Norsk utanrikspolitisk institutt
Norsk Utanrikspolitisk Institutt (NUPI) vart oppretta av Stortinget i 1959, for «å bidra til auka innsikt i mellomfolkelege spørsmål ved å drive forsking og utgreiing, og ved å spreie informasjon om internasjonale forhold».[2] NUPI er eit uavhengig forskingsinstitutt som forskar på globale maktforhold, tryggingspolitikk, utviklingsspørsmål, internasjonal økonomi og andre forhold av interesse for norsk utanrikspolitikk.[3]
| Norsk utanrikspolitisk institutt | |||
 NUPI har lokale i C.J. Hambros plass 2 D. Foto: Hans-Petter Fjeld | |||
| Org.form | Organisasjonsledd | ||
|---|---|---|---|
| Org.nr. | 970955992 | ||
| Bransje | Forsking | ||
| Skipa | 1959 | ||
| Morselskap | Kunnskapsdepartementet | ||
| Hovudkontor | Oslo | ||
| Land | Noreg[1] | ||
| Nettstad | https://www.nupi.no/ | ||
Historie
endreMannskapet i NUPI var opphavleg ein styrar, ein instituttsekretær og ein sekretær.[4] Instituttet har tilhald i Oslo. Det fyrste tiåret flytta staben frå Victoria Terrasse, via Parkveien og Grønnegata til Bygdøy allé 3. På sistnemnde adresse hadde instituttet kontora sine i tjue år inntil trongen for meir plass tvinga fram flytting til Grønlandsleiret på Grønland i 1989. Etter fire år der flytta staben til dagens lokale på C.J. Hambros plass 2 D.
Eit seminar i oktober 1959 hadde nedsett ei arbeidsgruppe med den tentative tittelen ”Norsk selskap for Sovjetstudier”. Gruppa vart umiddelbart laust knytt til NUPI gjennom engasjementet til John Sanness i saka. Etter oppfordring frå Sanness[5] deltok også tenestemannen Bucher-Johannessen frå Utanriksdepartementet (UD) i dette arbeidet, mens han heldt fram i stillinga si i departementet. I samband med dette arbeidet prøvde ein å opprette et ”Service-kontor for opplysningar om sovjetisk næringsliv” som ”konsulent Hallaråker, som får løn av Forsvarsstaben” skulle leie. UD tilrådde sterkt arbeidet.[6] NUPI gjorde i denne samanheng eit poeng av utelukkande å arbeide med opne kjelder.[7] I eit internt notat[8] vart det tilrådd at utestasjonane ikkje oversendte fortruleg materiale til NUPI; ”Der arbeider nemleg personar av dei mest ymse politiske fargar i Instituttet”.
Organisasjon
endreFrå 2007 vert NUPI leidd av Jan Egeland, tidlegare visegeneralsekretær og naudhjelpskoordinator i FN. Sidan 1959 har instituttet hatt fylgjande direktørar: John Sanness, Johan Jørgen Holst, Kjell Skjelsbæk, Olav F. Knudsen og Sverre Lodgaard.[9] Instituttet har i dag fem forskingsavdelingar: Avdeling for internasjonal politikk, Avdeling for internasjonal økonomi, Avdeling for utviklingsstudiar, Avdeling for Russland og Eurasia og Avdeling for tryggleik og konfliktløysing. NUPI står redaksjonelt bak tidsskrifta Internasjonal Politikk, Nordisk Østforum, Forum for Development Studies og artikkelserien Hvor hender det? Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.
I 2009 hadde NUPI 73 årsverk.
Forskingsfelt
endreForskinga til NUPI dekkjer fylgjande temaområde:
- Norsk tryggingspolitikk, europeisk tryggleik og transatlantiske relasjonar
- Global styring, stormaktsrivalisering og statssystem
- Energi og geopolitikk
- Internasjonal handel og investeringar, teknologi og økonomisk vekst
- Utvikling, statsdanningar og tryggleik, fattigdom og korrupsjon
- Konflikt og fredsbygging
- Fleirnasjonale operasjonar og tryggleik
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Norsk utenrikspolitisk institutt» frå Wikipedia på bokmål, den 6. september 2010.
- Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:
- ↑ Norsk senter for forskningsdata, Forvaltningsdatabasen ID 25601, Wikidata Q7061260
- ↑ «NUPIs historie». NUPI. 3. januar 2022. Henta 16. februar 2023.
- ↑ «NUPI - Norsk utenrikspolitisk institutt». Regjeringen.no. Henta 16. februar 2023.
- ↑ Kilde til historieavsnittet et Anders C. Sjaastad ”Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009” I: Internasjonal Politikk 67 (4): 679–744.
- ↑ (Sanness til Lange 18. mars 1960)
- ↑ (Ålgård til KUF 2. mars 1961)
- ↑ (Notat: Samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Nic A. Fougner, 3. september 1962)
- ↑ (Notat 5. Politiske Kontors kontakter med Norsk Selskap for Sovjetstudier, forfattet av Per Vennemoe, 8. november 1963)
- ↑ Alle direktørane har vore knytte til Arbeidarpartiet, jf. Morgenbladet Kjetil Raknes: Akademisk opportunisme, 22.juni 2007 Arkivert 2007-09-27 ved Wayback Machine.
