Carmine Appice
Carmine Appice (fødd 15. desember 1946) er ein amerikansk rocketrommeslagar med italiensk bakgrunn. Han fekk opplæring i klassisk musikk og var påverka av jazztrommeslagarane Buddy Rich og Gene Krupa. Appice er mest kjend for å ha spelt med Vanilla Fudge, Cactus og powertrioen Beck, Bogert & Appice.
| Carmine Appice | |||
 | |||
| Fødd | 15. desember 1946 Brooklyn i New York USA | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Staten Island | ||
| Opphav | USA | ||
| Aktiv | 1966 til i dag | ||
| Sjanger | Hardrock, psykedelisk rock, bluesrock, heavy metal, glam-metal | ||
| Instrument | Trommer, perkusjon, vokal | ||
| Tilknytte artistar | Carmine Appice's Gitar Zeus, Ted Nugent, Pink Floyd, Vanilla Fudge, Cactus, Beck, Bogert & Appice, DNA, King Kobra, Blue Murder, Mother's Army, Travers & Appice, KGB, Ozzy Osbourne, Rod Stewart, Pappo, Paul Stanley, Marty Friedman, DBA | ||
| Plateselskap | Atlantic, Atco, Epic, Repertoire | ||
| Verka som | Musikar, låtskrivar | ||
Appice er kjend som ein underhaldar der han kastar trommestikkene i lufta medan han speler og mange virvlar. Han vert rekna som ein av dei største showmennene i rocken[1] og var den første rocketrommisen som organiserte trommeopplæring på universitet, teater og trommebutikkar. Han skal ha inspirert trommeslagarar som John Bonham, Cozy Powell, Ian Paice, Dave Knepp, Nicko McBrain, Joey Kramer, Bill Ward, Roger Meddows-Taylor, Phil Collins, Neil Peart, Tommy Lee, Dave Lombardo, Richard Christy, David Kinkade, Ray Mehlbaum, Robb Reiner og Eric Singer.
Den bestseljande trommeopplæringsboka The Realistic Rock Drum Method[2] kom ut i 1972 og har sidan vorte revidert og gjeve ut på nytt som The Ultimate Realistic Rock Drum Method.[3]
Diskografi
endreAlbum
endreCarmine Appice
- Carmine Appice (1981)
- Carmine Appice's Gitar Zeus (1995)
- Carmine Appice's Gitar Zeus II (2001)
- Carmine Appice's Gitar Zeus: Conquering Heroes (dobbel-CD) (2009)
- Vanilla Fudge (1967)
- The Beat Goes On (1968)
- Renaissance (1968)
- Near the Beginning (1969)
- Rock & Roll (1970)
- Mystery (1984)
- Cactus (1970)
- One Way...Or Another (1971)
- Restrictions (1971)
- 'Ot 'N' Sweaty (1972)
- Cactus V (2006)
- Beck, Bogert & Appice (1973)
- Live in Japan (1974)
- Tabernakel (1974)[4]
KGB
- KGB (1976)
- Motion (1976)
- Paul Stanley (1978)
- Nugent (1982)
DNA
- Party Tested (1983)[5]
- Ready to Strike (1985)
- Thrill of a Lifetime (1986)
- King Kobra III (1988)
- Hollywood Trash (2001)
- Blue Murder (1989)
- Nothin' But Trouble (1993)
Mothers Army
- Mothers Army (1993)
- Caso Cerrado (1995)
- True Obsessions (1996)
Travers & Appice[6] (as duet with Pat Travers)
- It Takes A Lot Of Balls (2004)
- Live At The House Of Blues (2005)
- Bazooka (2006)
- «Dogs Of War» frå A Momentary Lapse of Reason (1987)[7]
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Carmine Appice» frå Wikipedia på engelsk, den 24. februar 2011.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ «Carmine Appice's SLAMM!!! "Stomp on Steroids"». upcoming.yahoo.com. Arkivert frå originalen 15. februar 2010. Henta 24. februar 2011.
- ↑ Appice, Carmine. The Realistic Drum Method. Alfred Publishing Co. Inc 1995.
- ↑ Appice, Carmine. The Ultimate Realistic Drum Method. Warner Brothers Publishers 2000.
- ↑ Eder, Bruce. «Jan Akkerman, Tabernakel». allmusic.com. Henta 15. februar 2009.
- ↑ «Party Tested». allmusic.com. Henta 15. februar 2009.
- ↑ Eduardo Rivadavia. «Travers og Appice». allmusic.com. Henta 15. februar 2009.
- ↑ Newsom, Jim. «Momentray Lapse of Reason». allmusic.com. Henta 24. februar 2011.