Stoney
Stoney, også kalla nakota, nakoda, isga, og tidlegare Alberta Assiniboine, er eit språk i dakotagruppa i mississippidalspråka innafor siouxspråka.[1] Dakotaspråka utgjer eit dialektkontinuum som består av santee-sisseton (dakota), yankton-yanktonai (dakota), teton (lakota), assiniboine og stoney.[2]
Stoney Nakoda, nakota, isga | ||
Klassifisering | Siouxspråk Vestlege siouxspråk Mississippi Valley-siouxspråk Dakotaspråk | |
Talarar | Nakotafolk: Stoney | |
Bruk | ||
Stoneytalande i alt | 3 025 (2016) | |
Språkkodar | ||
ISO 639-3 | sto | |
Glottolog | ston1242
|
Stoney er den av dakotadialektane som skil seg mest frå dei andre.[3] Stoneyfolket er det einaste sioux-folket som bur berre i Canada,[2] og stoney blir snakka av fem ulike grupper i Alberta.[4][5]
Slektskap med assiniboine
endreDet næraste slektspråket til stoney er assiniboine.[6] Språka er ikkje innbyrdes forståelege. Stoney kan ha utvikla seg frå assiniboine, eller så kan både stoney og assiniboine ha utvikla seg frå eit felles opphavsspråk.[7][8]
Fonologi
endreFoneminventaret i Morley Stoney, i Morleyreservatet, er vist her:
Bilabial | Alveolar | Postalveolar | Palatal | Velar | Faryngeal | Glottal | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lukkelyd | ustemt | p | t | k | ||||
stemt | d | g | ||||||
Affrikat | ustemt | t͡ʃ | ||||||
stemt | d͡ʒ | |||||||
Frikativ | ustemt | s | ʃ | ħ | h | |||
stemt | z | ʒ | ʕ | |||||
Nasal | m | n | ||||||
Approksimant | w | j |
Fremre | Sentrale | Bakre | |
---|---|---|---|
Høge | i, ĩ | u, ũ | |
Midtre | e | o | |
Låge | a, ã |
Samanlikn dette med nakota snakka i Alexis-reservatet:
Bilabial | Dental | Palatal | Velar | Faryngal | Glottal | |
---|---|---|---|---|---|---|
Stops | p, pʰ, pʼ | t, tʰ, tʼ | k, kʰ, kʼ | ʔ | ||
Affrikatar | t͡ʃ, t͡ʃʰ, t͡ʃʼ | |||||
Frikativar | s, z | ʃ, ʒ | x, ɣ | h | ||
Nasalar | m | n | ||||
Glidelydar | w | j |
Fremre | Sentrale | Bakre | |
---|---|---|---|
Høg | i, ī, ĩ | u, ū, ũ | |
Midtre | e, ē, ẽ | o, ō, õ | |
Låg | a, ā, ã |
Skriftsystem
endrea | â | aa | b | c | c' | d | e | ê | ee | g | h | i | î | ii | j | k | k' | m | n | o | ô | oo | p | p' | r | s | sh | t | t' | u | û | uu | w | x | y | z | zh | ? |
Word Set (includes numbers)
endreNokre vanlege ord
endreein — wazhi
to — nûm
tre — yamnî
fire — ktusa
fem — zaptâ
mann — wîca
kvinne — wîyâ
sol — wa
måne — hâwi
vatn — mini
Fonologiske skilnader mellom stoney og andre dakotaspråk
endreTabellen viser skilnaden mellom stoney, assiniboine, og dei tre sioux-dialektane lakota, yankton-yanktonai og santee-sisseton.[13][14]
Sioux | Assiniboine | Stoney | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Lakota | Vestdakota | Austdakota | Omsetjing | ||||
Yanktonai | Yankton | Sisseton | Santee | ||||
Lakȟóta | Dakȟóta | Dakhóta | Nakhóta | Nakhóda | sjølvnamn | ||
lowáŋ | dowáŋ | dowáŋ | nowáŋ | å synge | |||
ló | dó | dó | nó | stadfesting | |||
čísčila | čísčina | čístina | čúsina | čúsin | liten | ||
