Alon Shvut (hebraisk skrift אַלּוֹן שְׁבוּת) er ei israelsk busetjing som ligg sørvest for Jerusalem, ein kilometer nordaust for Kfar Etzion, på den okkuperte Vestbreidda. Han vart grunnlagd i juni 1970 i hjartet av Etzion-blokka og vart prototypen for jødiske busetjingar i regionen.[2] Han er underlagt Gush Etzion regionale kommune og er nabobusetjing til Neve Daniel, Elazar og Efrat.[3] I 2010 budde det 700 familiar i Alon Shvut.[4] Det internasjonale samfunnet reknar israelske busetjingar i Vestbreidda ulovlege i følgje folkeretten, medan dei israelske styresmaktene hevdar dei har retten på si side.[5]

Alon Shvut
אַלּוֹן שְׁבוּת, Allon Shevut
landsby
Namneopphav: Oak of return
Land  Palestina
Region Vestbreidda
Distrikt Judea- og Samaria-området
Kommune Gush Etzion
Koordinatar 31°39′17″N 35°7′40″E / 31.65472°N 35.12778°E / 31.65472; 35.12778
Folketal 3 066  (2012)[1]
Grunnlagd 1970
Kart
Alon Shvut
31°39′17″N 35°07′40″E / 31.654722222222°N 35.127777777778°E / 31.654722222222; 35.127777777778
Wikimedia Commons: Alon Shvut

Etymologi endre

Alon Shvut tyder «tilbakekomst-eika», og er ein referanse til at jødane kom tilbake etter å ha blitt drive bort frå Gush Etzion av den arabiske legionen frå Jordan i 1948 etter Kfar Etzion-massakren.[6][7][8] Den 700 år gamle Kermes-eika (Quercus calliprinos)[9] er heilag for arabarane, med namnet Ballutet el Yerzeh (Yerzeh-eika).[10][11][12] Han er godt synleg i Gush Etzion og vart kjend som «den einsame eika». Busetjinga vart grunnlagd like ved eika, som er rekna som eit symbol på fornying og framhald. Eika er med i kommunevåpenet.[12]

Historie endre

Alon Shvut ligg på staden der slaget ved Beth Zechariah vart utkjempa mellom makkabearane og selevkidane etter at selevkidane leid nederlag i Jerusalem. Den antikke byen Beth Zechariah, nord i Judea, er identifisert som ruinane av Khirbet Zechariah, mindre enn ein kilometer nord for Alon Shvut. Han vart rekna som det nærmaste området til Jerusalem der makkabearane kunne utnytte topografien til å blokkere den nordlege framrykkinga til selevkidane, etter at makkabearane tapte slaget ved Beth Zur.[13]

Alon Shvut ligg ved den eldgamle vegen til Jerusalem, som er markert med romerske milepålar. Ein har funne mange mikvehar i åsane kring området, som ein trur har blitt brukt av pilegrimar på veg til tempelet i Jerusalem.[14][15]

Busetjinga Alon Shvut var planlagt av Moshe Moskovic, som hadde vore medlem av busetjinga Masu'ot Yitzhak i Etzion-blokka før 1948. Hæren inviterte han attende til området like etter seksdagarskrigen. Han sette i gang planar om å rekonstruere Gush Etzion som eit regionssenter.[16] Dei første nybyggjarane flytta inn 25. juni 1970, og ein offisiell grunnleggingsseremoni vart halden den 5. juli.[17]

Geografi endre

Alon Shuvut ligg nord i Judeafjella kring 950 meter over havet og har relativt kjølige og tørre somrar. Vintrane er milde, med ein del regn og litt snø kvart år.

Kjelder endre

  1. «Locality File» (XLS). Israelsk statistisk sentralbyrå. 2012. Henta May 13, 2014. 
  2. Katz, Yosef (1998). Between Jerusalem and Hebron: Jewish Settlement i Pre-State Period. Tel Aviv: Bar Ilan University Press. s. 274. ISBN 965-226-195-5. Henta 3. desember 2011. 
  3. «Welcome to Elazar». Elazar website. Elazar. Arkivert frå originalen 12. november 2011. Henta 3. desember 2011. 
  4. «Nefesh B'Nefesh Community Guide for Alon Shvut». Nbn.org.il. Henta 20. april 2012. 
  5. «The Geneva Convention». BBC News. 10. desember 2009. Henta 27. november 2010. 
  6. Goshen-Gottstein, Esther R. (2002). Surviving widowhood. Jerusalem: Gefen Publishing House. s. 9–10. ISBN 965-229-287-7. Henta 17. november 2011. 
  7. Peter Abelow. «On and Off the Beaten Track in … Gush Etzion». Jewish Action Online. Henta 13. november 2011. 
  8. Batsheva Pomerantz. «Gush Etzion – Inspiration from the lone oak». Jerusalem Post. Henta 13. november 2011. 
  9. «Trips on the Trail of Trees». Israel Ministry of Jordbruk. Henta 17. november 2011. 
  10. Claude Reignier Conder and H.H. Kitchener (1881). Edward Henry Palmer, red. The Survey of Western Palestine. Palestine Exploration Fund. s. 388. 
  11. «The Palestine Exploration Fund Maps». Tile 21: The Digital Archaeological Atlas of the Holy Land. Arkivert frå originalen 9. februar 2012. Henta 17. november 2011. 
  12. 12,0 12,1 העץ הבודד Arkivert 2011-09-30 ved Wayback Machine. Kfar Etzion website
  13. Bezalel Bar-Kochva (1989). Judas Makkabeus: The Jewish Struggle Against the selevkidane. Cambridge University Press. s. 310–311. 
  14. Katznelson, Natalya (2006). «Early romersk Glass Vessels from Judea». AIHV Annales of the 17th Congress (Antwerp University Press) 8: 167. Henta 8. november 2011. 
  15. Goren-Rosen, Y. (1999). «The glass vessels from the miqveh nær Alon Shevut». Atiqot (Israel Antiquities Authority) 38: 85–90. ISSN 0792-8424. Henta 8. november 2011. 
  16. Esther R. Goshen-Gottstein, Surviving widowhood, Gefen Publishing House Ltd, 2002 s.5
  17. Gorenberg, s.401 n.75