Wikipedia

Vadefuglar

Vadefuglar er ei nemning som vert nytta for fuglane i ordenen Charadriiformes som ikkje er marine sjøfuglar med symjeføter. Sistnemnte er joar, måsar, terner, saksenebb og alkefuglar. Dessutan brakksvaler og krabbeetar som har likskap med vadefuglar, men er nært relatert til sjøfuglar.

Vadefuglar
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Klasse: Fuglar Aves
Sandsnipe Calidris pusilla

Det står då att over 200 artar av Charadriiformes som er knytte til våtmark eller kystnære miljø, desse har samnemninga vadefuglar. Mange med habitat arktiske og tempererte område er typiske trekkfuglar, medan tropiske fuglar ofte er standfuglar eller flytter berre etter mønstre i nedbørsvariasjon. Nokon av dei arktiske artane, slik som dvergsnipe er blant trekkfuglane med lengste trekkrute, dei oppheld seg på den sørlege halvkula utanom hekkesesongen.

Dei fleste vadefuglane et små virvellause dyr som dei plukkar opp av leire, anna laus masse av jord eller biologisk materiale. Ulike nebblengder på desse artane gjer at dei kan beite i felles habitat, utan å direkte konkurrere om maten, spesielt på kysten. Mange vadarar har følsame nebbspissar som gjer dei i stand til å oppdage byttedyr som er skjult i mudder eller mjuk jord. Nokon større artar, spesielt dei som er tilpassa tørrare habitat vil ta større byttedyr som insekt og små krypdyr.

Den minste medlemmen av denne gruppa er pygmésnipe, små vaksne kan vege så lite som 15,5 gram og måler berre litt over 13 cm. Den største arten kan vere austspove, ca 63 cm og 860 gram, men kysttriel er den tyngste på ca. 1 kg.

Etter nyare studiar (Ericson et al., 2003; Paton et al., 2003; Thomas et al., 2004a, b; van Tuinen et al., 2004; Paton & Baker, 2006), kan vadefuglar deles inn slik:

  • Underorden Scolopaci
    • Snipefamilien Scolopacidae: sniper, sandsniper, symjesniper og andre

Inndeling av underordenar er omstridt.

Kjelder

endre
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Vadefuglar&oldid=3560770»