Becquerelitt
Becquerelitt er eit gult, sekundært uranmineral med formel Ca(UO2)6O4(OH)6·8(H2O).
Becquerelitt | |||
Becquerelitt-krystallar med uranophane nåler frå den gamle Shinkolobwe-gruva | |||
Generelt | |||
---|---|---|---|
Kategori | Oksydmineral | ||
Kjemisk formel | Ca(UO2)6O4(OH)6·8(H2O) | ||
Strunz-klassifisering | 04.GB.10 | ||
Krystallsymmetri | Ortorombisk pyramidal H-M-symbol: (mm2) Romgruppe: Pn21a | ||
Einingscelle | a = 13.8378 Å, b = 12.3781 Å, c = 14.9238 Å; Z=4 | ||
Identifikasjon | |||
Farge | Ravgul, gyllen til sitrongul, guloransje, brungul | ||
Krystallform | Søyleforma prismatisk stripete krystallar som syner pseudoheksagonale kontur; belegg og finkorna samlingar | ||
Krystallsystem | Ortorombisk | ||
Kløyv | perfekt på {001}; uperfekt på {101}, {010} og {110} | ||
Fastleik | Sprø | ||
Mohs hardleiksskala | 2.5 | ||
Glans | Diamantaktig til feittete | ||
Strekfarge | Gul | ||
Transparens | Gjennomsiktig | ||
Spesifikk vekt | 5.09 - 5.2 | ||
Optiske eigenskapar | |||
Optiske eigenskapar | Toaksa (-) | ||
Brytingsindeks | nα = 1.725 - 1.735 nβ = 1.815 - 1.825 nγ = 1.825 - 1.830 | ||
Dobbeltbryting | δ = 0.100 | ||
Pleokroisme | X = fargelaus til bleik gul, Y = Z = gul til deep gul | ||
2V-vinkel | Målt: 32° | ||
Andre eigenskapar | Radioaktiv | ||
Kjelder | [1][2][3] |
Det vart kalla opp etter den franske fysikaren Antoine Henri Becquerel (1852–1908), som oppdaga radioaktivitet i 1896. Becquerelitt inneheld kring 70% uran og er hovudsakleg utvunne i Kasolo i Zaire.
Det er funne i små mengder i Troms.
Kjelder
endre- Becquerelitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014 frå http://snl.no/becquerelitt.