Brașov

Brașov (braˈʃov; ungarsk Brassó; tysk Kronstadt; latinsk: Brassovia eller Corona) er ein by i Romania og hovudstaden i Brașov fylke. Han har om lag 250 000 innbyggjarar og er den åttande største byen i etter București, Cluj-Napoca, Timișoara, Iași, Craiova, Constanța og Galați.

Brașov

Brașov sett frå toppen av fjellet Tâmpa


Flagget til Brașov	Byvåpenet til Brașov

Plassering

Styresmakter

Land

Romania

Fylke

Brașov

Grunnlagd

1408

Borgarmeister

George Scripcaru

Geografi

Flatevidd
- By
- Storbyområde

267,2 km²
1368.5 km²

Innbyggjarar^[1]
- Totalt (2021)
- folketettleik
- Storbyområde

237 589
889,2 /km²
412 076

Koordinatar

45°40′0″N 25°37′0″E / 45.66667°N 25.61667°E

Høgd over havet

600 moh.

Tidssone
- Ved sommartid

EET (UTC+2)
EEST (UTC+3)

Diverse annan informasjon

Postnummer

RO-500000

Retningsnummer (tlf)

+40 02 68

Bilnummer

BV

Nettstad: www.brasovcity.ro

Brașov ligg sentralt i landet, om lag 166 km frå București. Han er omgjeve av Dei sørlege Karpatane og er ein del av regionen Transilvania.

Historie

Rådhusplassen i september 2003

Byen vart grunnlagd under namnet Corona (Kronstadt) av ordensbrørne frå Den tyske riddarordenen på byrjinga av 1200-talet, som søraustlegaste tyske by i Siebenbürgen. I 1225 måtte ordensbrørne forlate byen og slo seg ned i Baltikum. Byen var gjennom mange hundreår det kulturelle, andelege og religiøse sentrum for siebenbürgen-saksarane, den tyske folkegruppa i Siebenbürgen, som hadde slått seg ned i området på 1200-talet og utgjorde majoriteten i byen fram til 1800-talet. Byen er òg ein av dei sju festningsbyane som gav namn til Siebenbürgen. På 1200- og 1300-talet gjekk tatarar og tyrkarar stadig til åtak på byen. Så seint som på 1600-talet var byen og regionen gjennom plasseringa si ved grensa til Det osmanske riket. Byen og regionen høyrte sidan mellomalderen til Kongedømet Ungarn og dermed det habsburgske riket (seinare Austerrike-Ungarn). Sidan Trianontraktaten i 1920 har byen vore ein del av Romania. Mellom 1951 og 1961 vart byen kalla Orașul Stalin etter Josef Stalin av det sovjetinnsette kommunistregimet. I 1989 var byen ein av dei første der folk gjorde opprør mot kommunistdiktaturet under den rumenske revolusjonen. I dei siste tiåra har byen hatt ein rumensk majoritet. Det bur derimot framleis ein del ungararar der. Den tyske folkesetnaden har derimot nesten heilt forsvunne på grunn av bortdriving etter den andre verdskrigen og seinare utvandring. I dag er det om lag 1400 tyskarar att i byen.

Attraksjonar

Bran slott - bygd av Den tyske riddarordenen og inspirasjonskjelde for Bram Stoker sin Dracula.
Biserica Neagră - «den svarte kyrkja», ei mellomalderkyrkje frå 1383 (gjenoppbygd i 1477).

Busetnader

Kommunen Brașov (mørkraudt) og storbyområdet (lysraudt) innanfor Brașov fylke

Brașov er ein municipiu (større bykommune) med desse busetnadane:

Busetnad	Folketal 2011^[2]	Folketal 2021^[1]
Brașov	252 814	237 315
Poiana Brașov	386	274

Storbyområde

Storbyområdet til Brașov omfattar Brașov og 17 andre kommunar, med eit samla folketal på 412 076.^[3]^[4]

Kommune		Folketal 2021^[1]
Brașov	municipiu	237 589
Codlea	municipiu	20 534
Săcele	municipiu	30 920
Ghimbav	oraș	7 208
Predeal	oraș	4 020
Râșnov	oraș	15 920
Zărnești	oraș	21 624
Bod	comună	5 097
Budila	comună	4 926
Cristian	comună	5 292
Crisbav	comună	2 592
Feldioara	comună	6 311
Hălchiu	comună	4 560
Hărman	comună	7 152
Prejmer	comună	8 647
Sânpetru	comună	11 794
Tărlungeni	comună	12 067
Vulcan	comună	4 823
Total		412 076

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Brașov» frå Wikipedia på engelsk, og «Brașov» frå Wikipedia på bokmål den 9. juli 2008.

Referansar

↑ ^1,0 ^1,1 ^1,2 «Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) (Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))». Institutul Național de Statistică (Det nasjonale instituttet for statistikk). 1. desember 2021. Henta 20. september 2023.
↑ «Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar')». Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk'). 31. oktober 2011. Henta 23. april 2022.
↑ «Membrii AMB». Zona Metropolitană Brașov. Henta 15. februar 2023.
↑ «Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România (Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)». Libertatea. 22. mai 2020. Henta 27. oktober 2022.

Bakgrunnsstoff

Virtuell rundtur gjennom Brașov Arkivert 2007-04-29 ved Wayback Machine.
Memorial Museum «Muresianus’ House» Arkivert 2007-04-10 ved Wayback Machine. (engelsk)
Brasov visitor Arkivert 2015-10-15 ved Wayback Machine. (engelsk-språkleg magasin)

[rpl2021-1] 1,0 ^1,1 ^1,2 «Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) (Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))». Institutul Național de Statistică (Det nasjonale instituttet for statistikk). 1. desember 2021. Henta 20. september 2023.

[rpl2011-2] «Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar')». Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk'). 31. oktober 2011. Henta 23. april 2022.

[zona-3] «Membrii AMB». Zona Metropolitană Brașov. Henta 15. februar 2023.

[zona_noi-4] «Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România (Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)». Libertatea. 22. mai 2020. Henta 27. oktober 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]