Tristão da Cunha

Tristão da Cunha[a] (kring 1460–kring 1540) var ein portugisisk oppdagar og marinekommandant. I 1514 fungerte han som ambassadør frå kong Manuel I av Portugal til Vatikanet, der han leidde ein luksuriøs deputasjon til Roma der han viste paven dei nye erobringane frå Portugal. Han blei seinare medlem av det portugisiske kongelege rådet.

Tristão da Cunha

Fødd1460
Lisboa
Død1540
Kongedømet Portugal
TittelViceroy of the Portuguese Provinces of India
LandKongedømet Portugal
FarNuno da Cunha, o Velho
BarnNuno da Cunha

Reisa i 1506 endre

Cunha var fødd i Portugal kring 1460. Han blei utnemnd som den første visekongen i portugisisk India i 1504, men kunne ikkje ta denne stillinga på grunn av mellombels svekka syn.

I 1506 blei han utnemnd til leiar for ein flåte på 15 skip som blei sendt til austkysten av Afrika og India. Fetteren hans, Afonso de Albuquerque, var ansvarleg for ein skvadron på fem fartøy i denne flåten. Dei kom seinare bort frå konvoien. Oppgåva deira var å erobra Sokotra-øya og bygga ei festning der i håp om å stenga handelen i Raudehavet. Dei segla saman før dei nådde Mosambik. I Mosambikkanalen fann dei igjen João da Nova.[1] Han hadde stranda medan han var på veg tilbake frå India. Dei redda han og skipet Flor do Mar, som slutta seg til flåten. Etter ei rekke vellykka angrep på arabiske byar på austkysten av Afrika, drog dei til Sokotra.[2]

På denne reisa oppdaga Tristão da Cunha ei gruppe folketomme øyar i det sørlege Atlanterhavet, om lag 2 816 km frå Sør-Afrika. Sjølv om grov sjø hindra han frå å gå i land, kalla han den største øya opp etter seg, Ilha de Tristão da Cunha, som seinare blei til Tristan da Cunha. Etter å ha oppdaga Tristan da Cunha-øyene landa da Cunha på Madagaskar. Han vitja seinare Mosambik. Under besøket sitt til Brava (der han freista å redusera arabisk integrasjon i det ajuranske riket).  Han blei alvorleg såra, og innsåg nederlaget. Tristão følgde rådet han fekk og segla til Sokotra i staden for å erobra øya.[3]

Han markerte seg òg i India i ulike hendingar, som til dømes omleiringa av Cannanore. Den portugisiske garnisonen var på randa av å bli overvelda den 27. august då ein flåte leia av Tristão da Cunhas frå Sokotra dukka opp og frigjorde dei med 300 mann.[4]

 
Elefanten Hanno med elefantføraren sin (mahot) frå 1575

Deputasjonen til Roma, pave Leo X endre

Etter å ha vendt tilbake til Europa blei Tristão då Cunnhas send som ambassadør frå kong Manuel til pave Leo X i 1514 for å presentera dei nye erobringane frå det portugisiske imperiet for han.[5] Den store, luksuriøse deputasjonen med eit hundre og førti personar reiste via Alicante og Mallorca, og kom til Roma i slutten av februar. Dei gjekk gjennom gatene i Roma den 12. mars 1514 i ein ekstravagant prosesjon med eksotiske dyr og indisk rikdom, med mange kledde i «indiske klede». Prosesjonen omfatta ein elefant som heitte «Hanno» som var ei gåve til paven, og dessutan 42 andre dyr, inkludert to leopardar, pantar, nokre papegøyar, kalkunar og sjeldne indiske hestar. Hanno bar på ei plattform av sølv med eit skrin med gåvene til kongen, mellom dei vestar broderte med perler og edelsteinar, og myntar av gull laga for høvet.

Paven tok imot prosesjonen i Castel Sant ' Angelo. Elefanten knelte tre gonger for paven. Deretter gav den indiske elefantføraren hans han ei bøtte med vatn som han spruta med snabelen over dei samla med kardinalane.

 
Dürers nashorn, tresnitt 1515

Den 29. april 1514 hadde portugisarane gjeve frå seg alle gåvene sine, og dei fekk ein bulle signert av paven som sende tilbake rike gåver til kong Manuel. Kongen svarte med ein båt full av krydder og seinare, eit indisk nashorn. Nashornet blei avbilda av Albrecht Dürer i det kjende tresnittet Nashornet i 1515.

Sjølv om Tristão da Cunha aldri overtok stillinga som visekonge av India, blei sonen hans, Nuno da Cunha, den 9. guvernøren i Portugisisk India i 1529.

Grava til Tristão da Cunha ligg i Encarnação-kyrkja i Olhalvo (nær Alenquer).

Merknadar endre

  1. nokre gonger feilstava som Tristão d'Acunha; portugisisk uttale (IPA) [tɾiʃˈtɐw ðɐ ˈkuɲɐ]

Kjelder endre

  1. Diogo gjøre Couto, "Décadas da Ásia", década X, livro
  2. Albuquerque, Braz de (1774).
  3. Boken av Duarte Barbosa - Side 30
  4. Grunnlaget for den portugisiske imperiet, 1415-1580 av Bailey Wallys Diffie, s.233
  5. Sanjay Subrahmanyam, "Karriere og Legenden om Vasco Da Gama", s. 269, Cambridge University Press, 1998 ISBN 0-521-64629-4