Sevilla er det kunstnariske, kulturelle og økonomiske senteret i det sørlege Spania. Han er regionshovudstad i Andalucía og i provinsen Sevilla. Byen ligg på sletta ved elva Guadalquivir, om lag 7 meter over havet. Innbyggjarane i byen vert kalla sevillanos (feminin form Sevillanas) eller Hispalenses. Byen har kring 700 000 innbyggjarar, men i storbyområdet bur det i underkant av 1,5 millionar menneske. Det gjer Sevilla til den fjerde største byen i Spania.

Sevilla
by
Flagg
Våpenskjold
Land  Spania
Region Andalucía
Provins Sevilla
Høgd m
Areal 140,8 km²
Folketal 687 488 (2024)
Grunnlagd 700–800-talet fvt.
Postnummer 41001–41080
Kart
Sevilla
37°23′19″N 5°59′44″W / 37.388611111111°N 5.9955555555556°W / 37.388611111111; -5.9955555555556
Wikimedia Commons: Seville

Byen var setet for Verdsutstillinga i 1929 og EXPO´92, som vart arrangert sommaren 1992.

To av dei betre fotballlaga i Spania finst i byen, Real Betis Balompié og Sevilla FC, begge spelar i den øvste spanske divisjonen.

Sevilla har tre bygningar på UNESCO si verdsarvliste: La Catedral, El Alcázar og El Archivo General de Indias. De tre bygningane ligg like nær kvarandre i sentrum av Sevilla.

Sørvest for byen ligg Morón flybase.

Historie

endre

Sevilla er meir enn 2000 år gammal. Dei forskjellige folkeslaga som har dominert byen i alle desse åra har gjeve byen ein særeigen atmosfæren med eit stort bevart historiske senter. Byen har vore mykje påverka av arabisk kultur, noko einkan sjå i dei mest kjende monumenta og stadane.

Byen vart i romartida kalla Hispalis. Den nærliggande romarbyen Italica er velbevart og gjev eit inntrykk av korleis Hispalis kan ha sett ut i den seinare romerske perioden. I Sevilla finst i dag restane etter ein romerske akvedukt.

Etter at vandalane og vestgotarane erobra den romerske provinsen Hispania Baetica på 400- og 500-talet, vart byen erobra av maurarane i 712 og fekk då namnet Išbīliya (إشبيلية), som det noverande namnet «Sevilla» kjem frå. Det var eit viktig senter i det muslimske Andalucía og var verande under muslimsk kontroll, under dynastia til umayyadane, almoravidane og almohadane før han fall til Fernando III i 1248. Byen har mange spor etter maurarane, mellom anna store delar av bymuren.

 
Sevilla på 1500-talet.
 
Plaza de España.
Foto: Berthold Werner

Etter reconquista utvikla byen seg vidare og det vart bygd fleire offentlege bygg, som kyrkjer. Mange av kyrkjene var i Mudéjar-stil. Seinare opplevde byen ei gullalder som førte mykje rikdom til byen. Dette kom av at Sevilla hadde monopol på handel med dei spanske områda i Den nye verda. Etter at Guadalquivir vart fylt med mudder vart det økonomiske nedgangstider i byen.

Den store pesten i Sevilla i 1649 tok livet av nesten halve byen og han kom seg ikkje skikkeleg på fote att før tidleg på 1800-talet.[1]

På 1800- og 1900-talet vart Sevilla industrialisert og folketalet voks.

Sevilla fall raskt for troppane til general Francisco Franco i byrjinga av den spanske borgarkrigen i 1936, sidan han var ein av dei første byane invasjonsstyrken frå Marokko kom til. Etter at byen først var erobra, auka motstanden i arbeidarklassen i byen ei stund, før sterke represaliar stoppa dette.[2][3]

Kjelder

endre

Bakgrunnsstoff

endre
  Reiseguide for Seville frå Wikivoyage
  Commons har multimedium som gjeld: Sevilla