei melding for One True Thing (1998) at denne oppfatninga var feil. Han skreiv at Streep er «instinktiv og naturlig [...] hun spiller på inspirasjon».

Streep har òg vorte kjent for evna til å imitera ulike aksentar. Ho har blant anna meistra ein sørstatsaksent i Mann med ambisjoner (1979), standardengelsk i Den franske løytnantens kvinne (1981), ein polsk aksent i Sofies valg (1982), ein dansk aksent i Mitt Afrika (1985), ein irsk aksent i Jerngress (1987), ein australsk aksent i Et skrik i mørket (1988), italiensk aksent i Broene i Madison County (1995) og Bronx-aksent i Doubt (2008). I Jernkvinnen (2011) etterlikna ho den distinkte talestilen til Margaret Thatcher. Streep har sagt at ho voks opp med artistar som Barbra Streisand, The Beatles og Bob Dylan, og at ho lærte mykje om korleis ho kunne bruka stemmen sin ved å høyra på albuma til Streisand.

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Meryl Streep» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2021.

Bibliografi

• Abramowitz, Rachel (2002). Is That a Gun in Your Pocket?: The Truth about Female Power in Hollywood. Random House. s. 414. ISBN 978-0-375-75869-0. «Streep ultimately moved back to Connecticut.» 
• Allison, Scott T.; Goethals, George R. (July 4, 2013). True Heroes: An Influence Taxonomy of 100 Exceptional Individuals. Routledge. s. 414. ISBN 978-1-136-23273-2. 
• Allon, Yoram; Cullen, Del; Patterson, Hannah (2001). Contemporary British and Irish film directors: a wallflower critical guide. Wallflower. s. 255. ISBN 9781903364222. 
• Caparrós Lera, José María (2001). El cine de fin de milenio (1999–2000) (på spansk). Ediciones Rialp. ISBN 978-84-321-3344-2. 
• Devine, Jeremy M. (1999). Vietnam at 24 Frames a Second: A Critical and Thematic Analysis of Over 400 Films about the Vietnam War. University of Texas Press. ISBN 978-0-292-71601-8. 
• Diller, Vivian (February 15, 2010). Face It: What Women Really Feel as Their Looks Change. Hay House, Inc. ISBN 978-1-4019-2781-3. 
• Ebert, Roger; Bordwell, David (2008). Awake in the Dark: The Best of Roger Ebert. University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-18200-1. 
• Ebert, Roger (October 2010). Awake in the Dark: The Best of Roger Ebert – Forty Years of Reviews, Essays, and Interviews. ReadHowYouWant.com. ISBN 978-1-4596-0597-8. 
• Eberwein, Robert (May 17, 2010). Acting for America: Movie Stars of the 1980s. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-5113-5. 
• Elliott, Peter; Manning, Ned; Saltau, Margaret; Surbey, Elizabeth (December 19, 2011). Drama Reloaded. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-18312-3. 
• Fisher, James (June 1, 2011). Historical Dictionary of Contemporary American Theater: 1930–2010. Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-7950-8. 
• Gussow, Mel (1998). Theatre on the Edge: New Visions, New Voices. Applause. ISBN 978-1-55783-311-2. 
• Haskell, Molly (May–June 2008). «Finding Herself: The Prime of Meryl Streep». Film Comment. Arkivert frå originalen March 9, 2009. 
• Hollinger, Karen (2006). «Chapter 4: 'Magic Meryl': Meryl Streep». The Actress: Hollywood Acting and the Female Star. New York: Routledge. ISBN 978-0-415-97792-0. OCLC 62281405. 
• Kidder, David S.; Oppenheim, Noah D. (October 14, 2008). The Intellectual Devotional Modern Culture: Revive Your Mind, Complete Your Education, and Converse Confidently with the Culturati. Rodale. ISBN 978-1-60529-793-4. 
• Lenburg, Jeff (May 1, 2001). Dustin Hoffman: Hollywood's Antihero. iUniverse. ISBN 978-0-595-18270-1. 
• Lloyd, Ann; Robinson, David (October 28, 1988). Seventy years at the movies. Crescent Books. s. 452. ISBN 978-0-517-66213-7. 
• Longworth, Karina (2013). Meryl Streep: Anatomy of an Actor. Phaidon Press. ISBN 978-0-7148-6669-7. 
• Louis Gates Jr., Henry (July 6, 2010). Faces of America: How 12 Extraordinary People Discovered their Pasts. NYU Press. ISBN 978-0-8147-3265-6. 
• Magill, Frank Northen (1995). Great lives from history: American women series. Salem Press. ISBN 978-0-89356-897-9. 
• McGilligan, Patrick (1999). Clint: The Life and Legend. London: Harper Collins. ISBN 978-0-00-638354-3. 
• Mitchell, Deborah C. (July 26, 2001). Diane Keaton: Artist and Icon. McFarland. ISBN 978-0-7864-1082-8. 
• Morency, Philip (2012). On the Aisle, Volume 2: Film Reviews by Philip Morency. Dorrance Publishing. ISBN 978-1-4349-7709-0. 
• Napoleon, Davi (1991). Chelsea on the Edge: The Adventures of an American Theater. Ames, Iowa: Iowa State University Press. ISBN 978-0-8138-1713-2. OCLC 23211514.  Includes discussion of Streep's performance in Robert Kalfin's production of Happy End at the Chelsea Theater and on Broadway
• Palmer, R. Barton; Bray, William Robert (December 5, 2013). Modern British Drama on Screen. Cambridge University Press. ISBN 978-1-107-00101-5. 
• Potts, Kimberly (September 1, 2011). George Clooney: The Last Great Movie Star Revised and Updated Edition. Applause Theatre & Cinema Books. ISBN 978-1-55783-915-2. 
• Pfaff, Eugene E.; Emerson, Mark (December 1, 1987). Meryl Streep: a critical biography. McFarland & Co. ISBN 978-0-89950-287-8. 
• Probst, Ernst (2012). Meryl Streep – Der Star auf der Bühne, der Leinwand und dem Bildschirm. GRIN Verlag. ISBN 978-3-656-19423-1. 
• Sterling, Mary E. (June 1, 1997). The 20th Century. Teacher Created Resources. ISBN 978-1-57690-100-7. 
• Waldo, Theo (July 2006). Celebrities and Their Culinary Creations: Autographed Photos, Biographies, Trivia, and Recipes. iUniverse. ISBN 978-0-595-39753-2. 
• Speed, F. Maurice; Wilson, James Cameron (1989). Film Review. W. H. Allen. ISBN 9781852271664. 

Bakgrunnsstoff

Commons har multimedium som gjeld: Meryl Streep