hokšíla | hokšína | hokšína | hokšída | hokšína | hokšín | gut | |
gnayáŋ | gnayáŋ | knayáŋ | hnayáŋ | knayáŋ | hna | overtyde | |
glépa | gdépa | kdépa | hdépa | knépa | hnéba | kaste opp | |
kigná | kigná | kikná | kihná | kikná | gihná | trøyste | |
slayá | sdayá | sdayá | snayá | snayá | smøre | ||
wičháša | wičháša | wičhášta | wičhášta | wičhá | mann | ||
kibléza | kibdéza | kibdéza | kimnéza | gimnéza | bli edru | ||
yatkáŋ | yatkáŋ | yatkáŋ | yatkáŋ | yatkáŋ | drikke | ||
hé | hé | hé | žé | žé | at |
Kjelder
endre- ↑ Parks, Douglas R.; Rankin, Robert L. (2001). «Siouan languages». I DeMaille, Raymond J.; Sturtevant, William C. Handbook of North American Indians, Volume 13: Plains. Washington, D.C.: Smithsonian Institution. s. 94–114.
- ↑ 2,0 2,1 Parks, Douglas R.; DeMallie, Raymond J. (1992). «Sioux, Assiniboine, and Stoney Dialects: A Classification». Anthropological Linguistics 34 (1/4): 233–255. JSTOR 30028376.
- ↑ Taylor, Alan R. (1981). «Variation in Canadian Assiniboine». Siouan and Caddoan Linguistics Newsletter.
- ↑ Andersen, Raoul R. (1968). An inquiry into the political and economic structures of the Alexis band of Wood Stoney Indians, 1880-1964. Columbia: University of Missouri PhD dissertation.
- ↑ Taylor, Alan R. (1981). «Variation in Canadian Assiniboine». Siouan and Caddoan Linguistics Newsletter.
- ↑ DeMallie, Raymond; Miller, David Reed (2001). «Assiniboine». I DeMaille, Raymond J.; Sturtevant, William C. Handbook of North American Indians, Volume 13: Plains. Washington, D.C.: Smithsonian Institution. s. 572–595.
- ↑ Cook, Eung-Do; Owens, Camille C. (1991). «Conservative and innovative features in Alexis Stoney». Papers from the American Indian Languages Conferences Held at the University of California, Santa Cruz, July and August 1991.: 135–146.
- ↑ Erdman, Corrie Lee Rhyasen (1997). Stress in Stoney. Calgary: University of Calgary MA thesis.
- ↑ Bellam, Ernest Jay (1975). Studies in Stoney phonology and morphology. Calgary: University of Calgary MA thesis.
- ↑ Bellam, Ernest Jay (1975). Studies in Stoney phonology and morphology. Calgary: University of Calgary MA thesis.
- ↑ Erdman, Corrie Lee Rhyasen (1997). Stress in Stoney. Calgary: University of Calgary MA thesis.
- ↑ Erdman, Corrie Lee Rhyasen (1997). Stress in Stoney. Calgary: University of Calgary MA thesis.
- ↑ Ullrich, Jan (2008). New Lakota Dictionary (Incorporating the Dakota Dialects of Yankton-Yanktonai and Santee-Sisseton). Lakota Language Consortium. s. 4. ISBN 978-0-9761082-9-0. To be precise, Ullrich states that Stoney "is completely unintelligible to Lakota and Dakota speakers", while Assiniboine is not comprehensible to them, "unless they have been exposed to it extensively" (p. 2).
- ↑ Parks, Douglas R.; DeMallie, Raymond J. (1992). «Sioux, Assiniboine, and Stoney Dialects: A Classification». Anthropological Linguistics 34 (1/4): 233–255. JSTOR 30028376.