Ronnie Lane
britisk musikar
Ronald Frederick «Ronnie» Lane (1. april 1946–4. juni 1997)[1] var ein engelsk musikar, låtskrivar og produsent som er mest kjend som bassgitarist og var grunnleggjande medlem i to kjende engelske rockeband: Small Faces (1965–69) og det påfølgjande Faces (1969–73).
| Ronnie Lane | |||
 Lane speler med bandet sitt Slim Chance i 1975 | |||
| Fødd | 1. april 1946 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Plaistow i Essex | ||
| Død | 4. juni 1997 (51 år) | ||
| Dødsstad | Trinidad i Colorado i USA | ||
| Fødenamn | Ronald Frederick Lane | ||
| Alias |
| ||
| Opphav | Storbritannia | ||
| Aktiv | 1964–1992 | ||
| Sjanger | |||
| Instrument |
| ||
| Tilknytte artistar | |||
| Plateselskap | |||
| Verka som |
| ||
Seinare samarbeidde Lane med andre musikarar, og leia sine eigne band, medan han heldt tett kontakt med dei tidlegare bandkollegaene. Seint i 1970-åra fekk han diagnosen multippel sklerose og fekk hjelp av fleire støttekonsertar og økonomiske bidrag frå vener, tidlegare bandkollegaer og fans. Etter å ha hatt sjukdommen i 21 år døydde han, 51 år gammal.[1]
For arbeidet sitt i Small Faces og Faces, vart Lane posthumt innlemma i Rock and Roll Hall of Fame i 2012.
Diskografi
endreSmall Faces
endre- Studioalbum
- Small Faces (1966)
- Small Faces (1967)
- Ogdens' Nut Gone Flake (1968)
Faces
endre- Studioalbum
- First Step (1970)
- Long Player (1971)
- A Nod Is as Good as a Wink... to a Blind Horse (1971)
- Ooh La La (1973)
Solodiskografi
endreStudioalbum
endre- Anymore for Anymore (1974) UK No. 48
- Ronnie Lane's Slim Chance (1974)
- One for the Road (1976)
- See Me (1979)
Konsertalbm
endre- You Never Can Tell (The BBC Sessions) (1997)
- Live in Austin (2000)
- Rocket 69 (konsert på tysk TV) (2001)
Samleplater
endre- Kuschty Rye (The Singles 1973–1980) (1997)
- Tin and Tambourine (1999)
- April Fool (1999)
- How Come (2001)
- Ain't No One Like (2003)
- Just For a Moment (2006)
- Ooh La La: An Island Harvest (2014)
Samarbeid
endre- Happy Birthday (med Pete Townshend) (1970)
- I Am (med Pete Townshend) (1972)
- Mahoney's Last Stand (med Ronnie Wood) (September 1976) Atlantic
- With Love (med Pete Townshend) (1976)
- Rough Mix (med Pete Townshend) (1977) US nr. 45 UK nr. 44
- The Legendary Majik Mijits (med Steve Marriott) (1980)
- Victory Gardens (1991) (med folkeduoen John & Mary)
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Ronnie Lane» frå Wikipedia på engelsk, den 29. mai 2018.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 «Faces' Ronnie Lane Dead at 51». Rolling Stone magazine. Rolling Stone magazine; Jann Wenner 2010. 5. juni 1997. Arkivert frå originalen 14. november 2017. Henta 29. mai 2018.